Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble inngått mellom myndighetene og en samlet matbransje i juni 2017. Målet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål. Et regjerings oppnevnt Matsvinnutvalg leverte 3.1.24 en rapport med anbefalinger til nye og forsterkede tiltak for å nå halveringsmålet. Et av anbefalte tiltak er standardisert og økt datadeling i verdikjeden. STAND har utarbeidet denne standarden på oppdrag fra Matsvinnutvalget.
Standarden definerer format og utvekslingsfrekvens for innkjøpsprognoser fra grossist til leverandør i dagligvarebransjen. Formålet med standarden er å bidra til betydelig reduksjon av matsvinn, men også effektivisering av vare- og informasjonsflyten i bransjen. Videre har standarden kontinuerlig forbedring som siktemål. Det skal skje gjennom utveksling av definerte KPI-er og gjennom strukturert bilateral dialog.
For å oppnå disse målene forutsettes det også at leverandørene er i stand til å sende ordrebekreftelser med god kvalitet til grossistene. Med dette menes ordrebekreftelse ned på varelinjenivå og at det oppgitte volum/antall produkter kan leveres til ønsket leveringstidspunkt. Se delprosess Bekrefte ordre i STAND.
Når det gjelder utveksling av andre type opplysninger mellom grossist og leverandør, kan f.eks. grossistens salg til butikk, POS data i butikk og lagerbeholdninger utveksles. Denne type utvekslinger avtales og gjennomføres bilateralt.
Tidshorisont for innkjøpsprognosene: Med tidshorisont menes tidsrommet fram til datoen som grossist henter varene hos leverandør (ex works).
Del A Prognosehorisonten er 13 uker fram i tid. Det skal oppgis innkjøpsprognose fra grossist til leverandør for hver enkelt uke. Den oppgis som sum på ukenivå.
Del B For kommende tre uker, dvs.: U-1, U-2 og U-3 skal innkjøpsprognoser oppgis pr. dag.
Innkjøpsprognosene som grossist sender til leverandør, omfatter:
c) Sesongprodukter. Sesongprodukter defineres i STAND som «et produkt som selges i en tidsavgrenset periode relatert til mellom avtalepartene definert sesong». Det skilles her på sesongprodukter og avtalesalg.
Sesongprodukter kjennetegnes ved at de bestilles fra grossist og leveres fra leverandør fortløpende gjennom sesongen. Sesongprodukter inngår i den normale innkjøpsprognosen fra grossist til leverandør.
Avtalesalg kjennetegnes ved at det for hvert enkelt produkt inngås en avtale mellom grossist og leverandør. For avtalesalg låses det et volum av produktet som leverandør skal levere til grossist. Leverandørene har ikke behov for innkjøpsprognoser for avtalesalg. Men siden det ikke er sendt en ordre fra grossist til leverandør, vil avtalesalget for dette produktet komme som en del av innkjøpsprognosen som grossist sender til leverandør. Leverandør vil da se bort fra innkjøpsprognosen for disse produktene.
Utvekslingsfrekvens for innkjøpsprognosene er ukentlig. Hyppigere utvekslingsfrekvens kan avtales bilateralt for U-1, U-2 og U-3.
Innkjøpsprognoser fra grossist til leverandør sendes i filformatet Excel fra grossist til leverandør. Filene sendes på e-post. Det er ikke behov for eksplisitt identifikasjon av grossist og leverandør i disse e-postene. E-postene sendes fra/til e-post-adresser som man på forhånd er blitt enige om.
a) Fil A inneholder innkjøpsprognoser pr. uke for uke 1 – 13.
Kolonnetekster er EPD nummer, varetekst, antall enheter for ukenummer (år + kalenderuke).
b) Fil B inneholder innkjøpsprognoser pr. dag for de tre neste ukene (U–1, U–2 og U–3).
Kolonnetekster er EPD nummer, varetekst, antall enheter for dag som grossist henter hos leverandør
Innholdet i Excel-arkene angis på følgende måte.
EPD-nummer (fil A og fil B) identifiserer bestillingsenhet (D-pak) fra grossist til leverandør. Se EPD-basen som driftes av Tradesolution. Her er EPD-nummer definert med 8 siffer.
Produktnavn/beskrivelse. Vi anbefaler å benytte samme beskrivelse som er registrert i EPD-basen. Lengden er på inntil 30 alfanumeriske tegn.
Antall enheter pr. uke. Med dette menes antall bestillingsenheter (D-pak), dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Her registreres det antall enheter av EPD-nummer i innkjøpsprognosen for uke 1 – 13. Ukenummer angis med «år-ukenummer» i formatet «åååå-uu» fra uke 1 til 13. Det er avsatt 13 kolonner.
Antall enheter pr. dag. Med dette menes antall bestillingsenheter (D-pak), dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Her registreres det antall enheter av EPD-nummer i innkjøpsprognosen pr. dag som grossist henter hos leverandør for de tre neste ukene U-1, U-2, U-3. Dag angis med år-måned-dag i formatet «åååå-mm-dd». Det er avsatt 15 kolonner.
For å måle effekt av tiltak og sikre kontinuerlig forbedring skal relevante KPIer utveksles mellom partene.
Primær KPI er prognoseavvik – innkjøpsprognose fra grossist til leverandør – Skal utveksles
Restholdbarhet i % – skal utveksles
En av hovedformålene med denne standarden er å bidra til redusert matsvinn. Det er ulike faktorer som påvirker utviklingen i matsvinn. Bransjen legger til grunn at økt restholdbarhet gjennom verdikjeden normalt bidrar til redusert matsvinn, og at måling av endring restholdbarhet derfor vil være en relevant indikator. Se delprosessen Planlegge produksjon i STAND.
Nærmere definisjon er under utarbeidelse og vil bli supplert standarden.
Andre KPIer – Anbefales utvekslet:
Servicegrad:
Servicegrad er en utbredt KPI i dagligvarebransjen. Her henvises det til definisjon i
STAND. Av disse definisjonene anbefales definisjonen: Antall leverte salgsenheter / antall bestilte salgsenheter fra leverandør til grossist. Med salgsenheter menes her D-pak. Måling og utveksling avtales bilateralt.
Utveksling- og evaluering av relevante KPIer inngår i den bilaterale dialogen mellom kjede/grossist og leverandør. Bransjen har en klar ambisjon om å øke denne dialogen.
Det er viktig at det etableres bilaterale arenaer hvor kjeder og deres leverandører kan avstemme gjensidige forventninger og resultater I den grad arenaen ikke allerede er etablert, kan begge parter ta initiativ til å avtale dette, dog ligger ansvaret hos grossist. Arenaen skal etableres for alle leverandører, store som små. Møtene kan være fysiske eller digitale. Dialogen bør være regelmessig, men frekvens vil variere basert på begge parters behov. Det legges til grunn at relevante funksjoner med tilstrekkelig beslutningsmyndighet deltar fra begge sider.
Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble inngått mellom myndighetene og en samlet matbransje i juni 2017. Målet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål. Et regjerings oppnevnt Matsvinnutvalg leverte 3.1.24 en rapport med anbefalinger til nye og forsterkede tiltak for å nå halveringsmålet. Et av anbefalte tiltak er standardisert og økt datadeling i verdikjeden. STAND har utarbeidet denne standarden på oppdrag fra Matsvinnutvalget.
Standarden definerer format og utvekslingsfrekvens for innkjøpsprognoser fra grossist til leverandør i dagligvarebransjen. Formålet med standarden er å bidra til betydelig reduksjon av matsvinn, men også effektivisering av vare- og informasjonsflyten i bransjen. Videre har standarden kontinuerlig forbedring som siktemål. Det skal skje gjennom utveksling av definerte KPI-er og gjennom strukturert bilateral dialog.
For å oppnå disse målene forutsettes det også at leverandørene er i stand til å sende ordrebekreftelser med god kvalitet til grossistene. Med dette menes ordrebekreftelse ned på varelinjenivå og at det oppgitte volum/antall produkter kan leveres til ønsket leveringstidspunkt. Se delprosess Bekrefte ordre i STAND.
Når det gjelder utveksling av andre type opplysninger mellom grossist og leverandør, kan f.eks. grossistens salg til butikk, POS data i butikk og lagerbeholdninger utveksles. Denne type utvekslinger avtales og gjennomføres bilateralt.
Tidshorisont for innkjøpsprognosene: Med tidshorisont menes tidsrommet fram til datoen som grossist henter varene hos leverandør (ex works).
Del A Prognosehorisonten er 13 uker fram i tid. Det skal oppgis innkjøpsprognose fra grossist til leverandør for hver enkelt uke. Den oppgis som sum på ukenivå.
Del B For kommende tre uker, dvs.: U-1, U-2 og U-3 skal innkjøpsprognoser oppgis pr. dag.
Innkjøpsprognosene som grossist sender til leverandør, omfatter:
c) Sesongprodukter. Sesongprodukter defineres i STAND som «et produkt som selges i en tidsavgrenset periode relatert til mellom avtalepartene definert sesong». Det skilles her på sesongprodukter og avtalesalg.
Sesongprodukter kjennetegnes ved at de bestilles fra grossist og leveres fra leverandør fortløpende gjennom sesongen. Sesongprodukter inngår i den normale innkjøpsprognosen fra grossist til leverandør.
Avtalesalg kjennetegnes ved at det for hvert enkelt produkt inngås en avtale mellom grossist og leverandør. For avtalesalg låses det et volum av produktet som leverandør skal levere til grossist. Leverandørene har ikke behov for innkjøpsprognoser for avtalesalg. Men siden det ikke er sendt en ordre fra grossist til leverandør, vil avtalesalget for dette produktet komme som en del av innkjøpsprognosen som grossist sender til leverandør. Leverandør vil da se bort fra innkjøpsprognosen for disse produktene.
Utvekslingsfrekvens for innkjøpsprognosene er ukentlig. Hyppigere utvekslingsfrekvens kan avtales bilateralt for U-1, U-2 og U-3.
Innkjøpsprognoser fra grossist til leverandør sendes i filformatet Excel fra grossist til leverandør. Filene sendes på e-post. Det er ikke behov for eksplisitt identifikasjon av grossist og leverandør i disse e-postene. E-postene sendes fra/til e-post-adresser som man på forhånd er blitt enige om.
a) Fil A inneholder innkjøpsprognoser pr. uke for uke 1 – 13.
Kolonnetekster er EPD nummer, varetekst, antall enheter for ukenummer (år + kalenderuke).
b) Fil B inneholder innkjøpsprognoser pr. dag for de tre neste ukene (U–1, U–2 og U–3).
Kolonnetekster er EPD nummer, varetekst, antall enheter for dag som grossist henter hos leverandør
Innholdet i Excel-arkene angis på følgende måte.
EPD-nummer (fil A og fil B) identifiserer bestillingsenhet (D-pak) fra grossist til leverandør. Se EPD-basen som driftes av Tradesolution. Her er EPD-nummer definert med 8 siffer.
Produktnavn/beskrivelse. Vi anbefaler å benytte samme beskrivelse som er registrert i EPD-basen. Lengden er på inntil 30 alfanumeriske tegn.
Antall enheter pr. uke. Med dette menes antall bestillingsenheter (D-pak), dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Her registreres det antall enheter av EPD-nummer i innkjøpsprognosen for uke 1 – 13. Ukenummer angis med «år-ukenummer» i formatet «åååå-uu» fra uke 1 til 13. Det er avsatt 13 kolonner.
Antall enheter pr. dag. Med dette menes antall bestillingsenheter (D-pak), dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Her registreres det antall enheter av EPD-nummer i innkjøpsprognosen pr. dag som grossist henter hos leverandør for de tre neste ukene U-1, U-2, U-3. Dag angis med år-måned-dag i formatet «åååå-mm-dd». Det er avsatt 15 kolonner.
For å måle effekt av tiltak og sikre kontinuerlig forbedring skal relevante KPIer utveksles mellom partene.
Primær KPI er prognoseavvik – innkjøpsprognose fra grossist til leverandør – Skal utveksles
Restholdbarhet i % – skal utveksles
En av hovedformålene med denne standarden er å bidra til redusert matsvinn. Det er ulike faktorer som påvirker utviklingen i matsvinn. Bransjen legger til grunn at økt restholdbarhet gjennom verdikjeden normalt bidrar til redusert matsvinn, og at måling av endring restholdbarhet derfor vil være en relevant indikator. Se delprosessen Planlegge produksjon i STAND.
Nærmere definisjon er under utarbeidelse og vil bli supplert standarden.
Andre KPIer – Anbefales utvekslet:
Servicegrad:
Servicegrad er en utbredt KPI i dagligvarebransjen. Her henvises det til definisjon i
STAND. Av disse definisjonene anbefales definisjonen: Antall leverte salgsenheter / antall bestilte salgsenheter fra leverandør til grossist. Med salgsenheter menes her D-pak. Måling og utveksling avtales bilateralt.
Utveksling- og evaluering av relevante KPIer inngår i den bilaterale dialogen mellom kjede/grossist og leverandør. Bransjen har en klar ambisjon om å øke denne dialogen.
Det er viktig at det etableres bilaterale arenaer hvor kjeder og deres leverandører kan avstemme gjensidige forventninger og resultater I den grad arenaen ikke allerede er etablert, kan begge parter ta initiativ til å avtale dette, dog ligger ansvaret hos grossist. Arenaen skal etableres for alle leverandører, store som små. Møtene kan være fysiske eller digitale. Dialogen bør være regelmessig, men frekvens vil variere basert på begge parters behov. Det legges til grunn at relevante funksjoner med tilstrekkelig beslutningsmyndighet deltar fra begge sider.
God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene kan måles og følges opp.
Måling og evaluering av servicegrad er avgjørende for å kunne prioritere og gjennomføre tiltak med sikte på kontinuerlige forbedringer. For bruk av Servicegrad, se også Kontinuerlig forbedring under prosess 8
Datadeling.
Partene står fritt i å avtale om måling av servicegrad skal inngås eller ikke.
Dersom partene er enige om å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjoner benyttes.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
STAND Sortiment beskriver anbefalte aktiviteter, prosesser og frister ved sortimentsendringeri profilkjedene i norsk dagligvarehandel.
Som hovedregel skal nye produkter lanseres i L1 og L3. Ved relanseringer, bytter og spesielt viktige nyheter kan produkter også lanseres i L2 etter nærmere avtale med kunde.
Det er et omforent ønske fra både dagligvareleverandører, distributører og dagligvarekjeder at aktørene i fellesskap bidrar til mest mulige effektive prosesser ved gjennomføring av sortimentsendringer.
Regelmessig bilateral dialog under prosess 8 Datadeling.
Standardens formål er å bidra til å opprettholde varetrykk hos detaljist, unngå utsolgtsituasjoner i verdikjeden samt redusere kostnader, retur og ukurans.
Dette kan oppnås ved:
Standarden omfatter følgende delprosesser:
Tidsfristene er knappe, og for å få til vellykkede sortimentsendringer er det av stor betydning at den anbefalte standardens tidslinje og tidsfrister følges.
En forutsetning for suksess er følgende rettesnor for arbeidet:
Riktig første gang – til rett tid
En animasjon som viser hovedpunktene i Sortiment-prosessen kan du se her
Prosessen er en generisk beskrivelse av noen elementer i en bestillingsprosess.
Den har fokus på samhandlingsaktivitetene mellom leverandør og distributør, eller mellom leverandør og detaljist.
Den beskriver ikke interne aktiviteter hos den enkelte aktør.
Bestilling omfatter følgende delprosesser:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.
Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.
Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.
Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.
Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.
Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:
Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.
Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.
Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.
Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.
Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden
Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:
Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.
Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.
For å sikre en effektiv utnyttelse av produksjonsfasiliteter, transport, lager og detaljistsystemer etc. må alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall – tilpasses modulsystemet.
Modulsystemet tar utgangspunkt i fysiske mål; lengde, bredde og høyde.
Utgangspunktet for modulsystemet er en Grunnmodul.
Denne har målene 600 mm * 400 mm i grunnflate, og må tilpasses en høyde som på en Standardpall (Helpall) utgjør 1050 mm eks. pall, 1200 mm inkl. pall.
Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede.
Eksempel på optimalisert pall med grunnmodul 600 x 400 mm
Eksempler på størrelser som er mye brukt på D-pak, og som er tilpasset grunnmodul
Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.
Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.
Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet
Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.
Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.
Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare
Dette er avtalt skjema som skal brukes ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare, dersom Tradesolutions RECALL-portal ikke benyttes.
Skjema kan lastes ned her for direkte ifylling.
EDI – Electronic Data Interchange – brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdokumentene Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura og Fakturakvittering.
EDI finnes i ulike former, fra helautomatiserte løsninger hos kunde og leverandør, til web-løsninger hvor informasjon blir registrert manuelt.
EDI benyttes for alle distribusjonsformer.
Oversikt over EDI-meldinger, og i hvilke prosesser de er brukt
Hvilke EDI-meldinger som skal brukes varierer med distribusjonsform.
En oversikt over dette, sammen med frister for når meldingene skal sendes er beskrevet i EDI-melding, distribusjonsform og frister.
Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger som skal benyttes, meldingsformater, utvekslingsmåter, elektroniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i EDI Utvekslingsavtale.
Her spesifiseres også andre bilaterale forhold i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger.
Hvordan komme i gang med EDI er beskrevet i Implementere EDI i varehandelen.
For å ta EDI i bruk må handelsddokumentene oversettes til et EDI format.
Følgende formater er tilgjengelig og beskrevet i:
Ved revidering av EDI-formatene dokumenteres dette i Endringslogg gjeldende versjon vs tidligere versjoner
Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:
Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.
Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.
SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden
Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:
For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.
Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.
For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020
Den kan bestilles hos Standard Norge.
Dagligvarebransjen har en felles målsetting om å kunne:
når produkter skal utvikles/endres.
For å oppnå dette er det avgjørende å standardisere og optimalisere pakninger/emballasje på produktet på alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall.
STAND har derfor utarbeidet en standard for dette, som gjelder for alle forpakningsnivåer.
Målgruppe for standarden er ledere og alle som jobber med produktutvikling, sortiment og logistikk i verdikjeden.
Ved å etterleve standarden optimaliseres prosesser i verdikjeden, og det kan tas ut gevinster på en rekke områder som:
Lager
Uttransport
Inntransport
Butikk
Forbruker
I tillegg vil optimalisering av emballasje gjennom etterlevelse av standarden gi redusert miljøbelastning i alle ledd av verdikjeden, som en del av bransjeavtalen med myndighetene.
Emballasjen skal være:
Lett å kildesortere
For at emballasjen skal kunne gjenvinnes, er det viktig at den kildesorteres riktig av sluttbruker og dermed kommer inn i riktig gjenvinningsstrøm. Det er en del grep man kan gjøre når man utformer emballasjen, som øker sannsynligheten for at den sorteres riktig. Denne informasjonen er oppsummert på https://www.grontpunkt.no/design-for-kildesortering
Gjenvinnbar
For at emballasjen skal kunne material-gjenvinnes og bli til nytt råmateriale som kan brukes til å lage nye produkter, er det viktig at dette er tatt hensyn til i emballasjedesignet og materialvalget. For å finne ut hvor godt gjenvinnbar emballasjen er og hvilke grep man kan gjøre for å forbedre dette kan man legge inn emballasjen i https://kalkulator.grontpunkt.no
I monomateriale hvis mulig
Den enkleste måten man kan gjøre det mer intuitivt for sluttbruker å kildesortere emballasjen riktig, og gjøre det lettere å gjenvinne emballasjen, er ved å sørge for at emballasjen kun består av ett materiale.
Av gjenvunnet materiale hvis mulig
Mye emballasje gjenvinnes, men det er for lav etterspørsel etter gjenvunnet materiale. Ved å benytte gjenvunnet materiale når man utvikler ny emballasje sikrer man at de sirkulære materialstrømmene fungerer og dermed både reduserer behovet for jomfruelig råmateriale og miljøbelastningene disse medfører.
Viktig å merke seg
Alle produkter skal følge GS1 Allocation rules. Dette er internasjonale regler og går i hovedsak ut på at om det skjer endringer på et eksisterende produkt på mer enn 20 % på fysiske dimensjoner, på én eller flere akser, eller på bruttovekt, skal produktet tildeles et nytt GTIN.
For Norge gjelder i tillegg følgende:
Unntak fra standarden
Ved særskilte vilkår, kan unntak fra bransjens standarder og retningslinjer være relevant.
Unntak må avtales særskilt mellom de berørte parter og skal beskrives i sjekkliste for optimalisering av F-pak, D-pak og Pall.
Bakgrunn
Utvalget ble opprettet i 1998 etter initiativ fra KK (Kolonialgrossistene Kundeservice) og i samarbeid med DLF (Dagligvareleverandørenes Forening).
Utvalget består av fire representanter og fire vararepresentanter fra hver av bransjeselskapene DLF (Dagligvareleverandørenes forening) og DMF (Dagligvarehandelens Miljøforum AS). I tillegg har GS1 Norge én observatørplass. Lederen og sekretariatet fordeles på DLF og DMF, og roterer mellom DLF og DMF hvert andre år.
Utvalget har utarbeidet flere anbefalinger overfor dagligvarebransjen og disse finnes på STANDs nettsted www.stand.no.
Mandat
Overordnet myndighet er DLF og DMF. Representasjon i STAND og resultater fra STAND sitt arbeid skal forankres i DLF og DMF sine styrer.
STAND skal utarbeide og anbefale relevant rammeverk og retningslinjer som bidrar til bærekraftige og effektive verdikjeder i norsk dagligvarebransje*.
Dette gjelder forhold som berører vare- og informasjonsflyten, som:
Forhold knyttet til bærekraft og matsvinn skal vektlegges spesielt.
Utvalget skal i størst mulig grad legge internasjonale standarder til grunn.
STAND sine anbefalinger, i form av standarder og retningslinjer, trer i kraft ved innarbeidelse i de bilaterale leveringsavtalene mellom den enkelte handelsaktør og dens leverandører.
*Retningslinjene er utarbeidet for bruk i dagligvarehandelen. Relevante temaer kan også brukes i KBS og HORECA.
Arbeidsform
Standardiseringsarbeidet
Standardene skal være av høy kvalitet og kunne aksepteres generelt i dagligvarebransjen. Følgende rutiner for utarbeidelse, iverksetting og oppfølging av alle anbefalinger legges til grunn:
Konkurranseforhold
Standardene skal være åpne og frivillige i dagligvarebransjen. STANDs virksomhet og anbefalinger skal til enhver tid være innen rammen av gjeldende konkurranselovgivning.
Finansiering
Partene dekker selv sine kostnader ved deltakelse i STAND.
STAND disponerer et mindre budsjett for kjøp av eksterne tjenester. Dette er finansiert 50/50 industri og handel, hvor Tradesolution AS bistår med praktisk fakturering. Eventuell deltakelse i internasjonale fora på vegne av STAND avtales særskilt.
Samordning i bransjen
Det finnes i dag flere organer og utvalg som arbeider med standardisering innen eller i tilknytning til dagligvarebransjen. STAND har et ansvar for å utnytte ressursene best mulig gjennom koordinering av innspill og ideer, unngå dobbeltarbeid og å styrke gjennomføringskraften gjennom fokusering av tiltakene ved ensartet, gjenkjennbar presentasjon.
STAND sine standarder legges på hjemmesiden, og andre standarder som for eksempel GS1 kobles opp med link fra STAND sin hjemmeside slik at bransjens representanter kan finne omforente standarder og retningslinjer via en hjemmeside: www.stand.no
Godkjent av styret i DMF 30.6.05 og av styret i DLF 31.8.05. Sist revidert september 2023.
Partene kan ved behov foreta endringer i mandatet.
Når det oppstår en hendelse, må leverandøren av produktet så raskt som mulig utføre en risikoanalyse.
Risikoanalyse
EUs direktiv om generell produktsikkerhet og mattrygghet/ sporbarhet krever at produsentene tar forholdsregler som gjør det mulig å unngå risiko gjennom
Dette forutsetter at bedriftene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man handler raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser.
I risikovurdering kan det også ligge andre elementer enn mattrygghet. Det er særlig risikoen for at produkter med kvalitetsfeil kommer ut på markedet, noe som kan ha store økonomiske konsekvenser og være til skade for virksomhetens omdømme.
Risikoanalysen tar alltid utgangspunkt i en tenkt eller reell hendelse, noe uforutsett som inntreffer og som innebærer en potensiell risiko.
Graden av risiko må fastslås (sannsynlighet x konsekvens).
Det må utarbeides prosedyrer, beredskapsrutiner o.l. som sikrer at hendelsen håndteres på en rask, riktig og effektiv måte. Dette omfatter også kommunikasjonstiltak internt i bedriften, mot andre ledd i verdikjeden, mot myndigheter og forbrukere.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
1. Risikovurdering
Elementene i en risikovurdering er: Produkt, type risiko, sannsynlighet og konsekvens.
For produkter som bedriften distribuerer og selger i verdikjeden må følgende vurderes:
Sammenstilling og behandling av ovennevnte faktorer gir en vurdering av risiko som bedriften må ta stilling til.
Leverandøren må gjøre en «worse-case» risikovurdering der leverandøren vurderer risiko ved at produktet kan brukes på en annen måte enn hva som er hensikten.
2. Risikohåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling)
Med bakgrunn i risikovurderingen, må det tas stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk ovenfor produktet.
Eksempler på tiltak:
a) Tilbaketrekking
Tilbaketrekking betyr at produktene trekkes tilbake fra distribusjonskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at ytterligere produkter kommer ut til forbruker.
Tilbaketrekking innebærer ingen form for varsling til forbruker. I enkelte tilfeller hvor produktet kan ha blitt solgt til forbruker, gjennomføres likevel bare en tilbaketrekking i distribusjonskjeden/butikk. Det forutsettes da at produktet ikke medfører noen form for helsefare og at det gjelder et lite kvantum.
b) Tilbakekalling
Tilbakekalling er prosedyren som iverksettes når produktet kan ha kommet ut til forbruker.
Det er en mulig høy risiko for at produktene kan være helsefarlige.
Det er avgjørende for bedriften at tilbakekallingen blir gjort kjent for offentligheten.
I henhold til matloven har aktørene varslingsplikt.
Bedriften må vurdere mulige alternativer sammen med involverte parter inkl. myndigheter, på basis av forskrifter, prosedyrer, beredskapsrutiner og lignende. Det må tydelig beskrives hvordan produktene skal håndteres og hvem som har ansvar for dette.
Eksempler på håndtering:
Partene må avklare hvem som har ansvaret, eksempelvis skal distributøren levere produkter til leverandør eller skal leverandøren hente produkter selv hos distributør/detaljist.
Leverandøren må også vurdere om det er nødvendig å informere myndighetene om hendelsen. Blir forbruker informert er det viktig at leverandøren har kapasitet til å håndtere eventuelle kundehenvendelser.
3. Risikokommunikasjon
Åpen og korrekt informasjon skal kommuniseres til kunder (evt. leverandører), presse og myndigheter.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister.
På denne måten sikres en enhetlig og effektiv håndtering av tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring internt i bedriftene.
Alarm/varsling
Dersom en krisesituasjon oppstår, skal varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt som partene er enige om på forhånd. Hos distributørene kan varslingspunktet være distributørens kvalitetsavdeling, varesikringsavdeling eller distribusjonslagre (avtales mellom leverandør og kunde). Varslingspunktet skal alltid være betjent.
Bruk av RECALL-portal/varslingsskjema
Ved varsling om tilbakekalling/tilbaketrekking skal alltid Tradesolution sin RECALL-portal eller Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring benyttes. Varslingsskjema vil fases ut over tid, på et tidspunkt STAND beslutter.
Her kan du se en animasjon som viser hvordan en tilbakekalling foregår i praksis, vha ReCall-portal:
RECALL-portal/varslingsskjemaet kan også brukes i situasjoner som ikke medfører helsemessig risiko, men hvor man ønsker å hente inn produkter med kvalitetsfeil.
All skriftlig varsling til distributørene/distribusjonslagrene skal bekreftes gjennom muntlig samtale.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister. Det anbefales at leverandørene setter seg grundig inn i disse.
Informasjon til myndigheter og media
Det anbefales at involverte parter (leverandør og kunde) gjensidig informerer hverandre før man går videre ut med informasjon.
Det er viktig at myndigheter og media informeres på riktig tidspunkt. Hvilken informasjon som kreves, avhenger av hendelsens/krisens alvorlighetsgrad og omfang.
Tilleggsinformasjon
Ytterligere informasjon om saken kan omfatte:
Avslutning av saken
Det er viktig at hendelsen/krisen avblåses når den er kommet under kontroll. Opplysninger som bør kommuniseres er:
I de tilfeller hvor produktet skal destrueres skal dette foregå på et godkjent destruksjonsanlegg, og uten at det er fare for kontaminering.
De prioriterte måltallene kan kombineres på ulike måter, til sammensatte måltall.
STAND har definert 3 eksempler:
Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
Måltallet «Leveringsgrad ordre» viser andel av ordrene som er riktig levert.
Definisjon:
Antall komplett leverte ordrer | = Leveringsgrad for ordre |
Totalt antall bestilte ordrer |
En komplett levert ordre inneholder alle bestilte salgsenheter, i riktig antall
Tilgjengelighet vil i hovedsak bli målt som det prioriterte måltallet «Riktig mengde – tilgjengelighet», men for å kunne beregne de sammensatte måltallene nedenfor, er det en forutsetning at «Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet» beregnes.
Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet
Måltallet beskriver både tilgjengelighet og pålitelighet i samhandlingen.
Måltallet er sammensatt av måltallene:
Definisjon:
Tilgjengelighet uttrykt pr ordre
– antall forsinkede eller for tidlige leverte ordrer |
= Komplette ordrer til riktig tid |
Totalt antall ordrer
|
Kun én feil pr. ordre telles
Målingen av «Komplette ordrer til riktig tid» skal skje på ankomststedet. Ved Incoterms Ex Works er dette leverandørens rampe
Den perfekte ordren
Dette er det mest krevende måltallet og måler alle typer avvik ift. komplette ordrer.
Måltallet er sammensatt av tre tidligere definerte måltall:
Definisjon:
Antall komplette leverte ordrer
– forsinkede eller for tidlig leverte ordrer – ordrer med manglende eller feilaktige dokumenter – ordrer med kredit-/debetnotaer |
= Den perfekte ordren |
Totalt antall ordrer
|
Kun én feil pr. ordre telles
Dersom både leverandørens og kundens forpliktelser tas hensyn til i måltallet, representerer måltallet den prestasjon som partene skaper i fellesskap.
Eksempler på utregning av servicegrad for sammensatte måltall finner du her.
Måltallene tar utgangspunkt i tre viktige dimensjoner i begrepet «servicegrad»:
De prioriterte måltallene bør følges og evalueres kontinuerlig med fokus på nivå, trender og utvikling.
Måltall Riktig mengde – tilgjengelighet
Måltallet «Riktig mengde» måler tilgjengelighet som presisjon i levert mengde.
Definisjon:
Antall leverte salgsenheter | = Tilgjengelighet |
Antall bestilte salgsenheter |
Med antall bestilt menes det antall som kunden i utgangspunktet har bestilt.
Ikke levert kvantum utgjør avvik i leveringsgrad.
Måltall Til riktig tid – pålitelighet
Måltallet «Til riktig tid» måler pålitelighet som presisjon i leveringstiden.
Måltallet benyttes for å måle overholdelse av tidsfrister definert i avtalen mellom partene.
Måltallet kan brukes langs flere dimensjoner i verdikjeden.
Eksempler kan være om ordrer er sendt til riktig tid, om ordrebekreftelser er sendt til riktig tid, om leveransen er hentet til riktig tid, om pakkseddel er sendt til riktig tid, etc.
Definisjon (med eksempel ordre):
Antall forsinkede eller for tidlig leverte ordrer | = Pålitelighet |
Totalt antall ordrer |
Forsinket eller for tidlig måles ut fra om utveksling/leveranse er innenfor avtalt tidsvindu.
Ved leveringsbetingelse Incoterms Ex Works skjer målingen av leverandørens pålitelighet på leverandørens rampe.
Leveringen er mottatt når ordren/leveransen etc., er kvittert for.
Måltall Korrekt administrasjon – sikkerhet
Måltallet «Korrekt administrasjon» måler sikkerhet som overensstemmelse mellom hva som er bestilt i ordren og hva som er levert og er blitt fakturert, det vil si riktig vare uten feil og med korrekt dokumentasjon.
Definisjon:
Antall ordrer uten kredit-/debetnotaer | = Sikkerhet |
Totalt antall ordrer |
Korrekt administrasjon innebærer at pakksedler, fraktbrev, fakturaer etc. er komplette og feilfrie i forhold til leveringen.
Kun kredit- og debetnotaer som berører den fysiske leveransen tas med i målingen.
Måltallet kan også brukes for å måle kvaliteten på ordrer fra kunden.
Eksempler på utregning av servicegrad for prioriterte måltall finnes i dette dokumentet
Alarm/varsling
En hendelse kan oppstå i alle ledd i verdikjeden, hos forbruker, detaljist, distributør eller hos leverandøren selv. Det er viktig at leverandøren så raskt som mulig blir varslet.
Varsel om hendelse skal gis til ett varslingspunkt hos hver enkelt aktør. Varslingspunktet skal være avtalt på forhånd, og alltid være betjent/tilgjengelig.
Bransjen har besluttet at for produkter som er registrert i Tradesolution EPD skal Tradesolution sin ReCall-portal brukes for sperring, tilbakekalling eller tilbaketrekking. Tilgang fås ved henvendelse til epd@tradesolution.no
For produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD kan Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare benyttes forutsatt at dette er avtalt mellom leverandør og kjede. Varslingsskjema kan lastes ned fra Nedlastinger.
Krav til informasjon som skal følge alarm/varsling
For å identifisere omfang av alarm/varsling skal alltid produktets GTIN/EPD, best før dato, batch-/Lot nummer og SSCC på berørte paller oppgis. Dette gjelder uavhengig av om produktet er registrert i Tradesolution EPD eller ikke.
Ved å benytte portalen sikres leverandøren
Forutsetning for å bruke portalen er at produktet er registrert i Tradesolution EPD.
Produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD må følges opp på annen måte. Dette er ikke definert i retningslinjene.
Ved å benytte portalen sikres leverandøren
ReCall-portalen kan også brukes i situasjoner hvor man ønsker å trekke tilbake produkter med kvalitetsfeil.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene videre mot sine distribusjonslagre og detaljister. Dette ligger ikke i ReCall-portalen.
Følgende rutine gjelder ved registrering av en hendelse eller krise
Den praktiske gjennomføringen av rutinen er beskrevet her Rutine ved registrering av en hendelse eller krise, i Tradesolution ReCall portal.
Konklusjon
Bransjen bidrar gjennom retningslinjene til at forbrukernes krav og forventning til trygge produkter blir tilfredsstilt, forutsatt at en samlet bransje etterlever retningslinjene.
Om en hendelse eller krise skulle oppstå finnes det rutiner og verktøy som på en enkel, rask og sikker måte begrenser eventuelle skadevirkninger.
En nøyaktig og avgrenset tilbakekalling eller tilbaketrekking vil være mulig.
Dette reduserer kostnader for alle aktører i verdikjeden, og minimerer et mulig omdømmetap.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved effekuering og klargjøring av leveranse til kunde.
Dette inkluderer plukk av vare, pakking og merking av leveransen, klart til henting/forsendelse.
Områder som beskrives er:
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler og andre produkter som et ledd i forbrukernes forventninger til trygge produkter.
Sporingsinformasjon omfatter også råvarer og andre innsatsfaktorer brukt i produksjon av ferdigvarer, ref. Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking.
Sporingsinformasjon og merking
EU Regulativ 178/2002 krever at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
Informasjon som skal være merket på produktet:
I tillegg skal avsender i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktene er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktene er mottatt fra.
Informasjon som kan merkes på produktene og som vil forenkle arbeidet:
I tillegg anbefales:
avsender å registrere:
mottaker å registrere:
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket, ref. Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Sporing kan i den enkleste form være manuelt basert, mens andre har et avansert IT-system for å følge opp dette.
Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing
Sporing er basert på å følge den fysiske varestrømmen.
Alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover.
Sporing ett ledd fremover:
Sporing ett ledd framover betyr den adresse produktene er levert til
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Sporing ett ledd bakover betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Dersom uønskede hendelser eller kriser oppstår er det viktig å være godt forberedt.
Mulige scenarier for hva som kan oppstå bør være tenkt igjennom, og hvordan dette skal håndteres.
Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte. Beredskapsplanen må til enhver tid være korrekt og tilgjengelig for alle involverte.
I beredskapsplan inngår:
Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.
Analysen har som formål at den skal redusere/forhindre risiko gjennom
Dette forutsetter at aktørene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man reagerer raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser. En riskoanalyse bør derfor utføres på nye produkter basert på en tenkt relevant hendelse, slik at den kan iverksettes så raskt som mulig dersom en virkelig hendelse skulle inntreffe for produktet.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
Anbefaling til industri og handel
Systemet gir sikkerhet for at det blir et minimum av produktskader og det å muliggjøre en automatisert og effektiv lassplanlegging i hele bransjen.
Det henstilles til industrien å jobbe sammen med sine leverandører med mål om at størst mulig godsmengde tilfredsstiller anbefalingen og at alle varer blir merket med tillatt topplast.
Del A
Kostnadseffektiv varetransport forutsetter bl.a. optimal utnyttelse av kapasitetsfaktorene vekt og volum. Forholdet mellom varenes snittvekt og volum er i hovedsak slik at biler skal kunne utnyttes fullt ut. Virkeligheten er imidlertid at grunnet forskjellige høyder på pallene ikke er mulig å laste biler og f.eks. containere på en slik måte at volumet utnyttes. Dette innebærer betydelige og unødige ekstrakostnader i forsyningskjeden.
Utvikling av et felles system for å bestemme den belastning en pall tåler basert på at emballasjeforbruket skal være optimalt, vil innebære at hele bransjen kan oppnå bedre transportutnyttelse og derved en vesentlig kostnadsreduksjon, også i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og bidra til positive konsekvenser for miljøet.
Forutsetninger
Systemet er basert på følgende forutsetninger:
Merking
Ved bruk av topplastmerkingssystemet modifiseres STANDs anbefaling om at en pall skal tåle egen vekt ved at pallene merkes med en tilleggsopplysning om maksimal topplast.
Med tillatt topplast skal forstås vekten på den pall som kan settes oppå en angitt pall uten at emballasjen eller produktene i emballasjen på den underliggende pallen påføres skade under normal håndtering og transport.
Merk at det er en spesifikk vekt som skal oppgis og ikke en vektklasse. Bruk av enkeltvekter gir størst fleksibilitet og derved mulighet for å optimalisere utnyttelse av transportapparatets lasteevne.
Tillatt topplast skal vises på følgende måte:
Transportetikett med topplastinformasjon:
Palletikett med topplastinformasjon:
DEL B
Emballasjedesign
Det anbefales at det tas utgangspunkt i hvordan en ferdig transportenhet/pall skal se ut, og så basere design og utvikling av D-pak og F-pak på dette. Det forutsettes et nært samarbeide med «Space» om utformingens egnethet i butikkhyllen.
Styrkeberegning
Det forutsettes at det normalt utføres styrkeberegning for D-pak sin evne til å motstå trykkbelastning, se DEL C.
Praktisk testing kan være eneste mulighet for å bestemme emballasjens evne til å tåle trykkbelastning.
Kompresjonstest
For all emballasje unntatt en enkel kasse av bølgepapp hvor beregning kan være tilstrekkelig, forutsettes det at det foretas kompresjonstest av D-pak samt D-pak fylt med F-pak uansett om F-pak skal gi en del av bærestyrken eller ikke.
Norske pappleverandører, har utarbeidet egne beregnings- og testprosedyrer for bølgepapp.
For annen emballasje benyttes produsentenes normer, eventuelt et uavhengig testinstitutt, se DEL C.
Sikkerhetsfaktor
For å komme frem til maksimalt tillatt topplast for en emballasjeenhet og for en pall med enheter, må det tas hensyn til alle forhold som har med design, materiale og bruksområde å gjøre.
Dette skjer i praksis ved at beregnede verdier reduseres med en prosentvis reduksjon for forskjellige forhold som svekker emballasjen.
I tillegg brukes en sikkerhetsfaktor avhengig av transportforhold som skal kompensere for eventuelle uforutsette påvirkninger som emballasjen og pallen kan bli utsatt for på sin vei.
Se DEL C for mer utførlig informasjon.
Transporttest
Det anbefales at systemet i den enkelte bedrift inneholder krav til transporttest som standard.
I alle tilfeller hvor det er snakk om en ny eller normavvikende emballasje og også for alle tilfeller hvor konsekvensene av brekkasje kan være spesielt store, utføres en transporttest for å sikre at produktet oppfører seg som forutsatt, også under ugunstige forhold.
En transporttest må derfor utføres over en strekning som vil medføre at emballasjen blir utsatt for minst de påvirkninger som vanlig transport kan gi.
Dette er industriens/produsentens ansvar.
Kostnad
Besparelse
DEL C
Styrkeberegning (eksempel)
Sikkerhetsfaktor
Det er flere forhold som påvirker valg av sikkerhetsfaktor for transport. Disse kan deles i følgende hovedgrupper;
Riktig sikkerhetsfaktor er vareprodusentens ansvar.
Sikkerhetsfaktoren skal ta høyde for forhold som ikke kan forutsettes/forutses og derved legge inn i beregningene på en enkel måte.
Det må derfor ved bruk av sikkerhetsfaktor vurderes om det aktuelle kravet ligger innenfor normal transport og håndtering eller ikke. Fastsettelse av sikkerhetsfaktor er et forhold mellom emballasjeprodusent og vareprodusent, men det er vareprodusent som er ansvarlig for at det ikke oppstår brekkasje under transport til forbruker.
Eksempel på sikkerhetsfaktor
Faktoren kan være satt til SF = 3,5. Det betyr at dersom emballasjen er spesifisert til å tåle en trykkbelastning på 350kg, vil den godkjennes og merkes for belastning på 100kg under den type dynamiske forhold som inntreffer under normal transport og håndtering i Norge.
Emballasjen
Utgangspunktet for emballasjens styrke er valg av materiale og konstruksjon.
Et svakt materiale kan utformes slik at det gir en konstruksjon med stor styrke og et sterkt materiale kan svekkes gjennom valg til galt formål (inkompatible materialer), feil bearbeiding (stress, brudd eller knekkanvisninger), dårlig kunnskap etc.
Dette gjelder perforering, rivetape, trykk som presser sammen bølgen («fluten») i bølgepapp, påsetting av etiketter etc.
I tillegg vil spesielt fuktighet svekke emballasjen og derved styrken vesentlig.
Reduksjon av styrke pga. disse forholdene vil normalt være del av det arbeidet som emballasjeleverandøren utfører som del av utviklingsarbeidet.
Pallmønster
Det finnes i prinsippet to forskjellige måter å stable varer på en pall på (pallmønstre); forbandmønstre og søylemønster.
Forbandmønstre innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40 %.
Søylemønster innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkings-stivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.
Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.
Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
D-pak skal være tilpasset modulsystemet, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.
Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.
Krav til utforming og emballasje
Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.
Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
D-pak er ikke modultilpasset.
Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.
Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon.
Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.
Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front.
D-pak skal ikke veie over 15 kg.
D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.
Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.
D-pak må være formstabil.
Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.
Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.
D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.
Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.
D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.
Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.
Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.
D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.
D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.
D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.
Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.
Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.
Emballasjens bæreevne
Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm.
Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).
Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.
Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet
Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.
For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:
Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.
Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.
Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.
Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.
Sende ordre
En bestilling sendes i form av en EDI ordre, og spesifiserer varer/ytelser som bestilles under de betingelser som er avtalt mellom selger og kjøper.
Ordren skal oppfylle bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.
I ordren angis bl.a. kjøper og selger, produkt, mengde, ønsket leveringsdato og leveringssted.
Ordren skal sendes i henhold til avtalt ordrestopptid.
Mulige korreksjoner som kan gjøres på en ordre etter at den er avsendt:
Spesielle forhold knyttet til Ordre
Ordrenummeret skal være unikt for hver bestilling som sendes fra en kjøper.
Leverandør skal avvise en bestilling med ordrenummer som er mottatt og behandlet tidligere.
For enkelte produkter gjelder at det foreligger en bilateral avtale om hvordan holdbarhetstid skal fordeles mellom partene. Se Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid.
For EXW leveringsbetingelser gjelder at én ordre skal bare omfatte én leveranse fra ett hentested til ett leveringssted og én ønsket leveringsdato.
For leveringsbetingelser hvor leverandør er ansvarlig for transport gjelder det samme, bortsett fra at ordren kan inneholde leveranser fra flere hentesteder.
Motta ordre og returnere ordrekvittering
Leverandør skal om dette er avtalt i EDI utvekslingsavtale returnere en EDI ordrekvittering, umiddelbart etter at bestilling er mottatt.
Ordrekvittering har som funksjon å bekrefte ovenfor kunden at leverandør har mottatt ordren. Ordrekvittering inneholder ingen informasjon på om kunden får levert de bestilte varer eller ikke.
Motta ordrekvittering
Når ordrekvittering mottas gir det kunden en forsikring på at ordren ble mottatt av leverandør,
Hvordan ordrekvittering eventuelt brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene.
Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.
Ved forsinkelse skilles mellom varslede og ikke varslede.
Les mer om:
Rutine ved varslede forsinkelser
Rutine ved ikke-varslede forsinkelser
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Tilbakemeldingen fra kjede skal inneholde:
Dersom kjedenes sortimentsvalg fører til at leverandør beslutter å kansellere eller utsette lansering skal dette meldes til aktuelle kjeders kategoriansvarlig senest fredag i U-6.
Avvik fra ordinær nedtrapping må kommuniseres tydelig i rimelig tid.
Ved vareknapphet hos leverandør er det volum bekreftet i U-6 (A4 i tidslinje) som er førende for avvikshåndtering ref.
rutine ved forsinkelse fra leverandør/EMV.
Dog gjelder at ordrebekreftelse på bestillinger (A6) levert senest ila tirsdag i U-3 er å betrakte som bindende avtale. Ordrebekreftelser skal gis onsdag U-3 (A6.1). Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Fyllingsgrad uttrykker forholdet mellom mengde produkt (målt i volum) og emballasjens volum.
Emballasjesystemet består av F-pak og D-pak.
Eksempel på måling av fyllingsgrad for en flaske (F-pak):
Luft i varestrømmen er kostnadsdrivende og belaster miljøet i hele verdikjeden.
Alle produkter må derfor optimaliseres, slik at fyllingsgrad og omløpshastighet sikrer:
I denne animasjonen vises hvordan fyllingsgrad regnes ut for ulike produkter
Mer om fyllingsgrad, og flere eksempler på hvordan fyllingsgrad beregnes, finnes på hjemmesiden til Tradesolution, www.tradesolution.no.
Leverandør og kjede holder hverandre oppdatert i alle forhold som kan ha relevans for vellykket sortimentsendring.
Salgs- og beholdningsdata gjøres tilgjengelig så snart de foreligger.
Måltall
Servicegrad – til grossist og til butikk – måles og utveksles. For definisjon av servicegrad henvises det til dokument Servicegrad-hensikt, typer måltall og forutsetninger med eventuelle presiseringer i kjede-/leverandøravtalen. Ved betydelig avvik i servicegrad er sortimentskoding og prognose derfor naturlige referansepunkter.
Varer distribuert over distributør, via, crossdock eller direkte til detaljist følger samme løp.
Tidslinjen indikerer aller siste frist for gjennomføring av respektive aktivitet.
Mange av aktivitetene er sekvensielle, hvor oppstart forutsetter at tidligere aktiviteter er avsluttet.
Der det er mulig, oppfordres det til gjensidig involvering så tidlig som mulig i prosessen for å redusere kostnader og usikkerhet. Se også kommunikasjon og datautveksling.
Kjedene vil operere med ulike formularer, men de inneholder i store trekk det samme.
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.
Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.
Overheng aksepteres ikke.
Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.
Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.
Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.
Det finnes to ulike typer Standardpall:
Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.
Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.
Standard pall med høyde 120 cm
Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)
Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.
Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Standardpall
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer)1) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for pallen2) | Kan merkes | Kan merkes | 01 | n2 + n14 |
GTIN for D-pak inne i pallen | Skal merkes | Skal merkes | 02 | n2 + n14 |
Antall D-pak inne i pallen | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | 37 | n2 + n..8 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr3) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato4) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | 3103 | n4 + n6 |
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4 + n6 |
Max. stablevekt | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode. 3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall
Eksponeringsenhet
En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.
Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.
Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.
Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.
Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.
Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:
Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Eksponeringenhet
Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Eksponeringenhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr1) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato2) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
Leverandørens artikkelnummer | Skal merkes | Merkes ikke | ||
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet
Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett
Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.
Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.
Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.
Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.
Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.
Kundepakket pall
Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.
Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.
På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet.
Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).
Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.
Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.
Leveringsvilkår regulerer tidspunkt for ansvarsovergang. Leveringsvilkår følger Incoterms 2010 (https://iccwbo.org/resources-for-business/incoterms-rules/)
Definisjon av tabelloverskrifter:
Total holdbarhet | Produsent | Distributør | Detaljist/forbruker |
150 | 50 | 50 | 50 |
149 | 49 | 50 | 50 |
148 | 49 | 49 | 50 |
147 | 49 | 49 | 49 |
146 | 48 | 49 | 49 |
145 | 48 | 48 | 49 |
144 | 48 | 48 | 48 |
143 | 47 | 48 | 48 |
142 | 47 | 47 | 48 |
141 | 46 | 47 | 48 |
140 | 46 | 47 | 47 |
139 | 46 | 46 | 47 |
138 | 46 | 46 | 46 |
137 | 45 | 46 | 46 |
136 | 45 | 45 | 46 |
135 | 45 | 45 | 45 |
134 | 44 | 45 | 45 |
133 | 44 | 44 | 45 |
132 | 44 | 44 | 44 |
131 | 43 | 44 | 44 |
130 | 43 | 43 | 44 |
129 | 43 | 43 | 43 |
128 | 42 | 43 | 43 |
127 | 42 | 42 | 43 |
126 | 42 | 42 | 42 |
125 | 41 | 42 | 42 |
124 | 41 | 41 | 42 |
123 | 41 | 41 | 41 |
122 | 40 | 41 | 41 |
121 | 40 | 40 | 41 |
120 | 40 | 40 | 40 |
119 | 39 | 40 | 40 |
118 | 39 | 39 | 40 |
117 | 39 | 39 | 39 |
116 | 38 | 39 | 39 |
115 | 38 | 38 | 39 |
114 | 38 | 38 | 38 |
113 | 37 | 38 | 38 |
112 | 37 | 37 | 38 |
111 | 37 | 37 | 37 |
110 | 36 | 37 | 37 |
109 | 36 | 36 | 37 |
108 | 36 | 36 | 36 |
107 | 35 | 36 | 36 |
106 | 35 | 35 | 36 |
105 | 34 | 35 | 36 |
104 | 34 | 35 | 35 |
103 | 34 | 34 | 35 |
102 | 33 | 34 | 35 |
101 | 33 | 33 | 35 |
100 | 33 | 33 | 34 |
99 | 32 | 33 | 34 |
98 | 32 | 32 | 34 |
97 | 32 | 32 | 33 |
96 | 31 | 32 | 33 |
95 | 31 | 32 | 32 |
94 | 31 | 31 | 32 |
93 | 30 | 31 | 32 |
92 | 30 | 31 | 31 |
91 | 30 | 30 | 31 |
90 | 30 | 30 | 30 |
89 | 29 | 30 | 30 |
88 | 28 | 30 | 30 |
87 | 27 | 30 | 30 |
86 | 26 | 30 | 30 |
85 | 26 | 29 | 30 |
84 | 25 | 29 | 30 |
83 | 25 | 28 | 30 |
82 | 24 | 28 | 30 |
81 | 24 | 27 | 30 |
80 | 23 | 27 | 30 |
79 | 23 | 26 | 30 |
78 | 22 | 26 | 30 |
77 | 22 | 25 | 30 |
76 | 21 | 25 | 30 |
75 | 21 | 24 | 30 |
74 | 20 | 24 | 30 |
73 | 20 | 23 | 30 |
72 | 19 | 23 | 30 |
71 | 19 | 22 | 30 |
70 | 18 | 22 | 30 |
69 | 18 | 21 | 30 |
68 | 17 | 21 | 30 |
67 | 16 | 21 | 30 |
66 | 16 | 20 | 30 |
65 | 15 | 20 | 30 |
64 | 14 | 20 | 30 |
63 | 14 | 19 | 30 |
62 | 14 | 18 | 30 |
61 | 13 | 18 | 30 |
60 | 13 | 17 | 30 |
59 | 13 | 16 | 30 |
58 | 12 | 16 | 30 |
57 | 12 | 15 | 30 |
56 | 12 | 14 | 30 |
55 | 11 | 14 | 30 |
54 | 10 | 14 | 30 |
53 | 10 | 13 | 30 |
52 | 10 | 12 | 30 |
51 | 10 | 12 | 29 |
50 | 10 | 12 | 28 |
49 | 10 | 12 | 27 |
48 | 10 | 11 | 27 |
47 | 10 | 11 | 26 |
46 | 10 | 10 | 26 |
45 | 10 | 10 | 25 |
44 | 10 | 10 | 24 |
43 | 10 | 10 | 23 |
42 | 10 | 10 | 22 |
41 | 9 | 10 | 22 |
40 | 8 | 10 | 22 |
39 | 7 | 10 | 22 |
38 | 7 | 9 | 22 |
37 | 7 | 9 | 21 |
36 | 7 | 9 | 20 |
35 | 7 | 9 | 19 |
34 | 6 | 9 | 19 |
33 | 6 | 9 | 18 |
32 | 6 | 9 | 17 |
31 | 5 | 9 | 17 |
30 | 5 | 9 | 16 |
29 | 5 | 8 | 16 |
28 | 5 | 8 | 15 |
27 | 5 | 8 | 14 |
26 | 4 | 8 | 14 |
25 | 4 | 8 | 13 |
24 | 4 | 7 | 13 |
23 | 4 | 7 | 12 |
22 | 4 | 6 | 12 |
21 | 4 | 6 | 11 |
20 | 3 | 6 | 11 |
19 | 3 | 6 | 10 |
18 | 3 | 5 | 10 |
17 | 3 | 5 | 9 |
Behandle ordre og sende Ordrebekreftelse
Ved mottak av ordre skal leverandøren sjekke at ordren oppfyller bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.
Frist for sending av Ordrebekreftelse
Ordrebekreftelsen skal sendes senest 3 timer etter ordrestopptid. Dersom det ikke er mulig å overholde 3-timers frist, kan det avtales bilateralt hva fristen skal være.
For leveranser med bestilling og henting samme dag gjelder bilaterale frister
Bilaterale frister skal avtales skriftlig mellom partene.
Sjekk av leveringsdyktighet
Det skal sendes en ordrebekreftelse som bekrefter det leverandøren med høy grad av sannsynlighet forventer vil bli levert. Distributør er innforstått med at det kan oppstå et avvik mellom hva som bekreftes levert og hva som faktisk blir levert. Ved gjentagende avvik over tid vil partene gå i dialog om hvordan forholdet kan rettes, på en konstruktiv og smidig måte.
Det skal ikke bekreftes mer enn opprinnelig bestilt uten at det foreligger en avtale
Ved sjekk på leveringsdyktighet skal det tas hensyn til eventuelle bilaterale avtaler, som muliggjør at det kan leveres varer som under vanlige vilkår ikke oppfyller kravene til fordeling av total holdbarhetstid mellom aktørene. Se Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhet
Produkter det ikke er bilateral avtale på må ha en restholdbarhet som tilfredsstiller kravene til fordeling mellom aktørene som spesifisert i Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare.
Informasjon som skal utveksles ved midlertidig utsolgt
Dersom en vare er midlertidig utsolgt er det et ønske fra distributørene om at tidspunkt for når varen er forventet tilgjengelig for salg, kan returneres i ordrebekreftelsen. Dette må imidlertid avtales bilateralt. Dersom leverandøren ikke har systemer som gir mulighet til å informere om dette i ordrebekreftelsen skal denne informasjonen utveksles på andre bilateralt avtalte måter. Ved å utveksle informasjon om når en midlertidig utsolgt vare forventes å være tilgjengelig for salg, vil dette kunne brukes aktivt i bestillingen
Reservering av kvantum til en ordrebekreftelse
Når ordrebekreftelsen sendes må leverandør reservere kvantumet som bekreftes levert, til den aktuelle ordren.
Bekreftet kvantum versus hva som kan leveres på leveransetidspunkt
Dersom det i ordrebekreftelsen bekreftes et antall som avviker fra hva som er bestilt, er det hva som er angitt i ordrebekreftelsen som skal inngå i leveransen til kjøper.
Dette gjelder også om leverandør i mellomtiden skulle bli leveringsdyktig.
Krav til ordrebekreftelsen
For crossdock gjelder følgende tilbakemelding i tillegg til ovenstående:
Motta og behandle ordrebekreftelse
En ordrebekreftelse er en endelig avslutning på innkjøpsprosessen, og kunden skal derfor ikke svare på ordrebekreftelsen selv om denne skulle være endret ift. bestilling.
Ordrebekreftelsesnummeret fra leverandøren skal være unikt. Kunden skal avvise en ordrebekreftelse med et ordrebekreftelsesnummer som er mottatt og behandlet tidligere.
Hvordan ordrebekreftelsen brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene fra STAND.
Bakgrunn
Informasjonsbehovet både i handelen og til forbruker øker stadig. Dagens løsning med bruk av EAN-13 strekkode gir ikke muligheter for ytterligere maskinlesbar informasjon. Behovet for mer informasjon har ført til at det er produkter som får påført flere enn én strekkode på F-pak, noe som skaper utfordringer både i kassepunktet og i verdikjeden. Ofte er dette en QR-kode med lenke til en nettside der forbruker kan finne mer informasjon.
Parallelt med behovet for mer kommunikasjon med forbruker vokser det frem et behov i handelsleddet for å få mer kontroll på sporbarhet og utløpsdato på produktene, for å sikre trygg mat og redusere matsvinnet. Dette skjer i de fleste land i verden. I Norge etablerte GS1 Norway sammen med Matvett en arbeidsgruppe bestående av representanter fra merkevareleverandører, dagligvarekjeder, systemleverandører og andre interessenter for å diskutere disse problemstillingene. Disse retningslinjene er et resultat av dette arbeidet, og er nå tatt inn som del av STAND sitt rammeverk for norsk dagligvarebransje.
Formål med bruken av 2D strekkoder i norsk dagligvare
Selv om ikke 2D strekkoder er den eneste løsningen på utfordringene er dette fremtidens databærer, der hvor informasjonsbehovet er større enn bare å identifisere et produkt med GTIN. 2D strekkoder tar mindre plass, kan inneholde mer informasjon om produktet, er et verktøy for å redusere matsvinn og øke matsikkerheten, er mer fleksible, og kan leses av mobiltelefoner. Dette gir mulighet for økt forbrukerkontakt. I tillegg kan 2D strekkoder løse alle behov for informasjonsutveksling i hele forsyningskjeden, inklusiv å kunne linke til nettsider.
Forskjellige typer 2D strekkoder
Det finnes mange forskjellige 2D strekkoder, men bare noen av dem kan brukes i sammenheng med GS1 standardene, som er de standardene som brukes av norsk dagligvarebransje. De forskjellige 2D strekkodene brukes også til forskjellige formål. Dette er regulert i GS1 sitt regelverk, General Specifications. Forskjellen mellom de ulike 2D strekkodene er med på å bestemme hva de kan brukes til.
QR Code
QR Code strekkoden er i GS1 systemet definert til å bare skulle benyttes sammen med GS1 Digital Link URI syntaks. Dette betyr i praksis at denne skal bare benyttes til kommunikasjon med forbruker via en URL som lenker til en nettside med mer informasjon som forbrukeren kan lese med sin mobiltelefon. QR Code har vokst frem til å bli den foretrukne strekkoden for forbrukerkommunikasjon, og de fleste mobiltelefoner i dag er i stand til å lese denne med den innebyggede kamera appen i telefonen. Dette medfører at terskelen for å lese QR Code er lav blant forbrukere og det er mindre behov for opplæring og kommunikasjon for å sette funksjonalitet knyttet QR Code i produksjon. Mer informasjon om QR-koder finner du her.
GS1 Datamatrix
GS1 Datamatrix er en variant av Datamatrix som bruker GS1 Element String syntaks. Dette er bruken av AI (Applikasjonsidentifikator) struktur. Dette er en måte å strukturere informasjonen i strekkode slik at alle som leser strekkoden forstår innholdet på samme måte uavhengig av hvilken rekkefølge informasjonen ligger og hvor mye informasjon som ligger i strekkoden. GS1 Datamatrix er i henhold til GS1 General Specifications kun tillatt brukt på F-pak med variabel vekt og reseptbelagte medisiner. Men det er tillatt å bruke det i begrensede piloter, for testformål og i lukkede verdikjeder under kontrollerte forhold. Fordelen med GS1 Datamatrix er at den har høy komprimering og feilkorrigering. Den kan trykkes både kvadratisk og rektangulær slik at den kan få plass der hvor det ikke er høyde nok, men bredde nok til å få inn den informasjonen som trengs uten at det går ut over størrelsen og dermed lesbarheten. Men den rektangulære versjonen har en begrensning i mengden data som kan brukes. GS1 Datamatrix er eneste tillatte strekkode på reseptbelagte medisiner. Mer informasjon om GS1 Datamatrix finner du her.
Innhold i strekkoden
Det er definert et minimumskrav til informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:
Det er mulig å benytte andre applikasjonsidentifikatorer for interne og eksterne behov, men dette er da opptil hver enkelt aktør å ta i bruk.
Leverandørene oppfordres til å ha et tett samarbeid både med emballasjeleverandører og kunder ved utvikling av nye produkter.
Dagligvarebransjen er emballasjeintensiv og næringslivet møter økende krav og forventninger fra både myndigheter og forbrukere om redusert bruk av både jomfruelig- og fossilt materiale og er miljøvennlige emballasjeløsninger. Det samme gjelder redusert matsvinn. Når et produkt skal utvikles er derfor gjennomtenkte valg viktige for at bransjen skal lykkes med å møte både eksisterende og fremtidige miljøkrav og -mål.
Dagligvarebransjen tok tidlig ansvar for emballasje gjennom aktivt eierskap i materialselskapene for emballasje og Grønt Punkt Norge. Dagligvarebransjen etablerte tidlig selskapet Matvett, som arbeider for at mat som produseres blir spist. STAND anbefaler at disse organisasjonene kontaktes dersom man trenger inspirasjon eller søker mer kunnskap om gode miljøvalg i egne produktutviklingsprosesser.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
F-pak er den enheten forbruker kjøper i butikk.
F-pak skal tilpasses slik at butikkhyller og annen innredning utnyttes optimalt. I tillegg skal selgende informasjon på F-pak være synlig, selv når pakningen står på et brett i hyllen.
F-pak skal være lett å åpne og å bruke.
F-pak skal sammen med D-pak og Pall tilpasses modulsystemet, se modulsystemet.
Luft i emballasjen skal begrenses til det som er nødvendig for å beskytte produktet, og eventuelt sikre mot svinn (små verdifulle F-pak).
Mengde (pakningsinnhold) i F-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
På nye produkter forventes det at fyllingsgrad er høyere enn snittet for varegruppen den tilhører.
Måling av fyllingsgrad relatert til lanseringsvinduene ble frem til 2018 utført av DMF. Ved overgang til ny vareinndeling ble historiske data uaktuelle, da tidslinjen og grupperingene fra 2014 ble brutt.
Arbeidet med å øke fyllingsgraden i dagligvarebransjen er viktig både ut fra et miljøperspektiv og ut fra effektivitetshensyn.
I samarbeid med bransjens aktører har Tradesolution jobbet med å utvikle nye rapporter for måling av fyllingsgrad i dagligvarebransjen. Leverandører og kjeder som har tilgang til EPD-basen kan se fyllingsgrad for de produkter de har tilgang til direkte i basen. Her kan du se målt fyllingsgrad på basisprodukt og beregnet fyllingsgrad for andre forpakninger. Logg deg inn via denne linken og kontakt gjerne EPD-basens helpdesk på epd@tradesolution.no hvis du har spørsmål.
Eventuelle møter skal avtales i rimelig tid. Begge parter skal bidra til løpende dialog.
Leverandør må registrere tilstrekkelig grunndatainformasjon i EPD-basen til at produktet får tildelt et EPD-nummer Dette er fase 1 av grunndataregistrering, og skal skje senest i U-15 (tidslinje A1).
Resterende relevante grunndatainformasjoner iht definert informasjonsbredde skal etter sortimentsbekreftelse registreres innen U-6 (tidslinje A3.1). Dette er fase 2 av grunndataregistrering.
Siste frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (tidslinje A8).
Det henvises for øvrig til egen prosessbeskrivelse på www.tradesolution.no.
Implementere EDI i varehandelen
Introduksjon til implementering av EDI i varehandelen hvor STAND sine retningslinjer skal benyttes.
Før utveksling av EDI kan finne sted må det inngås en EDI Utvekslingsavtale.
I denne spesifiseres all relevant informasjon, som:
I tillegg skal det i utvekslingsavtalen angis alle bilaterale avtaler knyttet til EDI-samhandling.
Bilaterale avtaler skal inngås på alle områder hvor det fremkommer avvik fra øvrige retningslinjer i STAND, som involverer EDI. Dette kan være på:
Noen viktige avklaringer
Gyldige formater på meldinger
STAND støtter to hovedformater;
I tillegg aksepterer noen kunder andre formater, men beskrivelse av disse er ikke del av retningslinjene for STAND.
De mest brukte av andre formater er
Begge disse er XML-basert
Utvekslingsmåter
Det finnes ulike måter å utveksle EDI-meldinger på. Dette er ikke regulert i STAND, men avtales mellom partene. De mest relevante utvekslingsmåter er:
Introduksjon til teknisk dokumentasjon EDI
I det etterfølgende beskrives forhold som uavhengig av hvilket format EDI-meldinger utveksles på, er felles, og må vurderes/tas hensyn til ved implementering av EDI.
Målgruppen for dokumentasjonen er teknisk personale som skal implementere EDI i IT-løsningene hos kunde eller leverandør.
Det anbefales likevel sterkt at dokumentasjonen gjennomgås sammen med forretningssiden hos kunde/leverandør, da det på en rekke områder beskrives detaljert hva som må tas stilling til for at forventet samhandling skal kunne finne sted.
Teknisk dokumentasjon beskriver meldingsflyt og samhandlingsaktiviteter knyttet til dette for alle prosesser hvor EDI blir brukt, og omhandler meldingene:
Da meldinger og samhandling kan variere for de enkelte distribusjonsformer er dokumentasjonen delt i tre deler, én for hver av distribusjonsformene:
Retningslinjene legger vekt på at utveksling av meldinger og samhandling skal skje etter enkle og oversiktlige prinsipper som også gjør kontroll og oppfølging enklest mulig.
Til tross for dette må det inngås bilaterale avtaler på en rekke områder. Disse er beskrevet for hver distribusjonsform og prosess i etterfølgende dokumentasjon.
Bilaterale avtaler skal dokumenteres i EDI utvekslingsavtale.
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Spesielle forhold ved Crossdock
Erstatningsvare (alternativ vare)
Bruk av erstatningsvarer må avtales bilateralt. Erstatningsvarer kan benyttes i forbindelse med kundepakkede leveranser.
Prinsippet er at opprinnelig vare som er bestilt, blir erstattet av alternativ vare fra leverandør. Leverandør og kunde har på forhånd avtalt hvilke varer som skal kunne erstattes. Ordrebekreftelse for å beskrive avvik mellom hvilket produkt som er bestilt og hvilket som blir levert benyttes ikke i dette tilfellet.
Det kan forekomme at én varelinje kan bli erstattet med flere erstatningsvarer.
Tilleggs-varelinjer
Bruk av tilleggs-varelinjer må avtales bilateralt. Tilleggs-varelinjer kan benyttes i forbindelse med kundepakkede leveranser.
Prinsippet er at tilleggs-varelinjer benyttes dersom varen ikke er bestilt i opprinnelig ordre, men bestilles i ettertid (for eksempel pr. telefon). Leverandør og kunde har på forhånd avtalt hvilke varer som skal kunne erstattes. Ordrebekreftelse benyttes ikke i dette tilfellet.
Kundepakkede leveranser fra leverandør
Identifisering av sluttkunde/sluttmottaker
Ved kundepakkede leveranser fra leverandør er hovedregelen at sluttmottakeren identifiseres med GLN i ordremeldingen. I spesielle situasjoner hvor leverandøren ikke har tilgang til GLN, kan kunden sende med sluttmottakers navn og adresseinformasjon.
Håndteringsinstruks
Ved kundepakkede leveranser fra leverandør har kundene behov for å få angitt detaljert transportinformasjon/håndteringsinstruks ved crossdocking på transittlager. Denne type informasjon utveksles i ordremeldingen.
Håndteringsinstruks som sendes fra kunde til leverandør, angis som et strukturert fri-tekst felt.
Angivelse av SSCC
Hver enhet av kundepakkede leveranser skal merkes med SSCC. Informasjon om de enkelte enheter og knytning til SSCC sendes i pakkseddelen.
Parter
Ved Crossdock skal Kjøper eller Varemottaker identifiseresamlastingsterminalen. Sluttmottaker skal da identifisere den som mottar varene, som kan være et lager eller en detaljist.
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
205 EDI Utvekslingsavtale – skjema kan lastes ned her
Strekkodesyntaks
Bruk av GS1 Digital Link
GS1 Digital Link er en standard som er tatt fram for å gi forbrukere en mulighet til å finne mer informasjon om ett produkt ved å lese strekkoden på en vare med mobiltelefonen sin. GS1 Digital Link kan også gi produsenter informasjon om hvor varen leses, i hvilke situasjoner den leses og annen tilleggsinformasjon om forbrukeradferd.
I GS1 Digital Link standarden er det definert flere måter å gjøre dette på.
Man kan enten ha en app som er koblet til en resolver (en slags oversetter) som tolker innholdet i strekkoden og tilpasser det til hvilket ønske eller behov det er for informasjon i den settingen strekkoden leses. Bruker man en resolver kan man lese alle typer strekkoder som inneholder en GS1 identifikator (GTIN, GLN, SSCC, etc.).
Man kan også bruke mobiltelefonens innebyggede kameraapp for å lese strekkoder som inneholder en GS1 Digital Link struktur, men dette stiller krav til hvilken type strekkode som benyttes. For å være sikker på at alle smarttelefoner på markedet er i stand til å tolke informasjonen så bør man bruke QR Code. Dette er den strekkodetypen som støttes av flest telefoner.
I strekkoden legger man inn en url i tillegg til GTIN og evt. tilleggsattributter. Når strekkoden leses av kameraappen på en smarttelefon så vil man bli rutet til den nettsiden med informasjon om produktet som er lagt inn i strekkoden. Bruker man en app med en resolver så kan den url som er lagt inn i strekkoden erstattes med den url som er lagt inn i resolver slik at den som leser koden kan få rettet informasjon avhengig av hvilke valg som er tilgjengelig i den appen som benyttes.
Størrelse på strekkoden
Den fysiske størrelsen på en 2D strekkode varierer etter hvor mye informasjon som ligger i den. Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må minimum være 0,375mm og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 AI syntaks i strekkoden.
Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må være minimum 0,396 og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 Digital Link URI syntaks i strekkoden.
Kvalitet på strekkode og ønsket levetid
2D strekkoder verifiseres etter ISO-standarden ISO/IEC 15415. Dette er en internasjonal standard som beskriver kvalitetskravet til strekkoder og hvor lett lesbare de er. Høyeste karakter er 4.0/20/660. Minimumskravet er 1.5/20/660. Tallene angir; karakter/blenderåpning/bølgelengden for lyset som belyser strekkoden.
Levetiden på en strekkode er avhengig av hvilken type etikettmateriale som benyttes og hvor/hvordan etiketten plasseres på produktet. Det skal velges etikettmateriale/trykkmetode som har minst like lang holdbarhet som vurdert holdbarhet på produktet som skal merkes.
Plassering av strekkoden på produktet
Dersom det plasseres 2 strekkoder på produktet, en lineær og en 2D strekkode for bruk i POS eller en lineær og en GS1 Digital Link for forbrukerkommunikasjon eller to 2D strekkoder for både POS og forbrukerkommunikasjon så skal det tilstrebes at disse plasseres ved siden av hverandre på forpakningen. Da sikrer man at strekkoden blir lest uansett hvilken strekkode som inneholder det man ønsker å lese. Ved å programmere strekkodeleserne til å ignorere den type kode som ikke skal leses vil det ikke skape feilaktige avlesinger.
QR Code med GS1 Digital Link syntaks for kunderettet kommunikasjon
For de produsenter som har ønske om å ha en strukturert måte å kommunisere med forbruker på så er det QR Code med GS1 Digital Link struktur som skal benyttes. Ved å bruke GS1 Digital Link struktur med GTIN kodet inn, åpner man opp for at alle ledd i verdikjeden kan gi rettet informasjon til den som skanner strekkoden. Forbrukeren kan få all tilgjengelig informasjon fra produsenten og/eller handelsleddet. Dette er en strekkode som kan leses av de aller fleste smarttelefoner med dennes innebyggede kamera-app. I tillegg er forbrukerne vant til at QR Code kan leses med smarttelefonen og gi de mer informasjon. Ved å splitte informasjonen som skal benyttes til POS formål og forbrukerrettet kommunikasjon kan også QR Code med informasjon til forbruker fortrykkes på emballasjen og dette vil redusere behovet for endringer av produksjonsutstyret.
QR Code med forbrukerrettet informasjon kan også plasseres på forpakningen sammen med dagens EAN-13 strekkode der det enda ikke er mulig eller ønskelig å ha en 2D strekkode med dynamisk informasjon for POS formål.
Strekkodesyntaks – Bruk av GS1 Element String (AIer for applikasjonsidentifikasjon)
GS1 applikasjonsidentifikatorer (AI) er numeriske prefikser som brukes i strekkoder for å definere betydningen av og formatere informasjonselementer. AI gjør det mulig å skille forskjellige informasjonselementer fra hverandre i en strekkode. I teksten under eller ved siden av en strekkode fremkommer disse som nummere i en parentes og innholdet i den enkelte AI følger deretter. Det kreves en GS1 strekkode for å kunne benytte AIer.
GS1 har definert over 100 applikasjonsidentifikatorer (AIer). Hver applikasjonsidentifikator er en standard to, tre eller fire siffers tallkode. For hele listen over GS1 applikasjonsidentifikatorer og deres definisjoner, se avsnitt 3.2 i GS1 General Specification.
Strekkode med AI 15 for «Best før dato».
Strekkode med AI 17 for «Siste forbruksdag»
Størrelse på strekkoden
Den fysiske størrelsen på en 2D strekkode varierer etter hvor mye informasjon som ligger i den. Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må minimum være 0,375mm og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 AI syntaks i strekkoden på F-pak.
Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må være minimum 0,396 og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 Digital Link URI syntaks i strekkoden på F-pak.
Kvalitet på strekkode og ønsket levetid
2D strekkoder verifiseres etter ISO-standarden ISO/IEC 15415. Dette er en internasjonal standard som beskriver kvalitetskravet til strekkoder og hvor lett lesbare de er. Høyeste karakter er 4.0/20/660. Minimumskravet er 1.5/20/660. Tallene angir; karakter/blenderåpning/bølgelengden for lyset som belyser strekkoden.
Levetiden på en strekkode er avhengig av hvilken type etikettmateriale som benyttes og hvor/hvordan etiketten plasseres på produktet. Det skal velges etikettmateriale/trykkmetode som har minst like lang holdbarhet som vurdert holdbarhet på produktet som skal merkes.
Plassering av strekkoden på produktet
Dersom det plasseres 2 strekkoder på produktet, en lineær og en 2D strekkode for bruk i POS eller en lineær og en GS1 Digital Link for forbrukerkommunikasjon eller to 2D strekkoder for både POS og forbrukerkommunikasjon så skal det tilstrebes at disse plasseres ved siden av hverandre på forpakningen. Da sikrer man at strekkoden blir lest uansett hvilken strekkode som inneholder det man ønsker å lese. Ved å programmere strekkodeleserne til å ignorere den type kode som ikke skal leses vil det ikke skape feilaktige avlesinger.
Lesbarhet av strekkoden
Lesbarheten av strekkoden er avhengig av størrelse på strekkoden, type strekkodeleser og avstanden fra strekkoden til strekkodeleseren. Følges kravene til størrelse og kvalitet er dette i henhold til industristandard og strekkodene er lesbare på normal avstand med normalt utstyr.
GS1 Datamatrix med AI syntaks for POS formål
GS1 AI strukturen er den måten å strukturere data på som brukes i GS1-128 strekkoden på D-pak og pall i dag. Denne løsningen vil fylle alle de behovene bransjen har til å få bedre sporbarhet helt ut i kassepunktet og den gir de nødvendige informasjonene til å få bedre holdbarhetskontroll, og til å prise ned varer som nærmer seg utløpsdato i tide for å minimere matsvinn i butikk. Det er definert en minimums informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:
• GTIN
• Best før dato eller siste forbruksdag
• Batch/lot nr.
• Vekt (for vektvariable varer).
Dette betyr ikke at andre informasjonselementer ikke kan legges inn i strekkoden, men dette vil medføre at strekkodens fysiske størrelse øker. Det er ikke nødvendig med all informasjon i klartekst ved siden av eller under strekkoden, hvis denne informasjonen står et annet sted på etiketten. Dog er det anbefalt at minimum GTIN står i klartekst i forbindelse med strekkoden (som eksemplet nederst).
Utarbeide dokumentasjon
STAND stiller ingen direkte krav til hvilken dokumentasjon som skal følge eller dokumentere en leveranse, foruten at EDI Pakkseddelalltid skal brukes ved leveranser over distributøreller via crossdock.
For leveranser direkte til detaljistskal det bilateralt avtales om EDI Pakkseddel skal sendes.
Det er likevel innforstått at det kan være behov for dokumentasjon utover dette, som eksempelvis fraktbrev, transportdokumenter eller annen følgedokumentasjon.
Ved visse typer leveranser eller i gitte situasjoner kan det også være lovmessige krav til hvilken dokumentasjon som skal følge varelast.
Partene må bilateralt avtale hvilken dokumentasjon som kreves utover EDI Pakkseddel.
Sende pakkseddel
Når leverandør har plukket, merket og klargjort leveransen for henting (ved leveringsbetingelseEX Works) til avtalt tid og sted, skal han sende en pakkseddel iht. frist.
Én pakkseddel skal kun omfatte én ordre. Unntak fra dette kan forekomme ved crossdock.
Pakkseddelen skal ha referanse til tidligere ordre.
Pakkseddel skal kun inneholde de produkter og det antall som blir levert.
Unntak fra dette kan forekomme ved crossdock, men dette må i tilfelle avtales bilateralt.
Paller skal identifiseres med SSCC(Serial Shipping Container Code), og denne informasjonen skal sendes i pakkseddel.
SSCC er den viktigste sporingsnøkkelen, og knytter de enkelte produkter i leveransen opp til hvilken pall produktene befinner seg på.
Pakkseddel sendes med ulik grad av informasjonsdetaljering, avhengig av hvilken palltype leveransen består av, evt. hva som bilateralt er avtalt.
Normalt gjelder at:
For Eksponeringsenheter gjelder følgende formulering fra STAND:
«Dagligvarebransjen har et felles mål om at alle leveranser i størst mulig grad skal kunne spores gjennom hele verdikjeden. For Eksponeringsenheter oppnås dette kun gjennom å merke hver enkelt Eksponeringsenhet med en unik identifikator (SSCC) og sende denne i pakkseddel til kunden. Dette sikrer sporbarhet helt ut til detaljist.
I dag er det variabel praksis hos leverandører hvilket nivå av pakkseddel som sendes og brukes på Eksponeringsenheter. Målet er at industri-siden tilrettelegger systemene for å kunne sende og bruke nivå 4 av pakkseddel på Eksponeringsenheter, slik at alle pakksedler som omfatter Eksponeringsenheter sendes på nivå 4 fra 1.1.2020.»
For de som bruker TakeCargo for formidling av transport gjelder følgende:
Pakkseddel kan også sendes til lastbæreraktøren (eksempelvis NLP) med informasjon om antall paller av hver palltype som inngår i palleutvekslingsordningen.
Denne informasjonen muliggjør automatisk oppdatering av pallesaldo mellom kunde og leverandør.
Bruk av pakkseddel for oppdatering av lastbærerinformasjon må avtales med lastbæreraktør før den tas i bruk.
I pakkseddel kan det også oppgis antall pallplassersom leveransen opptar på bil. Denne informasjonen kan distributøren ved leveringsbetingelse Ex Works bruke til å kalkulere transportbehovet, og derved sende riktig størrelse på bil når leveransen skal hentes.
Motta pakkseddel
Ved mottak av pakkseddel kan kunden planlegge og forberede varemottak.
Bruk av pakkseddel forenkler varemottak og inneholder i tillegg til annen informasjon, også sporingsinformasjonpå varelasten.
Pakkseddelnummeret skal være unikt for hver pakkseddel som sendes fra leverandør.
Kjøper skal avvise en pakkseddel med pakkseddelnummer som er mottatt og behandlet tidligere.
Hvordan pakkseddel brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjer fra STAND.
Frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (Tidslinje A8).
Det henvises til egen prosessbeskrivelse på: www.tradesolution.no
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Produktbilder av alle nyheter skal i hht tidslinjen være på plass i Tradesolutions MediaStore innen U-3.
Det henvises til egen prosessbeskrivelse på: www.tradesolution.no
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Distributør vil bestille senest tirsdag i U-3 for å dekke forventet behov – til pipelinefillog salg i oppstartsuken.
Dersom begge parter ønsker annen ordreflyt, kan avvik avtales, dog gjelder forpliktelser iht volumbekreftelse A4.
Bestillingen baseres på kjedens planogrammer og/eller andre systemer.
Bestillingens hente-/leveringstid skal gi leverandør mest mulig tid for å sikre total inndekking og eventuell avviksbehandling samtidig som hensynet til kostnadseffektiv inngående varestrøm til distributørene ivaretas.
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Lansering skal ikke utsettes som følge av store avvik mellom prognose (A4 i tidslinje) og faktisk bestilling. Generelt skal nyheter være klare for henting hos leverandør fra og med mandag U-2, eller til avtalt tid.
Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.
Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.
Ved beholdningsstyrt innfasing vil erstatningsprodukt oftest få et salgsvolum og -profil som utgående produkt. Det vil normalt ikke være behov for egne prognoser men tett dialog om innfasingstid.
Ved tidsstyrt innfasing deles prognosen i tre og fastsettes av leverandør:
Leverandør skal bekrefte leveringsevne i U-6.
Tradesolution har utviklet en portal for utveksling av salgsprognoser mellom leverandør og distributør, i første omgang for nylanseringer og sortimentsendringer.
REMA og COOP bruker denne løsningen, mens Norgesgruppen/ASKO benytter egen leverandørportal.
Eksempel på skjermbilde fra prognoseportalen
Sortimentsendring kan gjøres beholdningsstyrt eller tidsstyrt.
Beholdningsstyrt sortimentsendring innebærer at utgående vare selges til beholdning er på lavt nivå eller sluttsolgt og at salg av ny vare starter deretter.
Ved beholdningsstyrt sortimentsendring vil ny vare erstatte en utgående vare, og/eller ta over dennes plass i hyllen – link/varekobling benyttes. Salgsstart vil avhenge av beholdninger og omsetning på utgående vare. Leverandør og kjede må avtale hvilke beholdninger som inngår og beregne tidspunkt for overgangen. Kampanjer eller andre tiltak for å forsere endringen kan avtales. Det er naturlig å fastsette en siste frist for levering av utgående vare.
Beholdningsstyrt sortimentsendring innebærer betydelig lavere risiko for tomme hyller og svinn i hele verdikjeden og bør velges så langt det er mulig.
Optimal beholdningsstyrt sortimentsendring forutsetter nært samarbeid mellom leverandør og den enkelte grossist, herunder dialog om varebeholdninger og salgsutvikling. Det vil ikke være forhåndsordre fra grossist i U-3 ved beholdningsstyrt innfasing. Ordre og oppstart avtales bilateralt.
Tidsstyrt sortimentsendring innebærer at det settes en dato for salgsstart av vare. Tidsstyrt sortimentsendring velges når beholdningsstyrt ikke er optimal, f.eks ved innfasing av vare som gis tung salgsstøtte eller hvor varens fysiske egenskaper forutsetter ombygging av hylle. Ved tidsstyrt innfasing skal aktuelle grossistlager og butikker fylles opp samtidig. Volumet for dette er betydelig og må beregnes separat – omtalt som «pipeline fill»
Nyheter som ønskes distribuert i flere handelskjeder lanseres i et av bransjens felles lanseringsvinduer.
I nyhetsmøtet presenterer leverandør sine nyheter og forslag til sortimentsendringer sammen med:
Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.
Samlekartonger skal merkes som D-pak.
Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak
GTIN – Global Trade Item Number.
Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).
Alle D-pak skal ha et eget GTIN.
Navn på merkevareeier i klartekst.
Varetekst
Batch/lot nummer
Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)
Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.
Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Navn på merkevareeier | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/lot nummer | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 + an..20 |
Holdbarhetsinformasjon |
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon
|
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon | 15, alternativt 17 | n2 + n6
|
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt |
Skal merkes for varer med variabel vekt |
310X |
n4 + n6
|
Leverandørens art. nr | Kan merkes | Merkes ikke |
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:
Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.
Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.
Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.
Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).
Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).
Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.
Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:
Plassering av strekkodesymboler på D-pak
Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm
Denne delprosessen består av disse punktene (A3-A5 i tidslinje)
Prosessen beskriver hvilket løp informasjonen om og den fysiske varen skal følge og dette er illustrert i en tidslinje.
Sporing ved bruk av pallemerking og EDI pakkseddel
Den anbefalte metoden for sporing innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kombinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Notice (ASN)).
For produkter som distribueres gjennom dagligvarekjedenes distribusjonslagre gjelder bransjens omforente retningslinjer for merking av D-pak og Pall, basert på GS1s standarder.
Det er en forutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system som kan lagre og prosessere paller/logistiske enheter med unik identifikator.
Betydning av SSCC som sporingsnøkkel på leveranser
SSCC er den viktigste sporingsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert og merket med SSCC knyttes alle produkter som befinner seg på pallen, med full sporingsinformasjon (GTIN, batch/lot og holdbarhetsdato). Denne informasjonen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel.
En forutsetning for at sporingsinformasjonen forblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes.
Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stoppet i varemottaket, ved at mottakers IT-system vil tro at pallen er mottatt tidligere. Mottaker må dermed utstede en ny SSCC for pallen, merke denne og knyttet innholdet på pallen opp til ny SSCC.
Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere som en felles sporingsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av produkter vil dette kunne være kritisk.
STAND har derfor besluttet følgende:
«For handel i Norge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er forankret i Matlovens krav til minimum sporbarhet på 5 år. Dette omfatter også produkter som ligger utenfor Matlovens omfang.»
Sporbarhet hos og fra avsender
Hvert forpakningsnivå (F-pak, D-pak og Pall) har et tildelt unikt GTIN og skal strekkodemerkes.
På F-pak skal GTIN fortrinnsvis merkes med EAN-13 strekkodesymbol.
D-pak skal være merket med en godkjent strekkode og knyttes til pallens unike identifikasjon.
Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten inneholder en unik identifikasjon (SSCC) som muliggjør knytning mellom D-pak på pall og batch/lot-nummer, lagret i avsenders IT systemer.
Dersom pallen splittes eller endres (for eksempel til en Blandingspall eller Eksponeringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett og SSCC. Blandingspaller er ikke merket med produktinformasjon. Produktinformasjonen blir her knyttet mot pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges.
Når avsender har skapt knytningen mellom D-pak og pall, og sikret dette, kan informasjonen benyttes til å lage en EDI pakkseddel.
EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mottaker av produktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig og sikker identifikasjon av partene, og er sentral for sporbarhet. Pakkseddelen inneholder all relevant produktinformasjon (GTIN, batch/lot-nummer og holdbarhetsinformasjon) om forsendelsen, samt at den knytter dette opp mot hver enkelt pall ved bruk av SSCC.
Ved forsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, og har dermed en éntydig knytning mellom det enkelte produkt, dets tilhørende batcher og hvilken kunde som mottar produktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kontroll på at riktige produkter sendes til kundene.
Avsender sender EDI pakkseddel til mottaker til avtalt tid.
Sporbarhet hos mottaker
Når varene ankommer mottaker, vil hver enkelt pall bli skannet.
All D-pak og palleinformasjon mottas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas sporingsinformasjonen, og forenkler varemottaket betydelig.
Koblingen av produktinformasjon skjer når mottaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kopler mottaker informasjon om produktene (GTIN, batch/lot-nummer og holdbarhetsinformasjon, mot avsenderen (GLN).
For Standardpaller kan all relevant informasjon skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kontroll på at det er mottatt riktige produkter samtidig som det kan knyttes sporbarhetsinformasjon tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette forenkler og sikrer deling av riktig sporingsinformasjon.
Blandingspaller må splittes i varemottaket, og gjennom IT-støtte sikre at korrekt og lovpålagt sporingsinformasjon blir ivaretatt og koblet riktig.
Servicegrad måles i %
Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
Eksempel 1:
Dersom det blant 10 ordrer mangler 1 salgsenhet i en ordre ved leveringstidspunkt, er servicegrad 90%.
Eksempel 2:
Dersom det blant 10 ordrer mangler 1 salgsenhet i en ordre og 50 i en annen ordre ved leveringstidspunkt, er servicegrad 80%.
Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet
Eksempel 1:
Om det blant 10 bestilte ordrer mangler 6 salgsenheter i én ordre og en annen ordre er forsinket, er servicegrad 80%.
Eksempel 2:
Om det blant 10 ordrer er 2 ordrer som ikke kommer til riktig tid, samt at en av de ordrene som ikke kommer til riktig tid heller ikke er komplett, er servicegrad 80%.
Den perfekte ordren
Eksempel 1:
Om det blant 10 ordrer mangler en salgsenhet i en ordre, en annen ordre leveres for seint og en tredje ordre har generert en kreditnota, er servicegrad 70%.
Eksempel 2:
Om det blant 10 ordrer mangler en salgsenhet i en ordre og den samme ordren leveres for tidlig, samt at en annen ordre med varer er beheftet med en feil og har generert en kreditnota, er servicegrad 80%.
Kjøper skal reklamere over feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen eller mangelen.
Selger som vil hevde at reklamasjonsfristen er oversittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjonen er mottatt. Kjøper kan kreve etterlevering, omlevering, prisavslag o.a. iht Kjøpslovens bestemmelser. Alle feil og mangler må skrive seg fra forhold som selger har ansvaret for.
Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Oversikt over merking av Standard transportetikett: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal | Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Max. stablevekt1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes | Merkes ikke | ||
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller. |
Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.
Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.
Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.
Transportetikett for Kundepakket pall
Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:
Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.
Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.
Transportetikett for Kundepakket enhet
Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.
Innhold i transportetikett for kundepakket enhet
Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for transittlager 1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Transportinformasjon 2) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse 3) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt (i hele kg) 4) | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
SSCC-kode (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes | ||||
2 Transportinformasjon avtales mellom partene | ||||
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer | ||||
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer) |
Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Lovmessig forankring av retningslinjene
Retningslinjene er bl.a. basert på norsk eller europeisk regelverk om mattrygghet og sporbarhet:
Hver og en plikter å sette seg inn i det regelverk som gjelder for de produkter din virksomhet omsetter.
Lovverket stiller ikke krav til hvordan sporing skal utføres, og hvilke systemer som sporingsinformasjon skal registreres i. Manuelle systemer kan være tilstrekkelig så lenge kravene til sporing og sporingsinformasjon er ivaretatt.
Rutiner
Retningslinjene dekker to rutiner
Utarbeide beredskapsrutiner
I dette inngår
Risiko for matsvinn er knyttet til gjenværende holdbarhetstid på et produkt. For å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig om å utvise en fleksibilitet i verdikjeden for å kunne håndtere mindre avvik på fordeling av holdbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler.
Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel fordeling av holdbarheten og derved redusere matsvinn i verdikjeden (produsenter, distributører, detaljist), ved at det tas hensyn til konkrete og spesifikke forhold, som eksempelvis geografisk avstand til kunde/marked, og omsetningsvolum.
Dagligvarebransjen har definert en tabell for fordeling av total holdbarhetstid, basert på en tre-deling mellom produsent, distributør og detaljist/forbruker. Tabellen som er utarbeidet for dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt.
For produkter med kort holdbarhet (42 dager eller mindre) vil forhold som avstand til markedet og omsetningsvolum være avgjørende for fastsetting av optimal fordeling av holdbarhetstid.
Hvordan inngå bilaterale avtaler
Fordelingen av holdbarhet som angitt i tabellene er utgangspunkt for fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på forventet potensial mht. reduksjon av totalt svinn.
Beskrivelse av hvordan risikodeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene.
Måling av forbrukt holdbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel for å sikre fakta, og overvåke utvikling.
Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler:
Et eksempel på å redusere svinn for varer med kort holdbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde om bedre dato enn hva som står i tabellene for leveranser til for eksempel Nord-Norge, mens f.eks. Midt- og Vest-Norge får leveranser i henhold til tabellene og med mulighet for avvikende dato for mindre volumer for leveranser til Sør- og Øst-Norge.
Produkter som leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal og butikk før helgen, og er mindre utsatt for enklere datoavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datoavvik på fredager, dersom de ikke vil bli mottatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag.
I forkant av en kampanjeperiode kan en avtale om levering med noen dagers datoavvik være aktuell, da disse produktene vil ha høyere rullering enn normalt på distributør/distribunal og i butikk. For å redusere risikoen for økt svinn ved lavere rullering enn normalt hos distributør/distribunal og i butikk i slutten av kampanjeperioden, bør man levere bedre dato enn angitt i tabellene.
Avhengig av produkt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å omfordele dager. For eksempel:
Produkt med ujevnt salg i butikk og/eller mye svinn i butikk.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra leverandør og/eller distributør til butikkdager.
Produkt med jevnt salg i butikk og/eller lite svinn.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra butikk og/eller distributør til leverandør.
Oversikt over hvilke meldinger som skal utveksles for de ulike distribusjonsformer, med frister.
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.
Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:
Gangbare formater er:
Kvalitet på etikettene
For generelle henvendelser:
support@stand.no
For leverandørspesifikke spørsmål:
Thomas Weihe
Verdikjededirektør
Dagligvareleverandørenes forening
thomas.weihe@dlf.no
For kjedespesifikke spørsmål:
Jens Olav Flekke
Daglig leder
Dagligvarehandelens Miljøforum
jof@dmf.no
Fant du det du så etter?
Hvis det er det noe du savner av informasjon eller det er vanskelig å finne frem på stand.no setter vi stor pris på om du gir oss beskjed.
Leverandørene oppfordres til å ha et tett samarbeid både med emballasjeleverandører og kunder ved utvikling av nye produkter.
Dagligvarebransjen er emballasjeintensiv og næringslivet møter økende krav og forventninger fra både myndigheter og forbrukere om redusert bruk av både jomfruelig- og fossilt materiale og er miljøvennlige emballasjeløsninger. Det samme gjelder redusert matsvinn. Når et produkt skal utvikles er derfor gjennomtenkte valg viktige for at bransjen skal lykkes med å møte både eksisterende og fremtidige miljøkrav og -mål.
Dagligvarebransjen tok tidlig ansvar for emballasje gjennom aktivt eierskap i materialselskapene for emballasje og Grønt Punkt Norge. Dagligvarebransjen etablerte tidlig selskapet Matvett, som arbeider for at mat som produseres blir spist. STAND anbefaler at disse organisasjonene kontaktes dersom man trenger inspirasjon eller søker mer kunnskap om gode miljøvalg i egne produktutviklingsprosesser.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Endringslogg
Dagligvarebransjen har en felles målsetting om å kunne:
når produkter skal utvikles/endres.
For å oppnå dette er det avgjørende å standardisere og optimalisere pakninger/emballasje på produktet på alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall.
STAND har derfor utarbeidet en standard for dette, som gjelder for alle forpakningsnivåer.
Målgruppe for standarden er ledere og alle som jobber med produktutvikling, sortiment og logistikk i verdikjeden.
Ved å etterleve standarden optimaliseres prosesser i verdikjeden, og det kan tas ut gevinster på en rekke områder som:
Lager
Uttransport
Inntransport
Butikk
Forbruker
I tillegg vil optimalisering av emballasje gjennom etterlevelse av standarden gi redusert miljøbelastning i alle ledd av verdikjeden, som en del av bransjeavtalen med myndighetene.
Emballasjen skal være:
Lett å kildesortere
For at emballasjen skal kunne gjenvinnes, er det viktig at den kildesorteres riktig av sluttbruker og dermed kommer inn i riktig gjenvinningsstrøm. Det er en del grep man kan gjøre når man utformer emballasjen, som øker sannsynligheten for at den sorteres riktig. Denne informasjonen er oppsummert på https://www.grontpunkt.no/design-for-kildesortering
Gjenvinnbar
For at emballasjen skal kunne material-gjenvinnes og bli til nytt råmateriale som kan brukes til å lage nye produkter, er det viktig at dette er tatt hensyn til i emballasjedesignet og materialvalget. For å finne ut hvor godt gjenvinnbar emballasjen er og hvilke grep man kan gjøre for å forbedre dette kan man legge inn emballasjen i https://kalkulator.grontpunkt.no
I monomateriale hvis mulig
Den enkleste måten man kan gjøre det mer intuitivt for sluttbruker å kildesortere emballasjen riktig, og gjøre det lettere å gjenvinne emballasjen, er ved å sørge for at emballasjen kun består av ett materiale.
Av gjenvunnet materiale hvis mulig
Mye emballasje gjenvinnes, men det er for lav etterspørsel etter gjenvunnet materiale. Ved å benytte gjenvunnet materiale når man utvikler ny emballasje sikrer man at de sirkulære materialstrømmene fungerer og dermed både reduserer behovet for jomfruelig råmateriale og miljøbelastningene disse medfører.
Viktig å merke seg
Alle produkter skal følge GS1 Allocation rules. Dette er internasjonale regler og går i hovedsak ut på at om det skjer endringer på et eksisterende produkt på mer enn 20 % på fysiske dimensjoner, på én eller flere akser, eller på bruttovekt, skal produktet tildeles et nytt GTIN.
For Norge gjelder i tillegg følgende:
Unntak fra standarden
Ved særskilte vilkår, kan unntak fra bransjens standarder og retningslinjer være relevant.
Unntak må avtales særskilt mellom de berørte parter og skal beskrives i sjekkliste for optimalisering av F-pak, D-pak og Pall.
F-pak er den enheten forbruker kjøper i butikk.
F-pak skal tilpasses slik at butikkhyller og annen innredning utnyttes optimalt. I tillegg skal selgende informasjon på F-pak være synlig, selv når pakningen står på et brett i hyllen.
F-pak skal være lett å åpne og å bruke.
F-pak skal sammen med D-pak og Pall tilpasses modulsystemet, se modulsystemet.
Luft i emballasjen skal begrenses til det som er nødvendig for å beskytte produktet, og eventuelt sikre mot svinn (små verdifulle F-pak).
Mengde (pakningsinnhold) i F-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
På nye produkter forventes det at fyllingsgrad er høyere enn snittet for varegruppen den tilhører.
Måling av fyllingsgrad relatert til lanseringsvinduene ble frem til 2018 utført av DMF. Ved overgang til ny vareinndeling ble historiske data uaktuelle, da tidslinjen og grupperingene fra 2014 ble brutt.
Arbeidet med å øke fyllingsgraden i dagligvarebransjen er viktig både ut fra et miljøperspektiv og ut fra effektivitetshensyn.
I samarbeid med bransjens aktører har Tradesolution jobbet med å utvikle nye rapporter for måling av fyllingsgrad i dagligvarebransjen. Leverandører og kjeder som har tilgang til EPD-basen kan se fyllingsgrad for de produkter de har tilgang til direkte i basen. Her kan du se målt fyllingsgrad på basisprodukt og beregnet fyllingsgrad for andre forpakninger. Logg deg inn via denne linken og kontakt gjerne EPD-basens helpdesk på epd@tradesolution.no hvis du har spørsmål.
Bakgrunn
Informasjonsbehovet både i handelen og til forbruker øker stadig. Dagens løsning med bruk av EAN-13 strekkode gir ikke muligheter for ytterligere maskinlesbar informasjon. Behovet for mer informasjon har ført til at det er produkter som får påført flere enn én strekkode på F-pak, noe som skaper utfordringer både i kassepunktet og i verdikjeden. Ofte er dette en QR-kode med lenke til en nettside der forbruker kan finne mer informasjon.
Parallelt med behovet for mer kommunikasjon med forbruker vokser det frem et behov i handelsleddet for å få mer kontroll på sporbarhet og utløpsdato på produktene, for å sikre trygg mat og redusere matsvinnet. Dette skjer i de fleste land i verden. I Norge etablerte GS1 Norway sammen med Matvett en arbeidsgruppe bestående av representanter fra merkevareleverandører, dagligvarekjeder, systemleverandører og andre interessenter for å diskutere disse problemstillingene. Disse retningslinjene er et resultat av dette arbeidet, og er nå tatt inn som del av STAND sitt rammeverk for norsk dagligvarebransje.
Formål med bruken av 2D strekkoder i norsk dagligvare
Selv om ikke 2D strekkoder er den eneste løsningen på utfordringene er dette fremtidens databærer, der hvor informasjonsbehovet er større enn bare å identifisere et produkt med GTIN. 2D strekkoder tar mindre plass, kan inneholde mer informasjon om produktet, er et verktøy for å redusere matsvinn og øke matsikkerheten, er mer fleksible, og kan leses av mobiltelefoner. Dette gir mulighet for økt forbrukerkontakt. I tillegg kan 2D strekkoder løse alle behov for informasjonsutveksling i hele forsyningskjeden, inklusiv å kunne linke til nettsider.
Forskjellige typer 2D strekkoder
Det finnes mange forskjellige 2D strekkoder, men bare noen av dem kan brukes i sammenheng med GS1 standardene, som er de standardene som brukes av norsk dagligvarebransje. De forskjellige 2D strekkodene brukes også til forskjellige formål. Dette er regulert i GS1 sitt regelverk, General Specifications. Forskjellen mellom de ulike 2D strekkodene er med på å bestemme hva de kan brukes til.
QR Code
QR Code strekkoden er i GS1 systemet definert til å bare skulle benyttes sammen med GS1 Digital Link URI syntaks. Dette betyr i praksis at denne skal bare benyttes til kommunikasjon med forbruker via en URL som lenker til en nettside med mer informasjon som forbrukeren kan lese med sin mobiltelefon. QR Code har vokst frem til å bli den foretrukne strekkoden for forbrukerkommunikasjon, og de fleste mobiltelefoner i dag er i stand til å lese denne med den innebyggede kamera appen i telefonen. Dette medfører at terskelen for å lese QR Code er lav blant forbrukere og det er mindre behov for opplæring og kommunikasjon for å sette funksjonalitet knyttet QR Code i produksjon. Mer informasjon om QR-koder finner du her.
GS1 Datamatrix
GS1 Datamatrix er en variant av Datamatrix som bruker GS1 Element String syntaks. Dette er bruken av AI (Applikasjonsidentifikator) struktur. Dette er en måte å strukturere informasjonen i strekkode slik at alle som leser strekkoden forstår innholdet på samme måte uavhengig av hvilken rekkefølge informasjonen ligger og hvor mye informasjon som ligger i strekkoden. GS1 Datamatrix er i henhold til GS1 General Specifications kun tillatt brukt på F-pak med variabel vekt og reseptbelagte medisiner. Men det er tillatt å bruke det i begrensede piloter, for testformål og i lukkede verdikjeder under kontrollerte forhold. Fordelen med GS1 Datamatrix er at den har høy komprimering og feilkorrigering. Den kan trykkes både kvadratisk og rektangulær slik at den kan få plass der hvor det ikke er høyde nok, men bredde nok til å få inn den informasjonen som trengs uten at det går ut over størrelsen og dermed lesbarheten. Men den rektangulære versjonen har en begrensning i mengden data som kan brukes. GS1 Datamatrix er eneste tillatte strekkode på reseptbelagte medisiner. Mer informasjon om GS1 Datamatrix finner du her.
Innhold i strekkoden
Det er definert et minimumskrav til informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:
Det er mulig å benytte andre applikasjonsidentifikatorer for interne og eksterne behov, men dette er da opptil hver enkelt aktør å ta i bruk.
D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.
Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.
Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
D-pak skal være tilpasset modulsystemet, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.
Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.
Krav til utforming og emballasje
Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.
Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
D-pak er ikke modultilpasset.
Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.
Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon.
Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.
Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front.
D-pak skal ikke veie over 15 kg.
D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.
Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.
D-pak må være formstabil.
Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.
Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.
D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.
Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.
D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.
Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.
Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.
D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.
D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.
D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.
Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.
Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.
Emballasjens bæreevne
Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm.
Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).
Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.
Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet
Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.
For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:
Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.
Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.
Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.
Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.
Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.
Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.
Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.
Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.
Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.
Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:
Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.
Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.
Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.
Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.
Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden
Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:
Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.
Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.
Endringslogg
Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.
Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.
Overheng aksepteres ikke.
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:
Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.
Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.
SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden
Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:
For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.
Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.
For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020
Den kan bestilles hos Standard Norge.
Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.
Samlekartonger skal merkes som D-pak.
Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak
GTIN – Global Trade Item Number.
Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).
Alle D-pak skal ha et eget GTIN.
Navn på merkevareeier i klartekst.
Varetekst
Batch/lot nummer
Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)
Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.
Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Navn på merkevareeier | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/lot nummer | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 + an..20 |
Holdbarhetsinformasjon |
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon
|
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon | 15, alternativt 17 | n2 + n6
|
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt |
Skal merkes for varer med variabel vekt |
310X |
n4 + n6
|
Leverandørens art. nr | Kan merkes | Merkes ikke |
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:
Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.
Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.
Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.
Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).
Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).
Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.
Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:
Plassering av strekkodesymboler på D-pak
Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm
Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.
Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.
Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.
Det finnes to ulike typer Standardpall:
Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.
Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.
Standard pall med høyde 120 cm
Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)
Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.
Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Standardpall
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer)1) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for pallen2) | Kan merkes | Kan merkes | 01 | n2 + n14 |
GTIN for D-pak inne i pallen | Skal merkes | Skal merkes | 02 | n2 + n14 |
Antall D-pak inne i pallen | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | 37 | n2 + n..8 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr3) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato4) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | 3103 | n4 + n6 |
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4 + n6 |
Max. stablevekt | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode. 3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall
Eksponeringsenhet
En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.
Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.
Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.
Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.
Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.
Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:
Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Eksponeringenhet
Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Eksponeringenhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr1) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato2) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
Leverandørens artikkelnummer | Skal merkes | Merkes ikke | ||
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet
Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett
Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.
Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.
Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.
Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.
Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.
Kundepakket pall
Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.
Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.
På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet.
Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).
Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.
Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.
Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Oversikt over merking av Standard transportetikett: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal | Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Max. stablevekt1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes | Merkes ikke | ||
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller. |
Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.
Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.
Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.
Transportetikett for Kundepakket pall
Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:
Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.
Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.
Transportetikett for Kundepakket enhet
Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.
Innhold i transportetikett for kundepakket enhet
Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for transittlager 1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Transportinformasjon 2) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse 3) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt (i hele kg) 4) | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
SSCC-kode (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes | ||||
2 Transportinformasjon avtales mellom partene | ||||
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer | ||||
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer) |
Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet
Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.
Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:
Gangbare formater er:
Kvalitet på etikettene
Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:
Ansvaret for å fastsette type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid ligger hos produsent. Holdbarhetstiden regnes fra produktet er salgsklart, f.eks. fra etter at produktet er ferdig modnet og kontrollert.
Produktets faktiske holdbarhetstid påvirkes av en rekke forhold, primært råvarens egenskaper og ekstern påvirkning.
Produsent oppfordres til å vurdere om dynamisk holdbarhetsmerking kan praktiseres.
Dette innebærer at total holdbarhetstid utvides når forholdene gir anledning til dette.
Antall «stemplingsdager» kan derfor på enkelte produkter være flere enn antall holdbarhetsdager.
I følge Mattilsynet, er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk.
Merking
Emballasjen (F-pak og D-pak) skal merkes i henhold til produsentens valg av type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid.
Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.
Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.
Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet
Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.
Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.
Endringslogg
«Utgått på dato» er den viktigste årsaken til matsvinn i verdikjeden. En mer fleksibel holdbarhetsmerking i løpet av året vil kunne bidra til å redusere matsvinn.
Holdbarhet påvirkes av en rekke forhold som kan variere. Det er anledning til å angi økt holdbarhetstid i perioder eller for batcher. Dette betegnes som «dynamisk holdbarhet». I praksis betyr det at total holdbarhet utvides når forholdene gir anledning til det.
Leverandør bør informere kunden dersom dynamisk holdbarhet tas i bruk.
I følge Mattilsynet er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk: «Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet. I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.»
Mer informasjon finnes her: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/holdbarhetsmerking_paa_matvarer.2711
Eksempler som ved bruk av dynamisk holdbarhet bør gi flere dagers holdbarhet enn det som ofte er praksis i dag:
For å gjøre en realistisk vurdering tar produsent utgangspunkt i at produktene blir oppbevart i normal ute/romtemperatur i kortere tidsrom gjennom verdikjeden, for eksempel ved omlastning, varepåfylling i butikk, i forbrukernes handlevogn, ved transport hjem fra butikken og i hjemmet (inn og ut av kjøleskapet og oppbevaring på kjøkkenbordet). I sommerperioden er ute/romtemperaturen høyere og har dermed større påvirkning på holdbarheten. For å gjøre en realistisk vurdering tar man da ofte høyde for forutsetningene i sommerperioden og fastsetter holdbarhetstiden ut fra dette, og samme holdbarhetstid blir normalt brukt hele året.
Bedrifter kan ha ulike produksjonsmetoder og/eller hygienestandarder. For å gjøre en realistisk vurdering tar man utgangspunkt i den teknologien som gir kortest holdbarhetstid.
Forskrift(er) eller interne regler fastsetter at man kan bruke råvarer som er opptil x dager «gamle» fra et gitt tidspunkt i produksjonsprosessen. Da fastsettes holdbarheten ut fra at man bruker x dager gammel råvare hver gang. Dette til tross for at man ofte bruker ferskere råvare enn x dager.
Råvarekvalitet kan variere naturlig i løpet av et år, og i noen tilfeller kan dette påvirke holdbarhetstiden. For å gjøre en realistisk vurdering, tar man utgangspunkt i den råvaren som har kortest holdbarhet, og benytter normalt samme holdbarhetstid på de ferdige matvarene gjennom hele året.
Dynamisk holdbarhet og EPD-basen
Det er ikke behov for noen endringer i EPD-basen for å ta i bruk dynamisk holdbarhet.
Det er produktets korteste holdbarhet i løpet av året som leverandør skal melde inn til EPD-basen.
Risiko for matsvinn er knyttet til gjenværende holdbarhetstid på et produkt. For å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig om å utvise en fleksibilitet i verdikjeden for å kunne håndtere mindre avvik på fordeling av holdbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler.
Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel fordeling av holdbarheten og derved redusere matsvinn i verdikjeden (produsenter, distributører, detaljist), ved at det tas hensyn til konkrete og spesifikke forhold, som eksempelvis geografisk avstand til kunde/marked, og omsetningsvolum.
Dagligvarebransjen har definert en tabell for fordeling av total holdbarhetstid, basert på en tre-deling mellom produsent, distributør og detaljist/forbruker. Tabellen som er utarbeidet for dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt.
For produkter med kort holdbarhet (42 dager eller mindre) vil forhold som avstand til markedet og omsetningsvolum være avgjørende for fastsetting av optimal fordeling av holdbarhetstid.
Hvordan inngå bilaterale avtaler
Fordelingen av holdbarhet som angitt i tabellene er utgangspunkt for fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på forventet potensial mht. reduksjon av totalt svinn.
Beskrivelse av hvordan risikodeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene.
Måling av forbrukt holdbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel for å sikre fakta, og overvåke utvikling.
Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler:
Et eksempel på å redusere svinn for varer med kort holdbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde om bedre dato enn hva som står i tabellene for leveranser til for eksempel Nord-Norge, mens f.eks. Midt- og Vest-Norge får leveranser i henhold til tabellene og med mulighet for avvikende dato for mindre volumer for leveranser til Sør- og Øst-Norge.
Produkter som leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal og butikk før helgen, og er mindre utsatt for enklere datoavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datoavvik på fredager, dersom de ikke vil bli mottatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag.
I forkant av en kampanjeperiode kan en avtale om levering med noen dagers datoavvik være aktuell, da disse produktene vil ha høyere rullering enn normalt på distributør/distribunal og i butikk. For å redusere risikoen for økt svinn ved lavere rullering enn normalt hos distributør/distribunal og i butikk i slutten av kampanjeperioden, bør man levere bedre dato enn angitt i tabellene.
Avhengig av produkt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å omfordele dager. For eksempel:
Produkt med ujevnt salg i butikk og/eller mye svinn i butikk.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra leverandør og/eller distributør til butikkdager.
Produkt med jevnt salg i butikk og/eller lite svinn.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra butikk og/eller distributør til leverandør.
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Lovmessig forankring av retningslinjene
Retningslinjene er bl.a. basert på norsk eller europeisk regelverk om mattrygghet og sporbarhet:
Hver og en plikter å sette seg inn i det regelverk som gjelder for de produkter din virksomhet omsetter.
Lovverket stiller ikke krav til hvordan sporing skal utføres, og hvilke systemer som sporingsinformasjon skal registreres i. Manuelle systemer kan være tilstrekkelig så lenge kravene til sporing og sporingsinformasjon er ivaretatt.
Rutiner
Retningslinjene dekker to rutiner
Utarbeide beredskapsrutiner
I dette inngår
Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.
Analysen har som formål at den skal redusere/forhindre risiko gjennom
Dette forutsetter at aktørene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man reagerer raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser. En riskoanalyse bør derfor utføres på nye produkter basert på en tenkt relevant hendelse, slik at den kan iverksettes så raskt som mulig dersom en virkelig hendelse skulle inntreffe for produktet.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
Dersom uønskede hendelser eller kriser oppstår er det viktig å være godt forberedt.
Mulige scenarier for hva som kan oppstå bør være tenkt igjennom, og hvordan dette skal håndteres.
Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte. Beredskapsplanen må til enhver tid være korrekt og tilgjengelig for alle involverte.
I beredskapsplan inngår:
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved produksjon av et produkt som skal omsettes i varehandelen.
I prosessen inngår å produsere selve produktet og pakke disse sammen til en salgsenhet, normalt en D-pak, ferdig emballert og merket.
Områder som beskrives er:
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
Bakgrunn
Informasjonsbehovet både i handelen og til forbruker øker stadig. Dagens løsning med bruk av EAN-13 strekkode gir ikke muligheter for ytterligere maskinlesbar informasjon. Behovet for mer informasjon har ført til at det er produkter som får påført flere enn én strekkode på F-pak, noe som skaper utfordringer både i kassepunktet og i verdikjeden. Ofte er dette en QR-kode med lenke til en nettside der forbruker kan finne mer informasjon.
Parallelt med behovet for mer kommunikasjon med forbruker vokser det frem et behov i handelsleddet for å få mer kontroll på sporbarhet og utløpsdato på produktene, for å sikre trygg mat og redusere matsvinnet. Dette skjer i de fleste land i verden. I Norge etablerte GS1 Norway sammen med Matvett en arbeidsgruppe bestående av representanter fra merkevareleverandører, dagligvarekjeder, systemleverandører og andre interessenter for å diskutere disse problemstillingene. Disse retningslinjene er et resultat av dette arbeidet, og er nå tatt inn som del av STAND sitt rammeverk for norsk dagligvarebransje.
Formål med bruken av 2D strekkoder i norsk dagligvare
Selv om ikke 2D strekkoder er den eneste løsningen på utfordringene er dette fremtidens databærer, der hvor informasjonsbehovet er større enn bare å identifisere et produkt med GTIN. 2D strekkoder tar mindre plass, kan inneholde mer informasjon om produktet, er et verktøy for å redusere matsvinn og øke matsikkerheten, er mer fleksible, og kan leses av mobiltelefoner. Dette gir mulighet for økt forbrukerkontakt. I tillegg kan 2D strekkoder løse alle behov for informasjonsutveksling i hele forsyningskjeden, inklusiv å kunne linke til nettsider.
Forskjellige typer 2D strekkoder
Det finnes mange forskjellige 2D strekkoder, men bare noen av dem kan brukes i sammenheng med GS1 standardene, som er de standardene som brukes av norsk dagligvarebransje. De forskjellige 2D strekkodene brukes også til forskjellige formål. Dette er regulert i GS1 sitt regelverk, General Specifications. Forskjellen mellom de ulike 2D strekkodene er med på å bestemme hva de kan brukes til.
QR Code
QR Code strekkoden er i GS1 systemet definert til å bare skulle benyttes sammen med GS1 Digital Link URI syntaks. Dette betyr i praksis at denne skal bare benyttes til kommunikasjon med forbruker via en URL som lenker til en nettside med mer informasjon som forbrukeren kan lese med sin mobiltelefon. QR Code har vokst frem til å bli den foretrukne strekkoden for forbrukerkommunikasjon, og de fleste mobiltelefoner i dag er i stand til å lese denne med den innebyggede kamera appen i telefonen. Dette medfører at terskelen for å lese QR Code er lav blant forbrukere og det er mindre behov for opplæring og kommunikasjon for å sette funksjonalitet knyttet QR Code i produksjon. Mer informasjon om QR-koder finner du her.
GS1 Datamatrix
GS1 Datamatrix er en variant av Datamatrix som bruker GS1 Element String syntaks. Dette er bruken av AI (Applikasjonsidentifikator) struktur. Dette er en måte å strukturere informasjonen i strekkode slik at alle som leser strekkoden forstår innholdet på samme måte uavhengig av hvilken rekkefølge informasjonen ligger og hvor mye informasjon som ligger i strekkoden. GS1 Datamatrix er i henhold til GS1 General Specifications kun tillatt brukt på F-pak med variabel vekt og reseptbelagte medisiner. Men det er tillatt å bruke det i begrensede piloter, for testformål og i lukkede verdikjeder under kontrollerte forhold. Fordelen med GS1 Datamatrix er at den har høy komprimering og feilkorrigering. Den kan trykkes både kvadratisk og rektangulær slik at den kan få plass der hvor det ikke er høyde nok, men bredde nok til å få inn den informasjonen som trengs uten at det går ut over størrelsen og dermed lesbarheten. Men den rektangulære versjonen har en begrensning i mengden data som kan brukes. GS1 Datamatrix er eneste tillatte strekkode på reseptbelagte medisiner. Mer informasjon om GS1 Datamatrix finner du her.
Innhold i strekkoden
Det er definert et minimumskrav til informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:
Det er mulig å benytte andre applikasjonsidentifikatorer for interne og eksterne behov, men dette er da opptil hver enkelt aktør å ta i bruk.
Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.
Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.
Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet
Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.
Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.
Endringslogg
Ansvaret for å fastsette type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid ligger hos produsent. Holdbarhetstiden regnes fra produktet er salgsklart, f.eks. fra etter at produktet er ferdig modnet og kontrollert.
Produktets faktiske holdbarhetstid påvirkes av en rekke forhold, primært råvarens egenskaper og ekstern påvirkning.
Produsent oppfordres til å vurdere om dynamisk holdbarhetsmerking kan praktiseres.
Dette innebærer at total holdbarhetstid utvides når forholdene gir anledning til dette.
Antall «stemplingsdager» kan derfor på enkelte produkter være flere enn antall holdbarhetsdager.
I følge Mattilsynet, er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk.
Merking
Emballasjen (F-pak og D-pak) skal merkes i henhold til produsentens valg av type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid.
«Utgått på dato» er den viktigste årsaken til matsvinn i verdikjeden. En mer fleksibel holdbarhetsmerking i løpet av året vil kunne bidra til å redusere matsvinn.
Holdbarhet påvirkes av en rekke forhold som kan variere. Det er anledning til å angi økt holdbarhetstid i perioder eller for batcher. Dette betegnes som «dynamisk holdbarhet». I praksis betyr det at total holdbarhet utvides når forholdene gir anledning til det.
Leverandør bør informere kunden dersom dynamisk holdbarhet tas i bruk.
I følge Mattilsynet er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk: «Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet. I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.»
Mer informasjon finnes her: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/holdbarhetsmerking_paa_matvarer.2711
Eksempler som ved bruk av dynamisk holdbarhet bør gi flere dagers holdbarhet enn det som ofte er praksis i dag:
For å gjøre en realistisk vurdering tar produsent utgangspunkt i at produktene blir oppbevart i normal ute/romtemperatur i kortere tidsrom gjennom verdikjeden, for eksempel ved omlastning, varepåfylling i butikk, i forbrukernes handlevogn, ved transport hjem fra butikken og i hjemmet (inn og ut av kjøleskapet og oppbevaring på kjøkkenbordet). I sommerperioden er ute/romtemperaturen høyere og har dermed større påvirkning på holdbarheten. For å gjøre en realistisk vurdering tar man da ofte høyde for forutsetningene i sommerperioden og fastsetter holdbarhetstiden ut fra dette, og samme holdbarhetstid blir normalt brukt hele året.
Bedrifter kan ha ulike produksjonsmetoder og/eller hygienestandarder. For å gjøre en realistisk vurdering tar man utgangspunkt i den teknologien som gir kortest holdbarhetstid.
Forskrift(er) eller interne regler fastsetter at man kan bruke råvarer som er opptil x dager «gamle» fra et gitt tidspunkt i produksjonsprosessen. Da fastsettes holdbarheten ut fra at man bruker x dager gammel råvare hver gang. Dette til tross for at man ofte bruker ferskere råvare enn x dager.
Råvarekvalitet kan variere naturlig i løpet av et år, og i noen tilfeller kan dette påvirke holdbarhetstiden. For å gjøre en realistisk vurdering, tar man utgangspunkt i den råvaren som har kortest holdbarhet, og benytter normalt samme holdbarhetstid på de ferdige matvarene gjennom hele året.
Dynamisk holdbarhet og EPD-basen
Det er ikke behov for noen endringer i EPD-basen for å ta i bruk dynamisk holdbarhet.
Det er produktets korteste holdbarhet i løpet av året som leverandør skal melde inn til EPD-basen.
Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:
Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.
Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.
SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden
Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:
For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.
Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.
For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020
Den kan bestilles hos Standard Norge.
Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.
Samlekartonger skal merkes som D-pak.
Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak
GTIN – Global Trade Item Number.
Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).
Alle D-pak skal ha et eget GTIN.
Navn på merkevareeier i klartekst.
Varetekst
Batch/lot nummer
Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)
Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.
Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Navn på merkevareeier | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/lot nummer | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 + an..20 |
Holdbarhetsinformasjon |
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon
|
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon | 15, alternativt 17 | n2 + n6
|
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt |
Skal merkes for varer med variabel vekt |
310X |
n4 + n6
|
Leverandørens art. nr | Kan merkes | Merkes ikke |
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:
Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.
Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.
Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.
Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).
Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).
Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.
Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:
Plassering av strekkodesymboler på D-pak
Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm
Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved produksjon av et produkt som skal omsettes i varehandelen.
I prosessen inngår å produsere selve produktet og pakke disse sammen til en salgsenhet, normalt en D-pak, ferdig emballert og merket.
Områder som beskrives er:
Prosessen er en generisk beskrivelse av en produksjonsprosess, og kan variere i ulike produksjonsbedrifter. Rekkefølge på aktiviteter som er beskrevet kan også være forskjellig fra hvordan dette utføres i din virksomhet.
Produksjon omfatter følgende delprosesser:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Denne prosessen vil variere fra virksomhet til virksomhet, og fra produkt til produkt.
STAND har ingen føringer til hvordan denne skal utføres, men har utformet retningslinjer innen følgende hovedområder:
(Sist endret 17. februar 2022)
Implementering av Tobakksdirektivet i norsk varehandel
Tobakksdirektivet er et EU-regulativ, basert på WHOs protokoll om å motarbeide ulovlig handel med tobakksvarer. Protokollen trådte i kraft 25. september 2018. Denne protokollen har både EU og Norge forpliktet seg til å følge.
I protokollen legges det opp til at partene skal sørge for bevillings-, merkings- og sporingssystem for tobakksvarer og tilhørende økonomisk aktivitet i forbindelse med produksjon og transport av tobakksvarer og produksjonsutstyr. Dette omtales gjerne som Tobakksdirektivet.
Direktivet skal gjennomføres gjennom 3 forordninger:
EU 2018/574 Sporingsforordningen: Tekniske standarder for opprettelse og drift av et sporingssystem for tobakksvarer.
EU 2018/573 Avtaleforordningen: Sentrale elementer i avtaler om datalagring som skal inngå som en del av et sporingssystem for tobakksvarer.
EU 2018/576 Sikkerhetsmerkebeslutningen: Tekniske standarder for sikkerhetselementer som påføres tobakksvarer
Tobakksdirektivet omfatter alt av tobakk og tobakksrelaterte produkter, samt utstyr for produksjon av disse.
For medlemmer i EU trådte sporingssystemet i kraft for sigaretter og rulletobakk 20. mai 2019. For andre tobakksvarer gjelder 20. mai 2024.
Tobakksdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 4. februar 2022. For Norge (og øvrige EFTA-land) følger implementeringsfristene av overgangsbestemmelser som fastsettes av EØS-komiteen. Det er per 4. februar ikke besluttet hvilke implementeringsfrister som gjelder.
Bevillingsordningen trådte i kraft 1. november 2020 i Norge.
Sporingsforordningen beskriver tekniske standarder for hvordan sporingssystemet skal gjøre det mulig å spore hele reisen varen har vært på, fra produksjon til tobakksvaren er klar for salg til forbruker.
Unik identifikasjonskode på alle aktører
Alle aktører som inngår i verdikjeden skal ha en unik identifikasjonskode. Dette gjelder også anlegg der tobakksvarer produseres, lagres eller bringes i omsetning, som f.eks. produksjonslokaler og -maskiner, lager, terminaler, salgsautomater o.l.
Unikt identifikasjonsmerke på alle produkter på alle forpakningsnivåer
Identifikasjonskoden skal inngå i et unikt identifikasjonsmerke som påføres enkeltpakninger og/eller emballasje som inneholder mer enn én enkeltpakning med tobakksvarer (samleemballasje). Merket skal gjøre det mulig å fastsette dato og sted for produksjon, samt hvilken rute som skal benyttes fra produksjonsleddet frem til detaljist.
En vare kan ikke omsettes lovlig med mindre den er påført et unikt identifikasjonsmerke.
Registrering og rapportering av sporingsinformasjon
Sporingsforordningen pålegger markedsdeltakerne et ansvar for registrering og rapportering av sporingsinformasjon. Produsentene og importørene pålegges å inngå avtale med en leverandør av et primært datalager som de skal rapportere til. Datalageret skal være finansiert av produsenten eller importøren, men operere uavhengig av dem.
Kommisjonen har inngått en avtale med et sekundært datalager som skal samle informasjonen fra de primære datalagrene. Det er i det sekundære datalageret at komplett sporingsinformasjon fra produksjon til produktet når første utsalgssted kan skje.
For å sikre sporingssystemets uavhengighet, og for å garantere at dette kontrolleres av nasjonale myndigheter, skal myndighetene utpeke en uavhengig ID-utsteder som vil ha ansvaret for å generere de entydige identifikasjonsmerkene som brukes for å spore produktene. Markedsdeltakerne vil måtte kjøpe merkene for en fast stykkpris som fastsettes av ID-utstederen.
Tobakksskadeloven krever bevillingsplikt for import, eksport og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. Bevilling skal gis til den juridiske enhet som har den økonomiske interessen i og ansvaret for virksomheten. Juridisk enhet omfatter juridiske personer og enkeltpersonforetak, og utelukker dermed at privatpersoner kan få bevilling.
Det skilles på ulike typer bevilling; eksempelvis bevilling for import og en annen for produksjon. Import av tobakksvarer til eget bruk (privatimport) er ikke omfattet av bevillingsordningen.
Sammen med registreringsordningen for detaljister og grossister som trådte i kraft i januar 2018, vil bevillingsordningen føre til bedre kontroll med hele forsynings- og omsetningskjeden for tobakksvarer og produksjonsutstyr i Norge.
Stortinget vedtok i 2018 ny § 16 h i tobakksskadeloven som sier at det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller flytte fra produksjonsanlegg enkeltpakninger med tobakksvarer som ikke er merket med et sikkerhetsmerke.
Forbudet gjelder ikke privatpersoners innførsel av tobakksvarer til personlig bruk.
Sikkerhetsmerket skal, sammen med sporingssystemet, legge til en rette for en bedre overvåkning og håndhevelse av at kravene i tobakksdirektivet overholdes.
Sikkerhetsmerket skal være sikret mot manipulasjon, og består av synlige og usynlige elementer som er påført pakningen på en måte som gjør at det ikke kan fjernes, ikke kan slettes og ikke er skjult eller kan brytes. Sikkerhetsmerket må ikke plasseres på en måte som gjør at det kommer i konflikt med andre lovpålagte krav til merking av tobakksvarer, f.eks. krav til helseadvarsler. Detaljreglene er fastsatt i sikkerhetsmerkebeslutningen.
Formålet med systemet med sikkerhetsmerket er å sette myndighetene og forbrukere i stand til å identifisere lovlig produserte og importerte tobakksvarer.
Det er produsenten eller importøren av varene som er ansvarlig for at merket produseres og påføres pakningene før produktene gjøres tilgjengelige på det norske markedet.
Til forskjell fra det entydige identifikasjonsmerket knyttet til sporingssystemet, vil sikkerhetsmerket kun være synlig på enkeltpakninger.
Det følger av sikkerhetsmerkebeslutningen at enkeltpakninger med sigaretter og rulletobakk som produseres eller føres inn i en av EUs medlemsstater etter 20. mai 2019 skal være påført sikkerhetsmerke.
For andre tobakksvarer gjelder kravet fra 20. mai 2024.
For Norge og de andre EFTA-statene vil frister og ev. overgangsperioder fastsettes i avtalen om innlemmelse av beslutningen i EØS-avtalen.
Sikkerhetsmerkebeslutningen fastsetter et felles regelsett med tekniske standarder for utforming av sikkerhetsmerket. Det er et krav at sikkerhetsmerket skal bestå av minst fem ulike autentiseringselementer. Beslutningen inneholder en oversikt med anbefalte forslag til autentiseringselementer som nasjonale myndigheter kan velge mellom, og kombinere, når kravet til sikkerhetsmerket skal fastsettes i nasjonal rett.
For å hindre utdaterte løsninger, fastsetter beslutningen regler om at myndighetene kan fastsette bestemmelser om regelmessig utskiftning av autentiseringselementer.
De nye endringene til Tobakksdirektivet antas å bli innført trinnvis.
Bevillingsordningen trådte i kraft 1. november 2020, med overgangsordninger til 15. juni 2021.
Det er ikke besluttet når Sikkerhetsmerkebeslutningen og Sporingsforordningen skal tre i kraft i Norge. Det antas at dette ikke vil skje før tidligst i 2022. Forslag til utfyllende regler for Norge er oversendt til EØS-kommisjonen i Brussel for behandling, for at forordningene skal kunne tas inn i norsk rett ved henvisning i forskrift, med de endringer som vil følge av tilpasninger til EØS-avtalen.
En naturlig rekkefølge tilsier at Sikkerhetsmerkebeslutningen først innføres, og at Sporingsforordningen følger deretter. For begge disse vil det gjelde overgangsregler, som besluttes ved innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen.
DMF og DLF vil gjennom STAND følge utviklingen etter som den politiske prosessen går fremover. STAND vil nedsettes en gruppe som skal utrede de praktiske konsekvenser ved innføring av Tobakksdirektivet, og foreslå tiltak som bransjen kan igangsette for at en overgang skal kunne skje på en så enkel og god måte som mulig.
Noen sentrale områder som gruppen vil se på:
Dersom du har ytterligere spørsmål knyttet til implementering av Tobakksdirektivet kan du sende disse til support@stand.no.
STAND ønsker å nå ut til enda flere brukere. STAND har derfor gjennomført et prosjekt for å gjøre de anbefalte standarder og retningslinjer lettere tilgjengelig. Dette går både på å gjøre de mere relevant, enklere å forstå, lettere å etterleve, men også å kunne tilby de på flere plattformer og i andre former enn i dag. Den nye hjemmesiden er utviklet for å kunne være et interaktivt hjelpemiddel med større grad av søkbar informasjon, samtidig som den tilbys på alternative plattformer som PC, laptop og mobil.
De gamle anbefalte standardene og retningslinjene er skrevet totalt om. De er nå stykket opp i logiske/tematiserte deler og plassert inn i en prosessorientert struktur, hvor de naturlig hører hjemme. For bruker betyr dette at alt som vedrører en bestemt prosess nå er samlet i denne.
De enkelte deler av standardene/retningslinjene er interaktive hvor man kan navigere seg ned til et stadig mer detaljert nivå, er søkbare, og kan lastes ned som pdf-dokumenter.
I tillegg er det utviklet et sett med animasjoner Noen animasjoner skal forenkle forståelsen og understøtte forklaringer som finnes i standardene/retningslinjene, mens andre animasjoner forklarer overordnet hva STAND er, hva som er viktig når du skal etterleve STAND, eller beskriver en hel prosess.
Hele STAND finnes nå tilgengelig på engelsk!
Samlet har dette fått navnet STAND Rammeverk.
Det er ingen praktiske endringer på disse. Det er kun måten de fremstilles på som er endret.
Det er sterkt å anbefale at STAND sine anbefalte standarder/retningslinjer blir etterlevd av alle som tilhører målgruppen de er utviklet for, men for at de skal være juridisk bindende må dette inntas som del av de kommersielle avtaler mellom partene.
De gamle standardene/retningslinjene eksisterer ikke lenger, ettersom de er omskrevet. Men du kan ta ut PDF-filer med de omskrevne standarder/retningslinjer. De er publisert under Nedlastinger. Det er én pdf per prosess og delprosess. PDF-dokumentene har samme innhold som det nettstedet viser for en bestemt prosess/delprosess.
Frister besluttes i STAND i desember hvert år. Dette er da frister som gjelder for det 2. året frem i tid. Eksempel. Dato for lanseringer i 2020 besluttes i desember 2018
Dato for inneværende og neste år finnes tilgjengelig under Nedlastinger i prosessen Sortiment
De inngår, men har fått et nytt enhetlig navn som brukes konsekvent i all beskrivelse av disse. Nytt navn er Eksponeringsenhet.
Ved forsinkelse skilles mellom varslede og ikke varslede. Det er etablert egne rutiner for:
Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.
Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.
Lansering skal ikke utsettes som følge av store avvik mellom prognose (A4 i tidslinje) og faktisk bestilling. Generelt skal nyheter være klare for henting hos leverandør fra og med mandag U-2, eller til avtalt tid.
Kravspesifikasjon for 1/3 og ½ engangspall i papp
STATUS: MÅ AVTALES BILATERALT
engangs 1/3 og ½ pall i papp er ikke en godkjent pall i norsk dagligvarebransje og må avtales bilateralt dersom den skal benyttes
Kravspesifikasjon Gjenbruks ½ pall i tre
STATUS: MÅ AVTALES BILATERALT
Gjenbruks ½ pall i tre er ikke en godkjent pall i norsk dagligvarebransje og må avtales bilateralt dersom den skal benyttes
Størrelse, Brutto-mål: 600 mm x 800 mm
Kravspesifikasjon for gjenbruks ¼ pall i plast
STATUS: MÅ AVTALES BILATERALT
Gjenbruks ¼ pall i plast er ikke en godkjent pall i norsk dagligvarebransje og må avtales bilateralt dersom den skal benyttes
Kravspesifikasjon gjelder kun når det er etablert et retursystem for slike paller.
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
STATUS: GJELDENDE STANDARD
Kravspesifikasjon for gjenbruks ½ pall i plast
STATUS: GJELDENDE STANDARD
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/1 pall i plast
STATUS: GJELDENDE STANDARD
Krav til godkjente Europaller
Fakta
Spikermønster
Merking:
Venstre kloss Senterkloss Høyre kloss (2 alternativer)
EPAL merket kan være erstattet av merket til europeiske jernbaneselskaper.
Ikke godkjente paller:
Hvis det er en eller flere defekter på pallen, som vist nedenfor er ikke pallen godkjent.
Pallen må repareres i henhold til UIC-kode 435-4.
Ett øvre eller nedre bord er skadet slik at mer enn en spiker eller skrue er synlig
Ett bord mangler
En kloss mangler, eller er ødelagt slik at mer enn en spiker er synlig
En vridd kloss kan ikke stikke ut mer enn 10mm.
Ett bord er brukket på tvers eller diagonalt
Mer enn to ytterbord er skadet og mer enn en spiker eller skue er synlig på hvert bord
Andre krav (Dårlig almenntilstand):
ISPM nr. 15
ISPM nr. 15 er en internasjonal standard for behandling og merking av treemballasje som er i bruk i den internasjonale varehandelen. Standarden angir krav til varmebehandling eller gassing av trevirket eller selve treemballasjen med metylbromid for å drepe trelevende skogskadegjørere, og at dette er dokumentert ved merking av treemballasjen
Standarden setter også krav til avbarking av trevirket.
Treemballasje som krysser EUs ytre grenser skal være merket med dette symbolet. Treemballasje som produseres og benyttes i Norge er fritatt behandling og merking.
Mer informasjon på Mattilsynets nettside:
http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/tommer_trelast_og_treemballasje/treemballasje/internasjonal_standard_for_treemballasje__ispm_nr_15.8473
IPPC symbolet, landkode, registreringsnummer, HT (for heat treated), lisensnummer-år-måned
ISPM 15 behandlede paller skal være merket på senterklossene på langsidene
ISPM 15 merkingen kan også være markert på senterklossene på kortsidene
Hensikt med måling av servicegrad
Måling av servicegrad er et tema som de fleste aktører er opptatt av, og er et viktig element i relasjonene mellom leverandør og kunde.
Partene står fritt i å avtale om måling av servicegrad skal inngås eller ikke.
Dersom partene er enige om å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjoner benyttes.
En utfordring i forhold til utveksling og evaluering av servicegrad-data har vært at handelspartene ofte bruker ulike definisjoner og forutsetninger for måling og oppfølging.
Anbefalingen inneholder forslag til måltall og felles definisjoner for måling av servicegrad.
Hensikten er å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.
Felles utveksling av måleresultater, basert på de foreslåtte definisjoner vil kunne bidra til bedre servicegrad samt medvirke til økt forståelse av partenes syn på kunde- og leveringsservice.
Måltallene bygger på DLFs (Dagligvaruleverantörers Förbund) og DULOGs (Dagligvaruhandelns Utvecklings- och Logistikgrupp) felles definisjoner, utarbeidet i Sverige i 1998.
Med dette som utgangspunkt samt erfaring fra bedrifter med internasjonale relasjoner, bygger de prioriterte definisjoner opp under behovet for felles forståelse, måling og evaluering av servicegrad over landegrensene.
Ved kontinuerlig oppfølging vil utvikling og trender kunne følges over tid. Dette vil sannsynligvis være mer interessant enn enkelt-resultater. Større trendavvik er da varselsignaler og forbedringsprogrammer bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at tilsvarende situasjon oppstår i fremtiden.
Måltall
Anbefalingen beskriver 6 forskjellige måltall, hvorav STAND anbefaler at 3 av disse prioriteres, da disse raskt kan implementeres i dagens systemer.
Øvrige måltall er sammensatt av av ulike kombinasjoner av prioriterte måltall.
Valg av måltall gjøres av partene selv, og beskrives i bilaterale avtaler.
Bransjen har et stadig større fokus på forbedre servicegrad til forbruker, dvs. redusere utsolgtsituasjoner i butikk. Arbeidet med dette, herunder utvikle omforente definisjoner på hvordan dette skal måles og følges opp er i prosess. Følgende to KPIer kan benyttes:
1.Tapt salg:
Der det er null i beholdning på slutten av dagen vil dette sees opp mot tapt salg i butikk.
Eksempel: Det er solgt 40 og butikken gikk tom slik at beholdningen på slutten av dagen var 0. Hvis denne varen hadde en salgsprognose på 100 ville hylleservicegraden på denne varen vært 40%
Når man aggregerer dette opp på butikk nivå vil vi få ett tall på hvor mange kunder som faktisk ble påvirket (ut fra prognose) av tomt i hylle.
2. Tomt i hylle
Ant. Varelinjer/produkter med beholdning = 0
Tomt i Hylle = ——————————————————————–
Ant. Varelinjer/produkter i sortimentet totalt
Sortiment defineres som det innkjøp/kategori har besluttet.
Avvik mellom hva den enkelte butikk har i sin space og definert sortiment må eventuelt måles med et eget nøkkeltall; sortimentslojalitet.
For statistikken vil beholdning = 0 si at beholdning er 0 eller mindre enn null i butikkens systemer.
Øvrige prioriterte måltall:
Sammensatte måltall:
Måltallene kan brukes av både kunde og leverandør for oppfølging av hverandres prestasjoner.
Forutsetninger for måltall og definisjoner
Måleenhet
I måltallene er måleenheten beskrevet som «salgsenhet».
Det anbefales at D-pakbrukes som salgsenhet. D-pak er etablert i de fleste systemer og er utgangspunkt for transaksjoner; eks. bestilling, levering, fakturering etc. frem til butikk.
F-pak som måleenhet bør imidlertid være visjonen og målsetningen for fremtiden, da F-pak er den måleenhet som er enhetlig og felles gjennom hele verdikjeden.
Avtale om måling av servicegrad
Hvilke måltall som skal brukes, og hvilke definisjoner som skal gjelde bør forankres i en bilateral avtale.
Avtalen kan regulere forhold som:
Sortimentsendringer inkluderer inn- og utfasing av varer, både nyheter og kodeendringer/endret listing.
Vareforsyning av eksponeringsenhet og kampanjer omfattes ikke.
Sesongprodukter defineres som «Produkt som selges i en tidsavgrenset periode relatert til en mellom avtalepartene definert sesong»
Sesongprodukter lanseres etter samme mal som ordinære nyheter-, med følgende unntak:
Oversikt over sesongvinduer og respektive frister beskrives tydelig i avtaleverk mellom partene.
Bilaterale avtaler om f. eks pre-lansering og/eller kampanjer som ikke berører leveranser til andre parter, kan inngås. Prelansering defineres som «Bilateral avtale mellom leverandør og kunde om å lansere et produkt i forkant av ordinært lanseringsvindu eller sesong.»
Sende faktura
På bakgrunn av hvilke produkter og kvantum som er levert, samt øvrige salgs- og leveringsbetingelser, produserer leverandøren en faktura og sender til kunde/fakturamottaker.
Faktura skal sendes på EDI dersom ikke annet er bilateralt avtalt.
Én faktura skal bare omfatte leveranse på én pakkseddel.
Ved leveringsbetingelse Ex Works, skal én faktura bare omhandle varer utlevert fra ett lager.
Dersom kreditnota sendes skal én kreditnota bare referere til én faktura.
Faktura skal være fortløpende nummerert, angi utleveringssted, fakturadato samt leverandørens og kjøperens navn og adresse. Fakturaen skal gi opplysninger om varens betegnelse, mengde og pris, i tillegg til avgifter og gebyrer.
Motta faktura og sende fakturakvittering
Dersom leverandør ønsker det kan det avtales bilateralt at kunden skal sende en fakturakvittering til leverandør som bekreftelse på at kunden har mottatt faktura.
Fakturakvittering skal sendes på EDI dersom ikke annet er bilateralt avtalt.
Fakturakvitteringen finnes i to versjoner; enkel og avansert. Forskjell er detaljeringsgrad på innhold. Hvilken versjon som benyttes må avtales bilateralt.
Følgende innhold kan inngå:
Én fakturakvittering skal kun omhandle én faktura.
Fakturakvittering kan også sendes ved mottak av kreditnota. Samme regler som for faktura gjelder.
Motta fakturakvittering
Hvordan fakturakvittering brukes videre av leverandøren i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene for STAND.
Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje (STAND) feirer 20 år med å lansere en ny informasjonsportal tilrettelagt bransjens stadig mer digitale hverdag. Den nye plattformen skal sikre mer effektiv vareflyt til nytte for forbruker, virksomheter og samfunn, og er unik i internasjonal sammenheng. (mer…)
Prosessen er en generisk beskrivelse av noen elementer i en bestillingsprosess.
Den har fokus på samhandlingsaktivitetene mellom leverandør og distributør, eller mellom leverandør og detaljist.
Den beskriver ikke interne aktiviteter hos den enkelte aktør.
Bestilling omfatter følgende delprosesser:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Rammeverket «STAND011 Effektive lanseringer», som ble etablert i 2013, bidrar til å opprettholde varetrykk i butikk, redusere matsvinn og fjerne unødvendige kostnader. (mer…)
Endringslogg
Coops automatiske varelager CLog er et eksempel på hvordan fremtidens distribusjon av dagligvareprodukter vil se ut. (mer…)
DLF er en interesseorganisasjon for uavhengige merkevareleverandører i dagligvare- og serveringsmarkedet. Vi arbeider for et dynamisk marked med sunn og rettferdig konkurranse for merkevarer, til beste for forbrukeren. Våre over 100 medlemmer står for omlag 95 % av omsetningen av merkevarer i norske dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner, restauranter og annen storhusholdning.
Foreningens strategi og tiltak identifiseres og utvikles gjennom medlemmenes aktive deltakelse i fagkomiteer, nettverk, løpende arbeidsgrupper og andre aktiviteter.
Les mer på www.dlf.no.
DMF koordinerer felles overordnede utfordringer i verdikjeden knyttet til bærekraft og redusert miljøbelastning. DMF arbeider med hovedfokus på logistikk, redusert utslipp fra transport, emballasje, lastbærere, verdikjedeoptimalisering, trygg mat, retur og gjenvinning av emballasje. Arbeidet skjer prosjektrettet gjennom faggrupper der kjedene deltar med spesialister innen det enkelte fagområde. Eierskap og koordinering av selskaper der dagligvarekjedene har felles eierskap, eksempelvis Grønt Punkt Norge og Norsk lastebærerpool, er lagt til DMF.
DMF eies av NorgesGruppen ASA, COOP Norge SA og REMA 1000 Norge AS.
Les mer på www.dmf.no
Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje representerer handelen gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF).
STAND er etablert av aktørene i bransjen og skal utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivisering, rasjonalisering og optimalisering av varestrømmen, samt å sørge for at disse blir satt ut i livet. Dette gjelder alle forhold som berører vareflytens logistikk (data, databaser, informasjon, produkter/varer, merking med GS1 sine standarder, emballasje, paller, transport, sporing etc).
STAND er etablert med formål å bidra til effektivisering og kostnadsreduksjoner i verdikjeden frem til forbruker, og er juridisk bindende først når det henvises til disse retningslinjene i kommersielle avtaler mellom leverandør og kunde.
Retningslinjene er utarbeidet for bruk i norsk dagligvarehandel. Anvendelse i andre kanaler (KBS, netthandel, storhusholdning) må avtales eksplisitt mellom partene.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved oppgjør for leveranser til en kunde, uavhengig av distribusjonsmåte.
Prosessen er basert på at all dokumentasjon utveksles på EDI.
Delprosessen består av følgende aktiviteter:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har som gjelder ved mottak av en leveranse.
Den beskriver ikke intern behandling, men har hovedvekt på kontroller som skal og kan gjøres ved mottak av leveransen. Kontrollen omfatter så vel Paller som den enkelte D-pak.
I tillegg er det i delprosessen beskrevet noe om sporing og hovedpunkter ved eventuell tilbakekalling eller tilbaketrekking, da varemottak kan ha en aktiv rolle i forbindelse med eventuelle hendelser som kan oppstå.
Til slutt beskrives måling av servicegrad, og hvordan dette kan brukes som et effektivt verktøy for å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.
Områder som beskrives er:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har til hvordan den fysiske leveransen skal skje, med hovedvekt på de kontroller som skal utføres ved overtagelse av ansvar for lasten.
Områder som beskrives er:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved utarbeidelse og oversendelse av dokumentasjon for en gitt leveranse. (mer…)
Denne delprosessen består av følgende aktiviteter:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Denne delprosessen består av følgende aktiviteter:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
I etterkant av alle lanseringer skal det gjøres en evaluering. Denne ses i sammenheng med foregående nyhetsvinduer. Nedenfor finnes ytterligere informasjon om:
Det er definerte frister for innlevering av produkter til Tradesolution for fotografering og kontrollmåling. Denne delprosessen inneholder følgende punkter:
Prosessen er generisk og beskriver følgende punkter:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har som gjelder for sporing av råvarer, innsatsfaktorer, emballasje og ferdigvarer omsatt i varehandelen.
Områder som beskrives er:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har til hvordan paller skal bygges og merkes for en optimal transport og lagring gjennom verdikjeden.
Områder som beskrives er:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved planlegging og tilrettelegging for produksjon av et produkt som skal omsettes i varehandelen.
I tillegg til ferdigvaren inngår også råvarer og andre innsatsfaktorer som inngår i det ferdige produkt, samt emballasje, lastbærere/paller som brukes for transport og lagring av det ferdig produkt.
Områder som beskrives er:
Sporing omfatter følgende delprosesser:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer for STAND:
Retningslinjene er å forstå som anbefalinger, som aktørene bilateralt må avtale om skal følges eller ikke.
Prosessen omhandler oppgjør for leveranser. Den dekker alle tre distribusjonsformer:
Oppgjør er basert på at all dokumentasjon knyttet til leveransen skal utveksles i elektronisk form (EDI)
I tillegg beskriver prosessen ulike servicegradmålinger som kan gjøres for å dokumentere partenes prestasjoner, fra bestilling, via leveranse, til oppgjør har funnet sted.
Målingene er typisk knyttet til:
Oppgjør omfatter følgende delprosesser:
Leveranse omfatter følgende delprosesser:
STAND Sortiment beskriver anbefalte aktiviteter, prosesser og frister ved sortimentsendringeri profilkjedene i norsk dagligvarehandel.
Som hovedregel skal nye produkter lanseres i L1 og L3. Ved relanseringer, bytter og spesielt viktige nyheter kan produkter også lanseres i L2 etter nærmere avtale med kunde.
Det er et omforent ønske fra både dagligvareleverandører, distributører og dagligvarekjeder at aktørene i fellesskap bidrar til mest mulige effektive prosesser ved gjennomføring av sortimentsendringer.
Regelmessig bilateral dialog under prosess 8 Datadeling.
Standardens formål er å bidra til å opprettholde varetrykk hos detaljist, unngå utsolgtsituasjoner i verdikjeden samt redusere kostnader, retur og ukurans.
Dette kan oppnås ved:
Standarden omfatter følgende delprosesser:
Tidsfristene er knappe, og for å få til vellykkede sortimentsendringer er det av stor betydning at den anbefalte standardens tidslinje og tidsfrister følges.
En forutsetning for suksess er følgende rettesnor for arbeidet:
Riktig første gang – til rett tid
En animasjon som viser hovedpunktene i Sortiment-prosessen kan du se her
Prosessen er en generisk beskrivelse av en produksjonsprosess, og kan variere i ulike produksjonsbedrifter. Rekkefølge på aktiviteter som er beskrevet kan også være forskjellig fra hvordan dette utføres i din virksomhet.
Produksjon omfatter følgende delprosesser:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Denne prosessen vil variere fra virksomhet til virksomhet, og fra produkt til produkt.
STAND har ingen føringer til hvordan denne skal utføres, men har utformet retningslinjer innen følgende hovedområder:
STAND standardene består av et sett med prosessorienterte standarder som følger verdikjeden i dagligvarebransjen. Dette er en stor endring fra tidligere da standardene var mer oppgaveorienterte. All informasjon i de gamle standardene er med i de nye, men er nå strukturert etter prosesser.
Relevante prosesser hos, og mellom, merkevareleverandør, grossist og detaljist er beskrevet med 7 hovedprosesser som til sammen har 21 delprosesser.
Du finner standardene under her og på forsiden av nettsiden. For å finne det du er ute etter kan du klikke deg inn på riktig delprosess her, du kan gå inn på riktig hovedprosess på forsiden og bla deg nedover i venstre-menyen eller du kan bruke søkefunksjonen.
Under Nedlastinger finner du PDF-versjoner av hovedprosesser, delprosesser og noen andre nyttige dokumenter.
Alle endringer til prosessene finner du her (endringslogg) pr 16. desember 2019
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Lovmessig forankring av retningslinjene
Retningslinjene er bl.a. basert på norsk eller europeisk regelverk om mattrygghet og sporbarhet:
Hver og en plikter å sette seg inn i det regelverk som gjelder for de produkter din virksomhet omsetter.
Lovverket stiller ikke krav til hvordan sporing skal utføres, og hvilke systemer som sporingsinformasjon skal registreres i. Manuelle systemer kan være tilstrekkelig så lenge kravene til sporing og sporingsinformasjon er ivaretatt.
Rutiner
Retningslinjene dekker to rutiner
Utarbeide beredskapsrutiner
I dette inngår
Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.
Analysen har som formål at den skal redusere/forhindre risiko gjennom
Dette forutsetter at aktørene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man reagerer raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser. En riskoanalyse bør derfor utføres på nye produkter basert på en tenkt relevant hendelse, slik at den kan iverksettes så raskt som mulig dersom en virkelig hendelse skulle inntreffe for produktet.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
Dersom uønskede hendelser eller kriser oppstår er det viktig å være godt forberedt.
Mulige scenarier for hva som kan oppstå bør være tenkt igjennom, og hvordan dette skal håndteres.
Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte. Beredskapsplanen må til enhver tid være korrekt og tilgjengelig for alle involverte.
I beredskapsplan inngår:
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
Alarm/varsling
En hendelse kan oppstå i alle ledd i verdikjeden, hos forbruker, detaljist, distributør eller hos leverandøren selv. Det er viktig at leverandøren så raskt som mulig blir varslet.
Varsel om hendelse skal gis til ett varslingspunkt hos hver enkelt aktør. Varslingspunktet skal være avtalt på forhånd, og alltid være betjent/tilgjengelig.
Bransjen har besluttet at for produkter som er registrert i Tradesolution EPD skal Tradesolution sin ReCall-portal brukes for sperring, tilbakekalling eller tilbaketrekking. Tilgang fås ved henvendelse til epd@tradesolution.no
For produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD kan Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare benyttes forutsatt at dette er avtalt mellom leverandør og kjede. Varslingsskjema kan lastes ned fra Nedlastinger.
Krav til informasjon som skal følge alarm/varsling
For å identifisere omfang av alarm/varsling skal alltid produktets GTIN/EPD, best før dato, batch-/Lot nummer og SSCC på berørte paller oppgis. Dette gjelder uavhengig av om produktet er registrert i Tradesolution EPD eller ikke.
Ved å benytte portalen sikres leverandøren
Forutsetning for å bruke portalen er at produktet er registrert i Tradesolution EPD.
Produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD må følges opp på annen måte. Dette er ikke definert i retningslinjene.
Ved å benytte portalen sikres leverandøren
ReCall-portalen kan også brukes i situasjoner hvor man ønsker å trekke tilbake produkter med kvalitetsfeil.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene videre mot sine distribusjonslagre og detaljister. Dette ligger ikke i ReCall-portalen.
Følgende rutine gjelder ved registrering av en hendelse eller krise
Den praktiske gjennomføringen av rutinen er beskrevet her Rutine ved registrering av en hendelse eller krise, i Tradesolution ReCall portal.
Konklusjon
Bransjen bidrar gjennom retningslinjene til at forbrukernes krav og forventning til trygge produkter blir tilfredsstilt, forutsatt at en samlet bransje etterlever retningslinjene.
Om en hendelse eller krise skulle oppstå finnes det rutiner og verktøy som på en enkel, rask og sikker måte begrenser eventuelle skadevirkninger.
En nøyaktig og avgrenset tilbakekalling eller tilbaketrekking vil være mulig.
Dette reduserer kostnader for alle aktører i verdikjeden, og minimerer et mulig omdømmetap.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Når det oppstår en hendelse, må leverandøren av produktet så raskt som mulig utføre en risikoanalyse.
Risikoanalyse
EUs direktiv om generell produktsikkerhet og mattrygghet/ sporbarhet krever at produsentene tar forholdsregler som gjør det mulig å unngå risiko gjennom
Dette forutsetter at bedriftene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man handler raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser.
I risikovurdering kan det også ligge andre elementer enn mattrygghet. Det er særlig risikoen for at produkter med kvalitetsfeil kommer ut på markedet, noe som kan ha store økonomiske konsekvenser og være til skade for virksomhetens omdømme.
Risikoanalysen tar alltid utgangspunkt i en tenkt eller reell hendelse, noe uforutsett som inntreffer og som innebærer en potensiell risiko.
Graden av risiko må fastslås (sannsynlighet x konsekvens).
Det må utarbeides prosedyrer, beredskapsrutiner o.l. som sikrer at hendelsen håndteres på en rask, riktig og effektiv måte. Dette omfatter også kommunikasjonstiltak internt i bedriften, mot andre ledd i verdikjeden, mot myndigheter og forbrukere.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
1. Risikovurdering
Elementene i en risikovurdering er: Produkt, type risiko, sannsynlighet og konsekvens.
For produkter som bedriften distribuerer og selger i verdikjeden må følgende vurderes:
Sammenstilling og behandling av ovennevnte faktorer gir en vurdering av risiko som bedriften må ta stilling til.
Leverandøren må gjøre en «worse-case» risikovurdering der leverandøren vurderer risiko ved at produktet kan brukes på en annen måte enn hva som er hensikten.
2. Risikohåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling)
Med bakgrunn i risikovurderingen, må det tas stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk ovenfor produktet.
Eksempler på tiltak:
a) Tilbaketrekking
Tilbaketrekking betyr at produktene trekkes tilbake fra distribusjonskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at ytterligere produkter kommer ut til forbruker.
Tilbaketrekking innebærer ingen form for varsling til forbruker. I enkelte tilfeller hvor produktet kan ha blitt solgt til forbruker, gjennomføres likevel bare en tilbaketrekking i distribusjonskjeden/butikk. Det forutsettes da at produktet ikke medfører noen form for helsefare og at det gjelder et lite kvantum.
b) Tilbakekalling
Tilbakekalling er prosedyren som iverksettes når produktet kan ha kommet ut til forbruker.
Det er en mulig høy risiko for at produktene kan være helsefarlige.
Det er avgjørende for bedriften at tilbakekallingen blir gjort kjent for offentligheten.
I henhold til matloven har aktørene varslingsplikt.
Bedriften må vurdere mulige alternativer sammen med involverte parter inkl. myndigheter, på basis av forskrifter, prosedyrer, beredskapsrutiner og lignende. Det må tydelig beskrives hvordan produktene skal håndteres og hvem som har ansvar for dette.
Eksempler på håndtering:
Partene må avklare hvem som har ansvaret, eksempelvis skal distributøren levere produkter til leverandør eller skal leverandøren hente produkter selv hos distributør/detaljist.
Leverandøren må også vurdere om det er nødvendig å informere myndighetene om hendelsen. Blir forbruker informert er det viktig at leverandøren har kapasitet til å håndtere eventuelle kundehenvendelser.
3. Risikokommunikasjon
Åpen og korrekt informasjon skal kommuniseres til kunder (evt. leverandører), presse og myndigheter.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister.
På denne måten sikres en enhetlig og effektiv håndtering av tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring internt i bedriftene.
Alarm/varsling
Dersom en krisesituasjon oppstår, skal varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt som partene er enige om på forhånd. Hos distributørene kan varslingspunktet være distributørens kvalitetsavdeling, varesikringsavdeling eller distribusjonslagre (avtales mellom leverandør og kunde). Varslingspunktet skal alltid være betjent.
Bruk av RECALL-portal/varslingsskjema
Ved varsling om tilbakekalling/tilbaketrekking skal alltid Tradesolution sin RECALL-portal eller Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring benyttes. Varslingsskjema vil fases ut over tid, på et tidspunkt STAND beslutter.
Her kan du se en animasjon som viser hvordan en tilbakekalling foregår i praksis, vha ReCall-portal:
RECALL-portal/varslingsskjemaet kan også brukes i situasjoner som ikke medfører helsemessig risiko, men hvor man ønsker å hente inn produkter med kvalitetsfeil.
All skriftlig varsling til distributørene/distribusjonslagrene skal bekreftes gjennom muntlig samtale.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister. Det anbefales at leverandørene setter seg grundig inn i disse.
Informasjon til myndigheter og media
Det anbefales at involverte parter (leverandør og kunde) gjensidig informerer hverandre før man går videre ut med informasjon.
Det er viktig at myndigheter og media informeres på riktig tidspunkt. Hvilken informasjon som kreves, avhenger av hendelsens/krisens alvorlighetsgrad og omfang.
Tilleggsinformasjon
Ytterligere informasjon om saken kan omfatte:
Avslutning av saken
Det er viktig at hendelsen/krisen avblåses når den er kommet under kontroll. Opplysninger som bør kommuniseres er:
I de tilfeller hvor produktet skal destrueres skal dette foregå på et godkjent destruksjonsanlegg, og uten at det er fare for kontaminering.
Sporing ved bruk av pallemerking og EDI pakkseddel
Den anbefalte metoden for sporing innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kombinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Notice (ASN)).
For produkter som distribueres gjennom dagligvarekjedenes distribusjonslagre gjelder bransjens omforente retningslinjer for merking av D-pak og Pall, basert på GS1s standarder.
Det er en forutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system som kan lagre og prosessere paller/logistiske enheter med unik identifikator.
Betydning av SSCC som sporingsnøkkel på leveranser
SSCC er den viktigste sporingsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert og merket med SSCC knyttes alle produkter som befinner seg på pallen, med full sporingsinformasjon (GTIN, batch/lot og holdbarhetsdato). Denne informasjonen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel.
En forutsetning for at sporingsinformasjonen forblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes.
Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stoppet i varemottaket, ved at mottakers IT-system vil tro at pallen er mottatt tidligere. Mottaker må dermed utstede en ny SSCC for pallen, merke denne og knyttet innholdet på pallen opp til ny SSCC.
Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere som en felles sporingsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av produkter vil dette kunne være kritisk.
STAND har derfor besluttet følgende:
«For handel i Norge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er forankret i Matlovens krav til minimum sporbarhet på 5 år. Dette omfatter også produkter som ligger utenfor Matlovens omfang.»
Sporbarhet hos og fra avsender
Hvert forpakningsnivå (F-pak, D-pak og Pall) har et tildelt unikt GTIN og skal strekkodemerkes.
På F-pak skal GTIN fortrinnsvis merkes med EAN-13 strekkodesymbol.
D-pak skal være merket med en godkjent strekkode og knyttes til pallens unike identifikasjon.
Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten inneholder en unik identifikasjon (SSCC) som muliggjør knytning mellom D-pak på pall og batch/lot-nummer, lagret i avsenders IT systemer.
Dersom pallen splittes eller endres (for eksempel til en Blandingspall eller Eksponeringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett og SSCC. Blandingspaller er ikke merket med produktinformasjon. Produktinformasjonen blir her knyttet mot pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges.
Når avsender har skapt knytningen mellom D-pak og pall, og sikret dette, kan informasjonen benyttes til å lage en EDI pakkseddel.
EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mottaker av produktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig og sikker identifikasjon av partene, og er sentral for sporbarhet. Pakkseddelen inneholder all relevant produktinformasjon (GTIN, batch/lot-nummer og holdbarhetsinformasjon) om forsendelsen, samt at den knytter dette opp mot hver enkelt pall ved bruk av SSCC.
Ved forsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, og har dermed en éntydig knytning mellom det enkelte produkt, dets tilhørende batcher og hvilken kunde som mottar produktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kontroll på at riktige produkter sendes til kundene.
Avsender sender EDI pakkseddel til mottaker til avtalt tid.
Sporbarhet hos mottaker
Når varene ankommer mottaker, vil hver enkelt pall bli skannet.
All D-pak og palleinformasjon mottas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas sporingsinformasjonen, og forenkler varemottaket betydelig.
Koblingen av produktinformasjon skjer når mottaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kopler mottaker informasjon om produktene (GTIN, batch/lot-nummer og holdbarhetsinformasjon, mot avsenderen (GLN).
For Standardpaller kan all relevant informasjon skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kontroll på at det er mottatt riktige produkter samtidig som det kan knyttes sporbarhetsinformasjon tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette forenkler og sikrer deling av riktig sporingsinformasjon.
Blandingspaller må splittes i varemottaket, og gjennom IT-støtte sikre at korrekt og lovpålagt sporingsinformasjon blir ivaretatt og koblet riktig.
I etterkant av alle lanseringer skal det gjøres en evaluering. Denne ses i sammenheng med foregående nyhetsvinduer. Nedenfor finnes ytterligere informasjon om:
8 uker etter salgsstart evalueres vareforsyningen av nyheter.
Evalueringen ses i sammenheng med foregående 2 nyhetsvinduer.
Leverandører som har prestert svakt kan skriftlig varsles om mangelfulle leveranser og bes levere en redegjørelse hvor årsak og tiltak beskrives.
Gitt fortsatte leveringsutfordringer (kommende nyhetsvindu) kan leverandør varsles skriftlig om at nyheter ikke vurderes med mindre overbevisende dokumentasjon om gjennomførte tiltak overleveres.
Vurdering og beslutning om reaksjonsmønstre ved avvik håndteres av den enkelte kjede.
Alle forbrukernyheter følger felles rutiner for oppfylling av hyller.
For varer med holdbarhet kortere enn 60 dager vil distributørbestillingen(e) dekke oppfyllingsbehov og forventet supplering til detaljist de første salgsdagene, sjelden mer enn 6 dager.
Distributør vil gi leverandør tilgang til data som viser antall detaljister pr kjede som har salg på aktuell vare og antall F-pak solgt (POS), periodisert og akkumulert.
Data leveres i de første 8 uker etter lansering.
Leverandør forutsettes å ha høy beredskap for iverksetting av eventuelle tiltak for å sikre kontinuerlig leveringsevne.
Prosessen beskriver hvilket løp informasjonen om og den fysiske varen skal følge og dette er illustrert i en tidslinje.
Sortimentsendringer inkluderer inn- og utfasing av varer, både nyheter og kodeendringer/endret listing.
Vareforsyning av eksponeringsenhet og kampanjer omfattes ikke.
Sesongprodukter defineres som «Produkt som selges i en tidsavgrenset periode relatert til en mellom avtalepartene definert sesong»
Sesongprodukter lanseres etter samme mal som ordinære nyheter-, med følgende unntak:
Oversikt over sesongvinduer og respektive frister beskrives tydelig i avtaleverk mellom partene.
Bilaterale avtaler om f. eks pre-lansering og/eller kampanjer som ikke berører leveranser til andre parter, kan inngås. Prelansering defineres som «Bilateral avtale mellom leverandør og kunde om å lansere et produkt i forkant av ordinært lanseringsvindu eller sesong.»
Varer distribuert over distributør, via, crossdock eller direkte til detaljist følger samme løp.
Tidslinjen indikerer aller siste frist for gjennomføring av respektive aktivitet.
Mange av aktivitetene er sekvensielle, hvor oppstart forutsetter at tidligere aktiviteter er avsluttet.
Der det er mulig, oppfordres det til gjensidig involvering så tidlig som mulig i prosessen for å redusere kostnader og usikkerhet. Se også kommunikasjon og datautveksling.
Kjedene vil operere med ulike formularer, men de inneholder i store trekk det samme.
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Eventuelle møter skal avtales i rimelig tid. Begge parter skal bidra til løpende dialog.
Leverandør må registrere tilstrekkelig grunndatainformasjon i EPD-basen til at produktet får tildelt et EPD-nummer Dette er fase 1 av grunndataregistrering, og skal skje senest i U-15 (tidslinje A1).
Resterende relevante grunndatainformasjoner iht definert informasjonsbredde skal etter sortimentsbekreftelse registreres innen U-6 (tidslinje A3.1). Dette er fase 2 av grunndataregistrering.
Siste frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (tidslinje A8).
Det henvises for øvrig til egen prosessbeskrivelse på www.tradesolution.no.
Endringslogg
I nyhetsmøtet presenterer leverandør sine nyheter og forslag til sortimentsendringer sammen med:
Ved behov for endringer utenfor avtalte endringsvinduer skal man, så langt det er praktisk mulig, følge denne standards tidslinjer og prosesser.
Endringer avtales bilateralt og skal normalt ikke medføre ombygging av butikkhyller.
Endringer av ren teknisk karakter, f.eks endrede merkekrav, mindre justeringer av emballasje kan gis forenklet administrativ behandling, avtales bilateralt.
Lansering skal ikke utsettes som følge av store avvik mellom prognose (A4 i tidslinje) og faktisk bestilling. Generelt skal nyheter være klare for henting hos leverandør fra og med mandag U-2, eller til avtalt tid.
Leverandør og kjede holder hverandre oppdatert i alle forhold som kan ha relevans for vellykket sortimentsendring.
Salgs- og beholdningsdata gjøres tilgjengelig så snart de foreligger.
Måltall
Servicegrad – til grossist og til butikk – måles og utveksles. For definisjon av servicegrad henvises det til dokument Servicegrad-hensikt, typer måltall og forutsetninger med eventuelle presiseringer i kjede-/leverandøravtalen. Ved betydelig avvik i servicegrad er sortimentskoding og prognose derfor naturlige referansepunkter.
Denne delprosessen består av disse punktene (A3-A5 i tidslinje)
Tilbakemeldingen fra kjede skal inneholde:
Dersom kjedenes sortimentsvalg fører til at leverandør beslutter å kansellere eller utsette lansering skal dette meldes til aktuelle kjeders kategoriansvarlig senest fredag i U-6.
Avvik fra ordinær nedtrapping må kommuniseres tydelig i rimelig tid.
Ved vareknapphet hos leverandør er det volum bekreftet i U-6 (A4 i tidslinje) som er førende for avvikshåndtering ref.
rutine ved forsinkelse fra leverandør/EMV.
Dog gjelder at ordrebekreftelse på bestillinger (A6) levert senest ila tirsdag i U-3 er å betrakte som bindende avtale. Ordrebekreftelser skal gis onsdag U-3 (A6.1). Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Endringslogg
Sortimentsendring kan gjøres beholdningsstyrt eller tidsstyrt.
Beholdningsstyrt sortimentsendring innebærer at utgående vare selges til beholdning er på lavt nivå eller sluttsolgt og at salg av ny vare starter deretter.
Ved beholdningsstyrt sortimentsendring vil ny vare erstatte en utgående vare, og/eller ta over dennes plass i hyllen – link/varekobling benyttes. Salgsstart vil avhenge av beholdninger og omsetning på utgående vare. Leverandør og kjede må avtale hvilke beholdninger som inngår og beregne tidspunkt for overgangen. Kampanjer eller andre tiltak for å forsere endringen kan avtales. Det er naturlig å fastsette en siste frist for levering av utgående vare.
Beholdningsstyrt sortimentsendring innebærer betydelig lavere risiko for tomme hyller og svinn i hele verdikjeden og bør velges så langt det er mulig.
Optimal beholdningsstyrt sortimentsendring forutsetter nært samarbeid mellom leverandør og den enkelte grossist, herunder dialog om varebeholdninger og salgsutvikling. Det vil ikke være forhåndsordre fra grossist i U-3 ved beholdningsstyrt innfasing. Ordre og oppstart avtales bilateralt.
Tidsstyrt sortimentsendring innebærer at det settes en dato for salgsstart av vare. Tidsstyrt sortimentsendring velges når beholdningsstyrt ikke er optimal, f.eks ved innfasing av vare som gis tung salgsstøtte eller hvor varens fysiske egenskaper forutsetter ombygging av hylle. Ved tidsstyrt innfasing skal aktuelle grossistlager og butikker fylles opp samtidig. Volumet for dette er betydelig og må beregnes separat – omtalt som «pipeline fill»
Nyheter som ønskes distribuert i flere handelskjeder lanseres i et av bransjens felles lanseringsvinduer.
Eventuelle møter skal avtales i rimelig tid. Begge parter skal bidra til løpende dialog.
Leverandør må registrere tilstrekkelig grunndatainformasjon i EPD-basen til at produktet får tildelt et EPD-nummer Dette er fase 1 av grunndataregistrering, og skal skje senest i U-15 (tidslinje A1).
Resterende relevante grunndatainformasjoner iht definert informasjonsbredde skal etter sortimentsbekreftelse registreres innen U-6 (tidslinje A3.1). Dette er fase 2 av grunndataregistrering.
Siste frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (tidslinje A8).
Det henvises for øvrig til egen prosessbeskrivelse på www.tradesolution.no.
Endringslogg
Ved beholdningsstyrt innfasing vil erstatningsprodukt oftest få et salgsvolum og -profil som utgående produkt. Det vil normalt ikke være behov for egne prognoser men tett dialog om innfasingstid.
Ved tidsstyrt innfasing deles prognosen i tre og fastsettes av leverandør:
Leverandør skal bekrefte leveringsevne i U-6.
Tradesolution har utviklet en portal for utveksling av salgsprognoser mellom leverandør og distributør, i første omgang for nylanseringer og sortimentsendringer.
REMA og COOP bruker denne løsningen, mens Norgesgruppen/ASKO benytter egen leverandørportal.
Eksempel på skjermbilde fra prognoseportalen
Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.
Ved forsinkelse skilles mellom varslede og ikke varslede.
Les mer om:
Rutine ved varslede forsinkelser
Rutine ved ikke-varslede forsinkelser
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Ved behov for endringer utenfor avtalte endringsvinduer skal man, så langt det er praktisk mulig, følge denne standards tidslinjer og prosesser.
Endringer avtales bilateralt og skal normalt ikke medføre ombygging av butikkhyller.
Endringer av ren teknisk karakter, f.eks endrede merkekrav, mindre justeringer av emballasje kan gis forenklet administrativ behandling, avtales bilateralt.
Lansering skal ikke utsettes som følge av store avvik mellom prognose (A4 i tidslinje) og faktisk bestilling. Generelt skal nyheter være klare for henting hos leverandør fra og med mandag U-2, eller til avtalt tid.
Det er definerte frister for innlevering av produkter til Tradesolution for fotografering og kontrollmåling. Denne delprosessen inneholder følgende punkter:
Produktbilder av alle nyheter skal i hht tidslinjen være på plass i Tradesolutions MediaStore innen U-3.
Det henvises til egen prosessbeskrivelse på: www.tradesolution.no
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (Tidslinje A8).
Det henvises til egen prosessbeskrivelse på: www.tradesolution.no
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Prosessen er generisk og beskriver følgende punkter:
Distributør vil bestille senest tirsdag i U-3 for å dekke forventet behov – til pipelinefillog salg i oppstartsuken.
Dersom begge parter ønsker annen ordreflyt, kan avvik avtales, dog gjelder forpliktelser iht volumbekreftelse A4.
Bestillingen baseres på kjedens planogrammer og/eller andre systemer.
Bestillingens hente-/leveringstid skal gi leverandør mest mulig tid for å sikre total inndekking og eventuell avviksbehandling samtidig som hensynet til kostnadseffektiv inngående varestrøm til distributørene ivaretas.
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.
Leverandør og kjede holder hverandre oppdatert i alle forhold som kan ha relevans for vellykket sortimentsendring.
Salgs- og beholdningsdata gjøres tilgjengelig så snart de foreligger.
Måltall
Servicegrad – til grossist og til butikk – måles og utveksles. For definisjon av servicegrad henvises det til dokument Servicegrad-hensikt, typer måltall og forutsetninger med eventuelle presiseringer i kjede-/leverandøravtalen. Ved betydelig avvik i servicegrad er sortimentskoding og prognose derfor naturlige referansepunkter.
Alle forbrukernyheter følger felles rutiner for oppfylling av hyller.
For varer med holdbarhet kortere enn 60 dager vil distributørbestillingen(e) dekke oppfyllingsbehov og forventet supplering til detaljist de første salgsdagene, sjelden mer enn 6 dager.
Distributør vil gi leverandør tilgang til data som viser antall detaljister pr kjede som har salg på aktuell vare og antall F-pak solgt (POS), periodisert og akkumulert.
Data leveres i de første 8 uker etter lansering.
Leverandør forutsettes å ha høy beredskap for iverksetting av eventuelle tiltak for å sikre kontinuerlig leveringsevne.
Denne delprosessen består av følgende aktiviteter:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
EDI – Electronic Data Interchange – brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdokumentene Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura og Fakturakvittering.
EDI finnes i ulike former, fra helautomatiserte løsninger hos kunde og leverandør, til web-løsninger hvor informasjon blir registrert manuelt.
EDI benyttes for alle distribusjonsformer.
Oversikt over EDI-meldinger, og i hvilke prosesser de er brukt
Hvilke EDI-meldinger som skal brukes varierer med distribusjonsform.
En oversikt over dette, sammen med frister for når meldingene skal sendes er beskrevet i EDI-melding, distribusjonsform og frister.
Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger som skal benyttes, meldingsformater, utvekslingsmåter, elektroniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i EDI Utvekslingsavtale.
Her spesifiseres også andre bilaterale forhold i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger.
Hvordan komme i gang med EDI er beskrevet i Implementere EDI i varehandelen.
For å ta EDI i bruk må handelsddokumentene oversettes til et EDI format.
Følgende formater er tilgjengelig og beskrevet i:
Ved revidering av EDI-formatene dokumenteres dette i Endringslogg gjeldende versjon vs tidligere versjoner
Endringslogg
Sende ordre
En bestilling sendes i form av en EDI ordre, og spesifiserer varer/ytelser som bestilles under de betingelser som er avtalt mellom selger og kjøper.
Ordren skal oppfylle bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.
I ordren angis bl.a. kjøper og selger, produkt, mengde, ønsket leveringsdato og leveringssted.
Ordren skal sendes i henhold til avtalt ordrestopptid.
Mulige korreksjoner som kan gjøres på en ordre etter at den er avsendt:
Spesielle forhold knyttet til Ordre
Ordrenummeret skal være unikt for hver bestilling som sendes fra en kjøper.
Leverandør skal avvise en bestilling med ordrenummer som er mottatt og behandlet tidligere.
For enkelte produkter gjelder at det foreligger en bilateral avtale om hvordan holdbarhetstid skal fordeles mellom partene. Se Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid.
For EXW leveringsbetingelser gjelder at én ordre skal bare omfatte én leveranse fra ett hentested til ett leveringssted og én ønsket leveringsdato.
For leveringsbetingelser hvor leverandør er ansvarlig for transport gjelder det samme, bortsett fra at ordren kan inneholde leveranser fra flere hentesteder.
Motta ordre og returnere ordrekvittering
Leverandør skal om dette er avtalt i EDI utvekslingsavtale returnere en EDI ordrekvittering, umiddelbart etter at bestilling er mottatt.
Ordrekvittering har som funksjon å bekrefte ovenfor kunden at leverandør har mottatt ordren. Ordrekvittering inneholder ingen informasjon på om kunden får levert de bestilte varer eller ikke.
Motta ordrekvittering
Når ordrekvittering mottas gir det kunden en forsikring på at ordren ble mottatt av leverandør,
Hvordan ordrekvittering eventuelt brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene.
Denne delprosessen består av følgende aktiviteter:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
EDI – Electronic Data Interchange – brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdokumentene Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura og Fakturakvittering.
EDI finnes i ulike former, fra helautomatiserte løsninger hos kunde og leverandør, til web-løsninger hvor informasjon blir registrert manuelt.
EDI benyttes for alle distribusjonsformer.
Oversikt over EDI-meldinger, og i hvilke prosesser de er brukt
Hvilke EDI-meldinger som skal brukes varierer med distribusjonsform.
En oversikt over dette, sammen med frister for når meldingene skal sendes er beskrevet i EDI-melding, distribusjonsform og frister.
Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger som skal benyttes, meldingsformater, utvekslingsmåter, elektroniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i EDI Utvekslingsavtale.
Her spesifiseres også andre bilaterale forhold i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger.
Hvordan komme i gang med EDI er beskrevet i Implementere EDI i varehandelen.
For å ta EDI i bruk må handelsddokumentene oversettes til et EDI format.
Følgende formater er tilgjengelig og beskrevet i:
Ved revidering av EDI-formatene dokumenteres dette i Endringslogg gjeldende versjon vs tidligere versjoner
Endringslogg
Behandle ordre og sende Ordrebekreftelse
Ved mottak av ordre skal leverandøren sjekke at ordren oppfyller bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.
Frist for sending av Ordrebekreftelse
Ordrebekreftelsen skal sendes senest 3 timer etter ordrestopptid. Dersom det ikke er mulig å overholde 3-timers frist, kan det avtales bilateralt hva fristen skal være.
For leveranser med bestilling og henting samme dag gjelder bilaterale frister
Bilaterale frister skal avtales skriftlig mellom partene.
Sjekk av leveringsdyktighet
Det skal sendes en ordrebekreftelse som bekrefter det leverandøren med høy grad av sannsynlighet forventer vil bli levert. Distributør er innforstått med at det kan oppstå et avvik mellom hva som bekreftes levert og hva som faktisk blir levert. Ved gjentagende avvik over tid vil partene gå i dialog om hvordan forholdet kan rettes, på en konstruktiv og smidig måte.
Det skal ikke bekreftes mer enn opprinnelig bestilt uten at det foreligger en avtale
Ved sjekk på leveringsdyktighet skal det tas hensyn til eventuelle bilaterale avtaler, som muliggjør at det kan leveres varer som under vanlige vilkår ikke oppfyller kravene til fordeling av total holdbarhetstid mellom aktørene. Se Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhet
Produkter det ikke er bilateral avtale på må ha en restholdbarhet som tilfredsstiller kravene til fordeling mellom aktørene som spesifisert i Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare.
Informasjon som skal utveksles ved midlertidig utsolgt
Dersom en vare er midlertidig utsolgt er det et ønske fra distributørene om at tidspunkt for når varen er forventet tilgjengelig for salg, kan returneres i ordrebekreftelsen. Dette må imidlertid avtales bilateralt. Dersom leverandøren ikke har systemer som gir mulighet til å informere om dette i ordrebekreftelsen skal denne informasjonen utveksles på andre bilateralt avtalte måter. Ved å utveksle informasjon om når en midlertidig utsolgt vare forventes å være tilgjengelig for salg, vil dette kunne brukes aktivt i bestillingen
Reservering av kvantum til en ordrebekreftelse
Når ordrebekreftelsen sendes må leverandør reservere kvantumet som bekreftes levert, til den aktuelle ordren.
Bekreftet kvantum versus hva som kan leveres på leveransetidspunkt
Dersom det i ordrebekreftelsen bekreftes et antall som avviker fra hva som er bestilt, er det hva som er angitt i ordrebekreftelsen som skal inngå i leveransen til kjøper.
Dette gjelder også om leverandør i mellomtiden skulle bli leveringsdyktig.
Krav til ordrebekreftelsen
For crossdock gjelder følgende tilbakemelding i tillegg til ovenstående:
Motta og behandle ordrebekreftelse
En ordrebekreftelse er en endelig avslutning på innkjøpsprosessen, og kunden skal derfor ikke svare på ordrebekreftelsen selv om denne skulle være endret ift. bestilling.
Ordrebekreftelsesnummeret fra leverandøren skal være unikt. Kunden skal avvise en ordrebekreftelse med et ordrebekreftelsesnummer som er mottatt og behandlet tidligere.
Hvordan ordrebekreftelsen brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene fra STAND.
Endringslogg
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved effekuering og klargjøring av leveranse til kunde.
Dette inkluderer plukk av vare, pakking og merking av leveransen, klart til henting/forsendelse.
Områder som beskrives er:
Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.
Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.
Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet
Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.
Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.
Endringslogg
Transporttid og leveringsfrekvens bør om mulig være kriterier som blir hensyntatt i de tilfeller der det er flere holdbarhetstider tilgjengelige ved ekspedering.
«Ferskere varer» leveres til distributører eller kunder med store transportavstander/lav leveringsfrekvens.
Risiko for matsvinn er knyttet til gjenværende holdbarhetstid på et produkt. For å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig om å utvise en fleksibilitet i verdikjeden for å kunne håndtere mindre avvik på fordeling av holdbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler.
Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel fordeling av holdbarheten og derved redusere matsvinn i verdikjeden (produsenter, distributører, detaljist), ved at det tas hensyn til konkrete og spesifikke forhold, som eksempelvis geografisk avstand til kunde/marked, og omsetningsvolum.
Dagligvarebransjen har definert en tabell for fordeling av total holdbarhetstid, basert på en tre-deling mellom produsent, distributør og detaljist/forbruker. Tabellen som er utarbeidet for dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt.
For produkter med kort holdbarhet (42 dager eller mindre) vil forhold som avstand til markedet og omsetningsvolum være avgjørende for fastsetting av optimal fordeling av holdbarhetstid.
Hvordan inngå bilaterale avtaler
Fordelingen av holdbarhet som angitt i tabellene er utgangspunkt for fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på forventet potensial mht. reduksjon av totalt svinn.
Beskrivelse av hvordan risikodeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene.
Måling av forbrukt holdbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel for å sikre fakta, og overvåke utvikling.
Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler:
Et eksempel på å redusere svinn for varer med kort holdbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde om bedre dato enn hva som står i tabellene for leveranser til for eksempel Nord-Norge, mens f.eks. Midt- og Vest-Norge får leveranser i henhold til tabellene og med mulighet for avvikende dato for mindre volumer for leveranser til Sør- og Øst-Norge.
Produkter som leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal og butikk før helgen, og er mindre utsatt for enklere datoavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datoavvik på fredager, dersom de ikke vil bli mottatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag.
I forkant av en kampanjeperiode kan en avtale om levering med noen dagers datoavvik være aktuell, da disse produktene vil ha høyere rullering enn normalt på distributør/distribunal og i butikk. For å redusere risikoen for økt svinn ved lavere rullering enn normalt hos distributør/distribunal og i butikk i slutten av kampanjeperioden, bør man levere bedre dato enn angitt i tabellene.
Avhengig av produkt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å omfordele dager. For eksempel:
Produkt med ujevnt salg i butikk og/eller mye svinn i butikk.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra leverandør og/eller distributør til butikkdager.
Produkt med jevnt salg i butikk og/eller lite svinn.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra butikk og/eller distributør til leverandør.
D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.
Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.
Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
D-pak skal være tilpasset modulsystemet, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.
Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.
Krav til utforming og emballasje
Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.
Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
D-pak er ikke modultilpasset.
Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.
Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon.
Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.
Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front.
D-pak skal ikke veie over 15 kg.
D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.
Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.
D-pak må være formstabil.
Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.
Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.
D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.
Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.
D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.
Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.
Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.
D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.
D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.
D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.
Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.
Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.
Emballasjens bæreevne
Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm.
Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).
Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.
Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet
Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.
For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:
Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.
Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.
Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.
Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.
Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.
Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.
Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.
Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.
Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.
Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:
Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.
Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.
Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.
Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.
Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden
Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:
Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.
Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.
Endringslogg
Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.
Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.
Overheng aksepteres ikke.
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:
Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.
Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.
SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden
Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:
For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.
Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.
For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020
Den kan bestilles hos Standard Norge.
Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.
Samlekartonger skal merkes som D-pak.
Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak
GTIN – Global Trade Item Number.
Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).
Alle D-pak skal ha et eget GTIN.
Navn på merkevareeier i klartekst.
Varetekst
Batch/lot nummer
Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)
Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.
Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Navn på merkevareeier | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/lot nummer | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 + an..20 |
Holdbarhetsinformasjon |
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon
|
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon | 15, alternativt 17 | n2 + n6
|
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt |
Skal merkes for varer med variabel vekt |
310X |
n4 + n6
|
Leverandørens art. nr | Kan merkes | Merkes ikke |
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:
Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.
Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.
Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.
Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).
Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).
Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.
Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:
Plassering av strekkodesymboler på D-pak
Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm
Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.
Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.
Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.
Det finnes to ulike typer Standardpall:
Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.
Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.
Standard pall med høyde 120 cm
Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)
Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.
Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Standardpall
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer)1) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for pallen2) | Kan merkes | Kan merkes | 01 | n2 + n14 |
GTIN for D-pak inne i pallen | Skal merkes | Skal merkes | 02 | n2 + n14 |
Antall D-pak inne i pallen | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | 37 | n2 + n..8 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr3) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato4) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | 3103 | n4 + n6 |
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4 + n6 |
Max. stablevekt | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode. 3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall
Eksponeringsenhet
En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.
Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.
Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.
Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.
Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.
Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:
Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Eksponeringenhet
Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Eksponeringenhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr1) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato2) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
Leverandørens artikkelnummer | Skal merkes | Merkes ikke | ||
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet
Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett
Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.
Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.
Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.
Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.
Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.
Kundepakket pall
Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.
Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.
På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet.
Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).
Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.
Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.
Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Oversikt over merking av Standard transportetikett: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal | Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Max. stablevekt1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes | Merkes ikke | ||
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller. |
Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.
Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.
Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.
Transportetikett for Kundepakket pall
Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:
Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.
Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.
Transportetikett for Kundepakket enhet
Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.
Innhold i transportetikett for kundepakket enhet
Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for transittlager 1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Transportinformasjon 2) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse 3) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt (i hele kg) 4) | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
SSCC-kode (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes | ||||
2 Transportinformasjon avtales mellom partene | ||||
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer | ||||
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer) |
Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet
Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.
Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:
Gangbare formater er:
Kvalitet på etikettene
Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
Ansvaret for varen går over når selger har gjort varen tilgjengelig for kjøper i henhold til avtale.
Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig for lasting.
Kjøper er ansvarlig for enhver risiko for tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers disposisjon.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved utarbeidelse og oversendelse av dokumentasjon for en gitt leveranse.
I det vesentligste er dette knyttet til Pakkseddel, og hvordan denne brukes ift Standardpaller, Blandingspaller, Eksponeringsenheter og Kundepakkede paller, for distribusjonsformene:
Områder som beskrives er:
EDI – Electronic Data Interchange – brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdokumentene Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura og Fakturakvittering.
EDI finnes i ulike former, fra helautomatiserte løsninger hos kunde og leverandør, til web-løsninger hvor informasjon blir registrert manuelt.
EDI benyttes for alle distribusjonsformer.
Oversikt over EDI-meldinger, og i hvilke prosesser de er brukt
Hvilke EDI-meldinger som skal brukes varierer med distribusjonsform.
En oversikt over dette, sammen med frister for når meldingene skal sendes er beskrevet i EDI-melding, distribusjonsform og frister.
Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger som skal benyttes, meldingsformater, utvekslingsmåter, elektroniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i EDI Utvekslingsavtale.
Her spesifiseres også andre bilaterale forhold i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger.
Hvordan komme i gang med EDI er beskrevet i Implementere EDI i varehandelen.
For å ta EDI i bruk må handelsddokumentene oversettes til et EDI format.
Følgende formater er tilgjengelig og beskrevet i:
Ved revidering av EDI-formatene dokumenteres dette i Endringslogg gjeldende versjon vs tidligere versjoner
Endringslogg
Utarbeide dokumentasjon
STAND stiller ingen direkte krav til hvilken dokumentasjon som skal følge eller dokumentere en leveranse, foruten at EDI Pakkseddelalltid skal brukes ved leveranser over distributøreller via crossdock.
For leveranser direkte til detaljistskal det bilateralt avtales om EDI Pakkseddel skal sendes.
Det er likevel innforstått at det kan være behov for dokumentasjon utover dette, som eksempelvis fraktbrev, transportdokumenter eller annen følgedokumentasjon.
Ved visse typer leveranser eller i gitte situasjoner kan det også være lovmessige krav til hvilken dokumentasjon som skal følge varelast.
Partene må bilateralt avtale hvilken dokumentasjon som kreves utover EDI Pakkseddel.
Sende pakkseddel
Når leverandør har plukket, merket og klargjort leveransen for henting (ved leveringsbetingelseEX Works) til avtalt tid og sted, skal han sende en pakkseddel iht. frist.
Én pakkseddel skal kun omfatte én ordre. Unntak fra dette kan forekomme ved crossdock.
Pakkseddelen skal ha referanse til tidligere ordre.
Pakkseddel skal kun inneholde de produkter og det antall som blir levert.
Unntak fra dette kan forekomme ved crossdock, men dette må i tilfelle avtales bilateralt.
Paller skal identifiseres med SSCC(Serial Shipping Container Code), og denne informasjonen skal sendes i pakkseddel.
SSCC er den viktigste sporingsnøkkelen, og knytter de enkelte produkter i leveransen opp til hvilken pall produktene befinner seg på.
Pakkseddel sendes med ulik grad av informasjonsdetaljering, avhengig av hvilken palltype leveransen består av, evt. hva som bilateralt er avtalt.
Normalt gjelder at:
For Eksponeringsenheter gjelder følgende formulering fra STAND:
«Dagligvarebransjen har et felles mål om at alle leveranser i størst mulig grad skal kunne spores gjennom hele verdikjeden. For Eksponeringsenheter oppnås dette kun gjennom å merke hver enkelt Eksponeringsenhet med en unik identifikator (SSCC) og sende denne i pakkseddel til kunden. Dette sikrer sporbarhet helt ut til detaljist.
I dag er det variabel praksis hos leverandører hvilket nivå av pakkseddel som sendes og brukes på Eksponeringsenheter. Målet er at industri-siden tilrettelegger systemene for å kunne sende og bruke nivå 4 av pakkseddel på Eksponeringsenheter, slik at alle pakksedler som omfatter Eksponeringsenheter sendes på nivå 4 fra 1.1.2020.»
For de som bruker TakeCargo for formidling av transport gjelder følgende:
Pakkseddel kan også sendes til lastbæreraktøren (eksempelvis NLP) med informasjon om antall paller av hver palltype som inngår i palleutvekslingsordningen.
Denne informasjonen muliggjør automatisk oppdatering av pallesaldo mellom kunde og leverandør.
Bruk av pakkseddel for oppdatering av lastbærerinformasjon må avtales med lastbæreraktør før den tas i bruk.
I pakkseddel kan det også oppgis antall pallplassersom leveransen opptar på bil. Denne informasjonen kan distributøren ved leveringsbetingelse Ex Works bruke til å kalkulere transportbehovet, og derved sende riktig størrelse på bil når leveransen skal hentes.
Motta pakkseddel
Ved mottak av pakkseddel kan kunden planlegge og forberede varemottak.
Bruk av pakkseddel forenkler varemottak og inneholder i tillegg til annen informasjon, også sporingsinformasjonpå varelasten.
Pakkseddelnummeret skal være unikt for hver pakkseddel som sendes fra leverandør.
Kjøper skal avvise en pakkseddel med pakkseddelnummer som er mottatt og behandlet tidligere.
Hvordan pakkseddel brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjer fra STAND.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har til hvordan den fysiske leveransen skal skje, med hovedvekt på de kontroller som skal utføres ved overtagelse av ansvar for lasten.
Områder som beskrives er:
Ansvaret for varen går over når selger har gjort varen tilgjengelig for kjøper i henhold til avtale.
Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig for lasting.
Kjøper er ansvarlig for enhver risiko for tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers disposisjon.
Kjøper eller den som opptrer på kjøpers vegne skal når ansvar for varen er overdratt kontrollere kvantum og mulige skader i rimelig utstrekning.
Kjøper skal reklamere over feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen eller mangelen.
Selger som vil hevde at reklamasjonsfristen er oversittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjonen er mottatt. Kjøper kan kreve etterlevering, omlevering, prisavslag o.a. iht Kjøpslovens bestemmelser. Alle feil og mangler må skrive seg fra forhold som selger har ansvaret for.
Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Oversikt over merking av Standard transportetikett: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal | Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Max. stablevekt1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes | Merkes ikke | ||
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller. |
Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.
Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.
Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.
Transportetikett for Kundepakket pall
Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:
Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.
Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.
Transportetikett for Kundepakket enhet
Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.
Innhold i transportetikett for kundepakket enhet
Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for transittlager 1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Transportinformasjon 2) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse 3) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt (i hele kg) 4) | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
SSCC-kode (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes | ||||
2 Transportinformasjon avtales mellom partene | ||||
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer | ||||
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer) |
Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet
Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.
Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:
Gangbare formater er:
Kvalitet på etikettene
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.
Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.
Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.
Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.
Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.
Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:
Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.
Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.
Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.
Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.
Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden
Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:
Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.
Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.
Endringslogg
Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.
Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.
Overheng aksepteres ikke.
Delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved oppgjør for leveranser til en kunde, uavhengig av distribusjonsmåte.
Prosessen er basert på at all dokumentasjon utveksles på EDI.
Delprosessen består av følgende aktiviteter:
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
EDI – Electronic Data Interchange – brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdokumentene Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura og Fakturakvittering.
EDI finnes i ulike former, fra helautomatiserte løsninger hos kunde og leverandør, til web-løsninger hvor informasjon blir registrert manuelt.
EDI benyttes for alle distribusjonsformer.
Oversikt over EDI-meldinger, og i hvilke prosesser de er brukt
Hvilke EDI-meldinger som skal brukes varierer med distribusjonsform.
En oversikt over dette, sammen med frister for når meldingene skal sendes er beskrevet i EDI-melding, distribusjonsform og frister.
Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger som skal benyttes, meldingsformater, utvekslingsmåter, elektroniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i EDI Utvekslingsavtale.
Her spesifiseres også andre bilaterale forhold i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger.
Hvordan komme i gang med EDI er beskrevet i Implementere EDI i varehandelen.
For å ta EDI i bruk må handelsddokumentene oversettes til et EDI format.
Følgende formater er tilgjengelig og beskrevet i:
Ved revidering av EDI-formatene dokumenteres dette i Endringslogg gjeldende versjon vs tidligere versjoner
Endringslogg
Sende faktura
På bakgrunn av hvilke produkter og kvantum som er levert, samt øvrige salgs- og leveringsbetingelser, produserer leverandøren en faktura og sender til kunde/fakturamottaker.
Faktura skal sendes på EDI dersom ikke annet er bilateralt avtalt.
Én faktura skal bare omfatte leveranse på én pakkseddel.
Ved leveringsbetingelse Ex Works, skal én faktura bare omhandle varer utlevert fra ett lager.
Dersom kreditnota sendes skal én kreditnota bare referere til én faktura.
Faktura skal være fortløpende nummerert, angi utleveringssted, fakturadato samt leverandørens og kjøperens navn og adresse. Fakturaen skal gi opplysninger om varens betegnelse, mengde og pris, i tillegg til avgifter og gebyrer.
Motta faktura og sende fakturakvittering
Dersom leverandør ønsker det kan det avtales bilateralt at kunden skal sende en fakturakvittering til leverandør som bekreftelse på at kunden har mottatt faktura.
Fakturakvittering skal sendes på EDI dersom ikke annet er bilateralt avtalt.
Fakturakvitteringen finnes i to versjoner; enkel og avansert. Forskjell er detaljeringsgrad på innhold. Hvilken versjon som benyttes må avtales bilateralt.
Følgende innhold kan inngå:
Én fakturakvittering skal kun omhandle én faktura.
Fakturakvittering kan også sendes ved mottak av kreditnota. Samme regler som for faktura gjelder.
Motta fakturakvittering
Hvordan fakturakvittering brukes videre av leverandøren i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene for STAND.
God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene kan måles og følges opp.
Måling og evaluering av servicegrad er avgjørende for å kunne prioritere og gjennomføre tiltak med sikte på kontinuerlige forbedringer. For bruk av Servicegrad, se også Kontinuerlig forbedring under prosess 8
Datadeling.
Partene står fritt i å avtale om måling av servicegrad skal inngås eller ikke.
Dersom partene er enige om å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjoner benyttes.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:
Hensikt med måling av servicegrad
Måling av servicegrad er et tema som de fleste aktører er opptatt av, og er et viktig element i relasjonene mellom leverandør og kunde.
Partene står fritt i å avtale om måling av servicegrad skal inngås eller ikke.
Dersom partene er enige om å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjoner benyttes.
En utfordring i forhold til utveksling og evaluering av servicegrad-data har vært at handelspartene ofte bruker ulike definisjoner og forutsetninger for måling og oppfølging.
Anbefalingen inneholder forslag til måltall og felles definisjoner for måling av servicegrad.
Hensikten er å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.
Felles utveksling av måleresultater, basert på de foreslåtte definisjoner vil kunne bidra til bedre servicegrad samt medvirke til økt forståelse av partenes syn på kunde- og leveringsservice.
Måltallene bygger på DLFs (Dagligvaruleverantörers Förbund) og DULOGs (Dagligvaruhandelns Utvecklings- och Logistikgrupp) felles definisjoner, utarbeidet i Sverige i 1998.
Med dette som utgangspunkt samt erfaring fra bedrifter med internasjonale relasjoner, bygger de prioriterte definisjoner opp under behovet for felles forståelse, måling og evaluering av servicegrad over landegrensene.
Ved kontinuerlig oppfølging vil utvikling og trender kunne følges over tid. Dette vil sannsynligvis være mer interessant enn enkelt-resultater. Større trendavvik er da varselsignaler og forbedringsprogrammer bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at tilsvarende situasjon oppstår i fremtiden.
Måltall
Anbefalingen beskriver 6 forskjellige måltall, hvorav STAND anbefaler at 3 av disse prioriteres, da disse raskt kan implementeres i dagens systemer.
Øvrige måltall er sammensatt av av ulike kombinasjoner av prioriterte måltall.
Valg av måltall gjøres av partene selv, og beskrives i bilaterale avtaler.
Bransjen har et stadig større fokus på forbedre servicegrad til forbruker, dvs. redusere utsolgtsituasjoner i butikk. Arbeidet med dette, herunder utvikle omforente definisjoner på hvordan dette skal måles og følges opp er i prosess. Følgende to KPIer kan benyttes:
1.Tapt salg:
Der det er null i beholdning på slutten av dagen vil dette sees opp mot tapt salg i butikk.
Eksempel: Det er solgt 40 og butikken gikk tom slik at beholdningen på slutten av dagen var 0. Hvis denne varen hadde en salgsprognose på 100 ville hylleservicegraden på denne varen vært 40%
Når man aggregerer dette opp på butikk nivå vil vi få ett tall på hvor mange kunder som faktisk ble påvirket (ut fra prognose) av tomt i hylle.
2. Tomt i hylle
Ant. Varelinjer/produkter med beholdning = 0
Tomt i Hylle = ——————————————————————–
Ant. Varelinjer/produkter i sortimentet totalt
Sortiment defineres som det innkjøp/kategori har besluttet.
Avvik mellom hva den enkelte butikk har i sin space og definert sortiment må eventuelt måles med et eget nøkkeltall; sortimentslojalitet.
For statistikken vil beholdning = 0 si at beholdning er 0 eller mindre enn null i butikkens systemer.
Øvrige prioriterte måltall:
Sammensatte måltall:
Måltallene kan brukes av både kunde og leverandør for oppfølging av hverandres prestasjoner.
Forutsetninger for måltall og definisjoner
Måleenhet
I måltallene er måleenheten beskrevet som «salgsenhet».
Det anbefales at D-pakbrukes som salgsenhet. D-pak er etablert i de fleste systemer og er utgangspunkt for transaksjoner; eks. bestilling, levering, fakturering etc. frem til butikk.
F-pak som måleenhet bør imidlertid være visjonen og målsetningen for fremtiden, da F-pak er den måleenhet som er enhetlig og felles gjennom hele verdikjeden.
Avtale om måling av servicegrad
Hvilke måltall som skal brukes, og hvilke definisjoner som skal gjelde bør forankres i en bilateral avtale.
Avtalen kan regulere forhold som:
Måltallene tar utgangspunkt i tre viktige dimensjoner i begrepet «servicegrad»:
De prioriterte måltallene bør følges og evalueres kontinuerlig med fokus på nivå, trender og utvikling.
Måltall Riktig mengde – tilgjengelighet
Måltallet «Riktig mengde» måler tilgjengelighet som presisjon i levert mengde.
Definisjon:
Antall leverte salgsenheter | = Tilgjengelighet |
Antall bestilte salgsenheter |
Med antall bestilt menes det antall som kunden i utgangspunktet har bestilt.
Ikke levert kvantum utgjør avvik i leveringsgrad.
Måltall Til riktig tid – pålitelighet
Måltallet «Til riktig tid» måler pålitelighet som presisjon i leveringstiden.
Måltallet benyttes for å måle overholdelse av tidsfrister definert i avtalen mellom partene.
Måltallet kan brukes langs flere dimensjoner i verdikjeden.
Eksempler kan være om ordrer er sendt til riktig tid, om ordrebekreftelser er sendt til riktig tid, om leveransen er hentet til riktig tid, om pakkseddel er sendt til riktig tid, etc.
Definisjon (med eksempel ordre):
Antall forsinkede eller for tidlig leverte ordrer | = Pålitelighet |
Totalt antall ordrer |
Forsinket eller for tidlig måles ut fra om utveksling/leveranse er innenfor avtalt tidsvindu.
Ved leveringsbetingelse Incoterms Ex Works skjer målingen av leverandørens pålitelighet på leverandørens rampe.
Leveringen er mottatt når ordren/leveransen etc., er kvittert for.
Måltall Korrekt administrasjon – sikkerhet
Måltallet «Korrekt administrasjon» måler sikkerhet som overensstemmelse mellom hva som er bestilt i ordren og hva som er levert og er blitt fakturert, det vil si riktig vare uten feil og med korrekt dokumentasjon.
Definisjon:
Antall ordrer uten kredit-/debetnotaer | = Sikkerhet |
Totalt antall ordrer |
Korrekt administrasjon innebærer at pakksedler, fraktbrev, fakturaer etc. er komplette og feilfrie i forhold til leveringen.
Kun kredit- og debetnotaer som berører den fysiske leveransen tas med i målingen.
Måltallet kan også brukes for å måle kvaliteten på ordrer fra kunden.
Eksempler på utregning av servicegrad for prioriterte måltall finnes i dette dokumentet
De prioriterte måltallene kan kombineres på ulike måter, til sammensatte måltall.
STAND har definert 3 eksempler:
Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
Måltallet «Leveringsgrad ordre» viser andel av ordrene som er riktig levert.
Definisjon:
Antall komplett leverte ordrer | = Leveringsgrad for ordre |
Totalt antall bestilte ordrer |
En komplett levert ordre inneholder alle bestilte salgsenheter, i riktig antall
Tilgjengelighet vil i hovedsak bli målt som det prioriterte måltallet «Riktig mengde – tilgjengelighet», men for å kunne beregne de sammensatte måltallene nedenfor, er det en forutsetning at «Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet» beregnes.
Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet
Måltallet beskriver både tilgjengelighet og pålitelighet i samhandlingen.
Måltallet er sammensatt av måltallene:
Definisjon:
Tilgjengelighet uttrykt pr ordre
– antall forsinkede eller for tidlige leverte ordrer |
= Komplette ordrer til riktig tid |
Totalt antall ordrer
|
Kun én feil pr. ordre telles
Målingen av «Komplette ordrer til riktig tid» skal skje på ankomststedet. Ved Incoterms Ex Works er dette leverandørens rampe
Den perfekte ordren
Dette er det mest krevende måltallet og måler alle typer avvik ift. komplette ordrer.
Måltallet er sammensatt av tre tidligere definerte måltall:
Definisjon:
Antall komplette leverte ordrer
– forsinkede eller for tidlig leverte ordrer – ordrer med manglende eller feilaktige dokumenter – ordrer med kredit-/debetnotaer |
= Den perfekte ordren |
Totalt antall ordrer
|
Kun én feil pr. ordre telles
Dersom både leverandørens og kundens forpliktelser tas hensyn til i måltallet, representerer måltallet den prestasjon som partene skaper i fellesskap.
Eksempler på utregning av servicegrad for sammensatte måltall finner du her.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har som gjelder ved mottak av en leveranse.
Den beskriver ikke intern behandling, men har hovedvekt på kontroller som skal og kan gjøres ved mottak av leveransen. Kontrollen omfatter så vel Paller som den enkelte D-pak.
I tillegg er det i delprosessen beskrevet noe om sporing og hovedpunkter ved eventuell tilbakekalling eller tilbaketrekking, da varemottak kan ha en aktiv rolle i forbindelse med eventuelle hendelser som kan oppstå.
Til slutt beskrives måling av servicegrad, og hvordan dette kan brukes som et effektivt verktøy for å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.
Områder som beskrives er:
Ansvaret for varen går over når selger har gjort varen tilgjengelig for kjøper i henhold til avtale.
Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig for lasting.
Kjøper er ansvarlig for enhver risiko for tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers disposisjon.
Kjøper eller den som opptrer på kjøpers vegne skal når ansvar for varen er overdratt kontrollere kvantum og mulige skader i rimelig utstrekning.
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.
Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.
Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet
Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.
Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.
Endringslogg
Risiko for matsvinn er knyttet til gjenværende holdbarhetstid på et produkt. For å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig om å utvise en fleksibilitet i verdikjeden for å kunne håndtere mindre avvik på fordeling av holdbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler.
Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel fordeling av holdbarheten og derved redusere matsvinn i verdikjeden (produsenter, distributører, detaljist), ved at det tas hensyn til konkrete og spesifikke forhold, som eksempelvis geografisk avstand til kunde/marked, og omsetningsvolum.
Dagligvarebransjen har definert en tabell for fordeling av total holdbarhetstid, basert på en tre-deling mellom produsent, distributør og detaljist/forbruker. Tabellen som er utarbeidet for dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt.
For produkter med kort holdbarhet (42 dager eller mindre) vil forhold som avstand til markedet og omsetningsvolum være avgjørende for fastsetting av optimal fordeling av holdbarhetstid.
Hvordan inngå bilaterale avtaler
Fordelingen av holdbarhet som angitt i tabellene er utgangspunkt for fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på forventet potensial mht. reduksjon av totalt svinn.
Beskrivelse av hvordan risikodeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene.
Måling av forbrukt holdbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel for å sikre fakta, og overvåke utvikling.
Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler:
Et eksempel på å redusere svinn for varer med kort holdbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde om bedre dato enn hva som står i tabellene for leveranser til for eksempel Nord-Norge, mens f.eks. Midt- og Vest-Norge får leveranser i henhold til tabellene og med mulighet for avvikende dato for mindre volumer for leveranser til Sør- og Øst-Norge.
Produkter som leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal og butikk før helgen, og er mindre utsatt for enklere datoavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datoavvik på fredager, dersom de ikke vil bli mottatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag.
I forkant av en kampanjeperiode kan en avtale om levering med noen dagers datoavvik være aktuell, da disse produktene vil ha høyere rullering enn normalt på distributør/distribunal og i butikk. For å redusere risikoen for økt svinn ved lavere rullering enn normalt hos distributør/distribunal og i butikk i slutten av kampanjeperioden, bør man levere bedre dato enn angitt i tabellene.
Avhengig av produkt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å omfordele dager. For eksempel:
Produkt med ujevnt salg i butikk og/eller mye svinn i butikk.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra leverandør og/eller distributør til butikkdager.
Produkt med jevnt salg i butikk og/eller lite svinn.
Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra butikk og/eller distributør til leverandør.
Transporttid og leveringsfrekvens bør om mulig være kriterier som blir hensyntatt i de tilfeller der det er flere holdbarhetstider tilgjengelige ved ekspedering.
«Ferskere varer» leveres til distributører eller kunder med store transportavstander/lav leveringsfrekvens.
Kjøper skal reklamere over feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen eller mangelen.
Selger som vil hevde at reklamasjonsfristen er oversittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjonen er mottatt. Kjøper kan kreve etterlevering, omlevering, prisavslag o.a. iht Kjøpslovens bestemmelser. Alle feil og mangler må skrive seg fra forhold som selger har ansvaret for.
Retur av kurante, uskadede varer godtas normalt ikke.
Partene kan imidlertid inngå avtaler om retur av varer for eksempel i forbindelse med:
Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:
Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.
Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.
SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden
Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:
For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.
Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.
For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020
Den kan bestilles hos Standard Norge.
Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.
Samlekartonger skal merkes som D-pak.
Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak
GTIN – Global Trade Item Number.
Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).
Alle D-pak skal ha et eget GTIN.
Navn på merkevareeier i klartekst.
Varetekst
Batch/lot nummer
Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)
Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.
Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Navn på merkevareeier | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/lot nummer | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 + an..20 |
Holdbarhetsinformasjon |
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon
|
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon | 15, alternativt 17 | n2 + n6
|
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt |
Skal merkes for varer med variabel vekt |
310X |
n4 + n6
|
Leverandørens art. nr | Kan merkes | Merkes ikke |
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:
Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.
Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.
Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.
Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).
Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).
Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.
Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:
Plassering av strekkodesymboler på D-pak
Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm
Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Oversikt over merking av Standard transportetikett: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal | Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Max. stablevekt1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes | Merkes ikke | ||
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller. |
Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.
Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.
Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.
Transportetikett for Kundepakket pall
Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:
Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.
Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.
Transportetikett for Kundepakket enhet
Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.
Innhold i transportetikett for kundepakket enhet
Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for transittlager 1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Transportinformasjon 2) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse 3) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt (i hele kg) 4) | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
SSCC-kode (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes | ||||
2 Transportinformasjon avtales mellom partene | ||||
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer | ||||
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer) |
Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet
Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.
Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.
Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.
Det finnes to ulike typer Standardpall:
Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.
Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.
Standard pall med høyde 120 cm
Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)
Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.
Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Standardpall
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer)1) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for pallen2) | Kan merkes | Kan merkes | 01 | n2 + n14 |
GTIN for D-pak inne i pallen | Skal merkes | Skal merkes | 02 | n2 + n14 |
Antall D-pak inne i pallen | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | 37 | n2 + n..8 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr3) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato4) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | 3103 | n4 + n6 |
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4 + n6 |
Max. stablevekt | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode. 3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall
Eksponeringsenhet
En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.
Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.
Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.
Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.
Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.
Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:
Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Eksponeringenhet
Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Eksponeringenhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr1) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato2) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
Leverandørens artikkelnummer | Skal merkes | Merkes ikke | ||
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet
Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett
Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.
Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.
Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.
Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.
Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.
Kundepakket pall
Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.
Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.
På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet.
Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).
Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.
Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.
Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.
Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:
Gangbare formater er:
Kvalitet på etikettene
Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:
D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.
Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.
Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
D-pak skal være tilpasset modulsystemet, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.
Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.
Krav til utforming og emballasje
Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.
Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
D-pak er ikke modultilpasset.
Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.
Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon.
Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.
Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front.
D-pak skal ikke veie over 15 kg.
D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.
Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.
D-pak må være formstabil.
Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.
Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.
D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.
Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.
D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.
Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.
Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.
D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.
D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.
D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.
Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.
Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.
Emballasjens bæreevne
Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm.
Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).
Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.
Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet
Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.
For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:
Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.
Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.
Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.
Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.
Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.
Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.
Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.
Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.
Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.
Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:
Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.
Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.
Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.
Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.
Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden
Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:
Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.
Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.
Endringslogg
Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.
Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.
Overheng aksepteres ikke.
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Lovmessig forankring av retningslinjene
Retningslinjene er bl.a. basert på norsk eller europeisk regelverk om mattrygghet og sporbarhet:
Hver og en plikter å sette seg inn i det regelverk som gjelder for de produkter din virksomhet omsetter.
Lovverket stiller ikke krav til hvordan sporing skal utføres, og hvilke systemer som sporingsinformasjon skal registreres i. Manuelle systemer kan være tilstrekkelig så lenge kravene til sporing og sporingsinformasjon er ivaretatt.
Rutiner
Retningslinjene dekker to rutiner
Utarbeide beredskapsrutiner
I dette inngår
Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.
Analysen har som formål at den skal redusere/forhindre risiko gjennom
Dette forutsetter at aktørene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man reagerer raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser. En riskoanalyse bør derfor utføres på nye produkter basert på en tenkt relevant hendelse, slik at den kan iverksettes så raskt som mulig dersom en virkelig hendelse skulle inntreffe for produktet.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
Dersom uønskede hendelser eller kriser oppstår er det viktig å være godt forberedt.
Mulige scenarier for hva som kan oppstå bør være tenkt igjennom, og hvordan dette skal håndteres.
Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte. Beredskapsplanen må til enhver tid være korrekt og tilgjengelig for alle involverte.
I beredskapsplan inngår:
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
Alarm/varsling
En hendelse kan oppstå i alle ledd i verdikjeden, hos forbruker, detaljist, distributør eller hos leverandøren selv. Det er viktig at leverandøren så raskt som mulig blir varslet.
Varsel om hendelse skal gis til ett varslingspunkt hos hver enkelt aktør. Varslingspunktet skal være avtalt på forhånd, og alltid være betjent/tilgjengelig.
Bransjen har besluttet at for produkter som er registrert i Tradesolution EPD skal Tradesolution sin ReCall-portal brukes for sperring, tilbakekalling eller tilbaketrekking. Tilgang fås ved henvendelse til epd@tradesolution.no
For produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD kan Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare benyttes forutsatt at dette er avtalt mellom leverandør og kjede. Varslingsskjema kan lastes ned fra Nedlastinger.
Krav til informasjon som skal følge alarm/varsling
For å identifisere omfang av alarm/varsling skal alltid produktets GTIN/EPD, best før dato, batch-/Lot nummer og SSCC på berørte paller oppgis. Dette gjelder uavhengig av om produktet er registrert i Tradesolution EPD eller ikke.
Ved å benytte portalen sikres leverandøren
Forutsetning for å bruke portalen er at produktet er registrert i Tradesolution EPD.
Produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD må følges opp på annen måte. Dette er ikke definert i retningslinjene.
Ved å benytte portalen sikres leverandøren
ReCall-portalen kan også brukes i situasjoner hvor man ønsker å trekke tilbake produkter med kvalitetsfeil.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene videre mot sine distribusjonslagre og detaljister. Dette ligger ikke i ReCall-portalen.
Følgende rutine gjelder ved registrering av en hendelse eller krise
Den praktiske gjennomføringen av rutinen er beskrevet her Rutine ved registrering av en hendelse eller krise, i Tradesolution ReCall portal.
Konklusjon
Bransjen bidrar gjennom retningslinjene til at forbrukernes krav og forventning til trygge produkter blir tilfredsstilt, forutsatt at en samlet bransje etterlever retningslinjene.
Om en hendelse eller krise skulle oppstå finnes det rutiner og verktøy som på en enkel, rask og sikker måte begrenser eventuelle skadevirkninger.
En nøyaktig og avgrenset tilbakekalling eller tilbaketrekking vil være mulig.
Dette reduserer kostnader for alle aktører i verdikjeden, og minimerer et mulig omdømmetap.
Hensikt med måling av servicegrad
Måling av servicegrad er et tema som de fleste aktører er opptatt av, og er et viktig element i relasjonene mellom leverandør og kunde.
Partene står fritt i å avtale om måling av servicegrad skal inngås eller ikke.
Dersom partene er enige om å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjoner benyttes.
En utfordring i forhold til utveksling og evaluering av servicegrad-data har vært at handelspartene ofte bruker ulike definisjoner og forutsetninger for måling og oppfølging.
Anbefalingen inneholder forslag til måltall og felles definisjoner for måling av servicegrad.
Hensikten er å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.
Felles utveksling av måleresultater, basert på de foreslåtte definisjoner vil kunne bidra til bedre servicegrad samt medvirke til økt forståelse av partenes syn på kunde- og leveringsservice.
Måltallene bygger på DLFs (Dagligvaruleverantörers Förbund) og DULOGs (Dagligvaruhandelns Utvecklings- och Logistikgrupp) felles definisjoner, utarbeidet i Sverige i 1998.
Med dette som utgangspunkt samt erfaring fra bedrifter med internasjonale relasjoner, bygger de prioriterte definisjoner opp under behovet for felles forståelse, måling og evaluering av servicegrad over landegrensene.
Ved kontinuerlig oppfølging vil utvikling og trender kunne følges over tid. Dette vil sannsynligvis være mer interessant enn enkelt-resultater. Større trendavvik er da varselsignaler og forbedringsprogrammer bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at tilsvarende situasjon oppstår i fremtiden.
Måltall
Anbefalingen beskriver 6 forskjellige måltall, hvorav STAND anbefaler at 3 av disse prioriteres, da disse raskt kan implementeres i dagens systemer.
Øvrige måltall er sammensatt av av ulike kombinasjoner av prioriterte måltall.
Valg av måltall gjøres av partene selv, og beskrives i bilaterale avtaler.
Bransjen har et stadig større fokus på forbedre servicegrad til forbruker, dvs. redusere utsolgtsituasjoner i butikk. Arbeidet med dette, herunder utvikle omforente definisjoner på hvordan dette skal måles og følges opp er i prosess. Følgende to KPIer kan benyttes:
1.Tapt salg:
Der det er null i beholdning på slutten av dagen vil dette sees opp mot tapt salg i butikk.
Eksempel: Det er solgt 40 og butikken gikk tom slik at beholdningen på slutten av dagen var 0. Hvis denne varen hadde en salgsprognose på 100 ville hylleservicegraden på denne varen vært 40%
Når man aggregerer dette opp på butikk nivå vil vi få ett tall på hvor mange kunder som faktisk ble påvirket (ut fra prognose) av tomt i hylle.
2. Tomt i hylle
Ant. Varelinjer/produkter med beholdning = 0
Tomt i Hylle = ——————————————————————–
Ant. Varelinjer/produkter i sortimentet totalt
Sortiment defineres som det innkjøp/kategori har besluttet.
Avvik mellom hva den enkelte butikk har i sin space og definert sortiment må eventuelt måles med et eget nøkkeltall; sortimentslojalitet.
For statistikken vil beholdning = 0 si at beholdning er 0 eller mindre enn null i butikkens systemer.
Øvrige prioriterte måltall:
Sammensatte måltall:
Måltallene kan brukes av både kunde og leverandør for oppfølging av hverandres prestasjoner.
Forutsetninger for måltall og definisjoner
Måleenhet
I måltallene er måleenheten beskrevet som «salgsenhet».
Det anbefales at D-pakbrukes som salgsenhet. D-pak er etablert i de fleste systemer og er utgangspunkt for transaksjoner; eks. bestilling, levering, fakturering etc. frem til butikk.
F-pak som måleenhet bør imidlertid være visjonen og målsetningen for fremtiden, da F-pak er den måleenhet som er enhetlig og felles gjennom hele verdikjeden.
Avtale om måling av servicegrad
Hvilke måltall som skal brukes, og hvilke definisjoner som skal gjelde bør forankres i en bilateral avtale.
Avtalen kan regulere forhold som:
Måltallene tar utgangspunkt i tre viktige dimensjoner i begrepet «servicegrad»:
De prioriterte måltallene bør følges og evalueres kontinuerlig med fokus på nivå, trender og utvikling.
Måltall Riktig mengde – tilgjengelighet
Måltallet «Riktig mengde» måler tilgjengelighet som presisjon i levert mengde.
Definisjon:
Antall leverte salgsenheter | = Tilgjengelighet |
Antall bestilte salgsenheter |
Med antall bestilt menes det antall som kunden i utgangspunktet har bestilt.
Ikke levert kvantum utgjør avvik i leveringsgrad.
Måltall Til riktig tid – pålitelighet
Måltallet «Til riktig tid» måler pålitelighet som presisjon i leveringstiden.
Måltallet benyttes for å måle overholdelse av tidsfrister definert i avtalen mellom partene.
Måltallet kan brukes langs flere dimensjoner i verdikjeden.
Eksempler kan være om ordrer er sendt til riktig tid, om ordrebekreftelser er sendt til riktig tid, om leveransen er hentet til riktig tid, om pakkseddel er sendt til riktig tid, etc.
Definisjon (med eksempel ordre):
Antall forsinkede eller for tidlig leverte ordrer | = Pålitelighet |
Totalt antall ordrer |
Forsinket eller for tidlig måles ut fra om utveksling/leveranse er innenfor avtalt tidsvindu.
Ved leveringsbetingelse Incoterms Ex Works skjer målingen av leverandørens pålitelighet på leverandørens rampe.
Leveringen er mottatt når ordren/leveransen etc., er kvittert for.
Måltall Korrekt administrasjon – sikkerhet
Måltallet «Korrekt administrasjon» måler sikkerhet som overensstemmelse mellom hva som er bestilt i ordren og hva som er levert og er blitt fakturert, det vil si riktig vare uten feil og med korrekt dokumentasjon.
Definisjon:
Antall ordrer uten kredit-/debetnotaer | = Sikkerhet |
Totalt antall ordrer |
Korrekt administrasjon innebærer at pakksedler, fraktbrev, fakturaer etc. er komplette og feilfrie i forhold til leveringen.
Kun kredit- og debetnotaer som berører den fysiske leveransen tas med i målingen.
Måltallet kan også brukes for å måle kvaliteten på ordrer fra kunden.
Eksempler på utregning av servicegrad for prioriterte måltall finnes i dette dokumentet
De prioriterte måltallene kan kombineres på ulike måter, til sammensatte måltall.
STAND har definert 3 eksempler:
Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
Måltallet «Leveringsgrad ordre» viser andel av ordrene som er riktig levert.
Definisjon:
Antall komplett leverte ordrer | = Leveringsgrad for ordre |
Totalt antall bestilte ordrer |
En komplett levert ordre inneholder alle bestilte salgsenheter, i riktig antall
Tilgjengelighet vil i hovedsak bli målt som det prioriterte måltallet «Riktig mengde – tilgjengelighet», men for å kunne beregne de sammensatte måltallene nedenfor, er det en forutsetning at «Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet» beregnes.
Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet
Måltallet beskriver både tilgjengelighet og pålitelighet i samhandlingen.
Måltallet er sammensatt av måltallene:
Definisjon:
Tilgjengelighet uttrykt pr ordre
– antall forsinkede eller for tidlige leverte ordrer |
= Komplette ordrer til riktig tid |
Totalt antall ordrer
|
Kun én feil pr. ordre telles
Målingen av «Komplette ordrer til riktig tid» skal skje på ankomststedet. Ved Incoterms Ex Works er dette leverandørens rampe
Den perfekte ordren
Dette er det mest krevende måltallet og måler alle typer avvik ift. komplette ordrer.
Måltallet er sammensatt av tre tidligere definerte måltall:
Definisjon:
Antall komplette leverte ordrer
– forsinkede eller for tidlig leverte ordrer – ordrer med manglende eller feilaktige dokumenter – ordrer med kredit-/debetnotaer |
= Den perfekte ordren |
Totalt antall ordrer
|
Kun én feil pr. ordre telles
Dersom både leverandørens og kundens forpliktelser tas hensyn til i måltallet, representerer måltallet den prestasjon som partene skaper i fellesskap.
Eksempler på utregning av servicegrad for sammensatte måltall finner du her.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har som gjelder for sporing av råvarer, innsatsfaktorer, emballasje og ferdigvarer omsatt i varehandelen.
Områder som beskrives er:
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har til hvordan paller skal bygges og merkes for en optimal transport og lagring gjennom verdikjeden.
Områder som beskrives er:
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.
Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.
Overheng aksepteres ikke.
Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.
Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.
Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.
Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.
Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.
Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:
Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.
Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.
Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.
Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.
Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.
Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden
Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:
Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.
Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.
Endringslogg
Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:
Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.
Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.
SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden
Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:
For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.
Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.
For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020
Den kan bestilles hos Standard Norge.
Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.
Samlekartonger skal merkes som D-pak.
Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak
GTIN – Global Trade Item Number.
Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).
Alle D-pak skal ha et eget GTIN.
Navn på merkevareeier i klartekst.
Varetekst
Batch/lot nummer
Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)
Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.
Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Navn på merkevareeier | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/lot nummer | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 + an..20 |
Holdbarhetsinformasjon |
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon
|
Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon | 15, alternativt 17 | n2 + n6
|
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt |
Skal merkes for varer med variabel vekt |
310X |
n4 + n6
|
Leverandørens art. nr | Kan merkes | Merkes ikke |
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak
Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:
Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.
Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.
Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.
Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.
Det finnes to ulike typer Standardpall:
Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.
Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.
Standard pall med høyde 120 cm
Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)
Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.
Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Standardpall
Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer)1) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for pallen2) | Kan merkes | Kan merkes | 01 | n2 + n14 |
GTIN for D-pak inne i pallen | Skal merkes | Skal merkes | 02 | n2 + n14 |
Antall D-pak inne i pallen | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak | 37 | n2 + n..8 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr3) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato4) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Netto vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | Skal merkes for varer med variabel vekt | 3103 | n4 + n6 |
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4 + n6 |
Max. stablevekt | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode. 3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall
Eksponeringsenhet
En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.
Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.
Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.
Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.
Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.
Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:
Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden
Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet
SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.
Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.
GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:
Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.
Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.
Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.
Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).
Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).
Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.
Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.
Produktmerking på Eksponeringenhet
Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Eksponeringenhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2 + n18 |
GTIN for D-pak | Skal merkes | Skal merkes | 01 | n2 + n14 |
Varetekst | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Batch/Lot nr1) | Skal merkes | Skal merkes | 10 | n2 +an..20 |
Best før dato2) | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato | 15 | n2 + n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
Leverandørens artikkelnummer | Skal merkes | Merkes ikke | ||
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking. |
Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet
Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett
Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.
Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.
Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.
Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.
Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.
Kundepakket pall
Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.
Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.
På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.
En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet.
Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).
Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.
Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.
Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Oversikt over merking av Standard transportetikett: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal | Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Max. stablevekt1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Temperaturkrav | Skal merkes | Merkes ikke | ||
SSCC (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller. |
Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.
Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.
Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.
Transportetikett for Kundepakket pall
Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:
Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.
Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.
Transportetikett for Kundepakket enhet
Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.
Innhold i transportetikett for kundepakket enhet
Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet: | ||||
Opplysning | Klartekst | GS1-128 (strekkode) | AI | Format |
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Navn, adresse etc. for transittlager 1) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Transportinformasjon 2) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Kjøpers referanse 3) | Skal merkes | Merkes ikke | ||
Brutto vekt (i hele kg) 4) | Skal merkes | Kan merkes | 3300 | n4+n6 |
Temperaturkrav | Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav | Merkes ikke | ||
SSCC-kode (kollinummer) | Skal merkes | Skal merkes | 00 | n2+n18 |
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes | ||||
2 Transportinformasjon avtales mellom partene | ||||
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer | ||||
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer) |
Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet
Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.
Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.
Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:
Gangbare formater er:
Kvalitet på etikettene
Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:
I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved planlegging og tilrettelegging for produksjon av et produkt som skal omsettes i varehandelen.
I tillegg til ferdigvaren inngår også råvarer og andre innsatsfaktorer som inngår i det ferdige produkt, samt emballasje, lastbærere/paller som brukes for transport og lagring av det ferdig produkt.
Områder som beskrives er:
Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.
Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.
Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet
Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.
Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.
Endringslogg
Ansvaret for å fastsette type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid ligger hos produsent. Holdbarhetstiden regnes fra produktet er salgsklart, f.eks. fra etter at produktet er ferdig modnet og kontrollert.
Produktets faktiske holdbarhetstid påvirkes av en rekke forhold, primært råvarens egenskaper og ekstern påvirkning.
Produsent oppfordres til å vurdere om dynamisk holdbarhetsmerking kan praktiseres.
Dette innebærer at total holdbarhetstid utvides når forholdene gir anledning til dette.
Antall «stemplingsdager» kan derfor på enkelte produkter være flere enn antall holdbarhetsdager.
I følge Mattilsynet, er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk.
Merking
Emballasjen (F-pak og D-pak) skal merkes i henhold til produsentens valg av type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid.
«Utgått på dato» er den viktigste årsaken til matsvinn i verdikjeden. En mer fleksibel holdbarhetsmerking i løpet av året vil kunne bidra til å redusere matsvinn.
Holdbarhet påvirkes av en rekke forhold som kan variere. Det er anledning til å angi økt holdbarhetstid i perioder eller for batcher. Dette betegnes som «dynamisk holdbarhet». I praksis betyr det at total holdbarhet utvides når forholdene gir anledning til det.
Leverandør bør informere kunden dersom dynamisk holdbarhet tas i bruk.
I følge Mattilsynet er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk: «Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet. I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.»
Mer informasjon finnes her: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/holdbarhetsmerking_paa_matvarer.2711
Eksempler som ved bruk av dynamisk holdbarhet bør gi flere dagers holdbarhet enn det som ofte er praksis i dag:
For å gjøre en realistisk vurdering tar produsent utgangspunkt i at produktene blir oppbevart i normal ute/romtemperatur i kortere tidsrom gjennom verdikjeden, for eksempel ved omlastning, varepåfylling i butikk, i forbrukernes handlevogn, ved transport hjem fra butikken og i hjemmet (inn og ut av kjøleskapet og oppbevaring på kjøkkenbordet). I sommerperioden er ute/romtemperaturen høyere og har dermed større påvirkning på holdbarheten. For å gjøre en realistisk vurdering tar man da ofte høyde for forutsetningene i sommerperioden og fastsetter holdbarhetstiden ut fra dette, og samme holdbarhetstid blir normalt brukt hele året.
Bedrifter kan ha ulike produksjonsmetoder og/eller hygienestandarder. For å gjøre en realistisk vurdering tar man utgangspunkt i den teknologien som gir kortest holdbarhetstid.
Forskrift(er) eller interne regler fastsetter at man kan bruke råvarer som er opptil x dager «gamle» fra et gitt tidspunkt i produksjonsprosessen. Da fastsettes holdbarheten ut fra at man bruker x dager gammel råvare hver gang. Dette til tross for at man ofte bruker ferskere råvare enn x dager.
Råvarekvalitet kan variere naturlig i løpet av et år, og i noen tilfeller kan dette påvirke holdbarhetstiden. For å gjøre en realistisk vurdering, tar man utgangspunkt i den råvaren som har kortest holdbarhet, og benytter normalt samme holdbarhetstid på de ferdige matvarene gjennom hele året.
Dynamisk holdbarhet og EPD-basen
Det er ikke behov for noen endringer i EPD-basen for å ta i bruk dynamisk holdbarhet.
Det er produktets korteste holdbarhet i løpet av året som leverandør skal melde inn til EPD-basen.
Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.
Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:
Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp
D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.
Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.
Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.
D-pak skal være tilpasset modulsystemet, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.
Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.
D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.
Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.
Krav til utforming og emballasje
Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.
Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
D-pak er ikke modultilpasset.
Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.
Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon.
Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.
Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front.
D-pak skal ikke veie over 15 kg.
D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.
Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.
D-pak må være formstabil.
Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.
Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.
D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.
Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.
D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.
Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.
Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.
D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.
D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.
D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.
Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.
Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.
Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.
Emballasjens bæreevne
Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm.
Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).
Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.
Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet
Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.
For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:
Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.
Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.
Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.
Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.
STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.
Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.
Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.
Beste praksis
Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.
Noen viktige forutsetninger for beste praksis.
Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.
Målsetting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».
Målgruppe for retningslinjene:
Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:
Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.
Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.
Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.
Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.
Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.
Sporing ett ledd fremover:
Dette betyr til den adresse produktene er levert til.
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.
Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.
Sporing ett ledd bakover:
Dette betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.
Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.
Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.
Sentral sporingsinformasjon er:
Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.
For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:
Informasjon som skal være merket:
Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.
Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.
Avsender skal registrere i sitt system:
Mottaker skal registrere i sitt system:
For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:
Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.
The content of this web site is copyright protected. You may download, display, print and reproduce this material in unaltered form only for your personal, non-commercial use, or use within your organisation.
Requests and inquiries concerning reproduction and rights should be addressed to support@stand.no
You are not permitted to re-transmit, distribute or commercialise the information or material without seeking prior written approval from STAND.
You may link to the www.stand.no, at your full expense and responsibility.
Når du besøker oss på www.stand.no, lagrer siden enkelte opplysninger på din datamaskin i små tekstfiler, kalt informasjonskapsler (eng. «cookies»).
Informasjonskapsler brukes blant annet til å gi brukere tilgang til ulike funksjoner på nettstedet, og er en vanlig metode for å logge hvilke sider brukerne besøker. Opplysningene benyttes for å forbedre brukeropplevelsen og videreutvikle nettstedet.
Google Analytics
Vi bruker Google Analytics for å analysere bruken av nettsidene. Vi får informasjon om hvilke sider som er mest besøkt, hvor brukerne kommer fra, på hvilke tidspunkter sidene er mest besøkt osv.
Google Analytics er en nettanalysetjeneste som leveres av Google, Inc. («Google»). Google Analytics bruker cookies for å analysere hvordan brukere benytter nettstedet. Informasjonen som genereres av en slik cookie ved bruk av det aktuelle nettstedet, inkludert din IP-adresse, sendes til Google og lagres på servere i USA.
Google kan overføre statistikken til tredjeparter hvis dette kreves iht. lov eller i tilfeller hvor tredjeparter behandler informasjonen på vegne av Google.
Hvordan unngå informasjonskapsler (cookies)
Dersom du ikke vil akseptere vår bruk av cookies, kan du gå inn og trekke tilbake ditt samtykke ved å endre innstillingene i nettleseren slik at du enten blokkerer informasjonskapsler fra å bli lastet ned automatisk, eller at du får et valg om å laste ned hver enkelt informasjonskapsel. Informasjonskapsler som er blitt lastet ned tidligere kan også slettes av nettleseren.
Vi gjør imidlertid oppmerksom på at dersom du velger å blokkere informasjonskapsler kan dette medføre at enkelte tjenester på våre nettsider ikke fungerer optimalt, eller at du ikke får tilgang til alle deler av vårt nettsted.
For mer informasjon, se nettvett.no: Slik administrerer du bruken av administrasjonskapsler (cookies).
1 Registrere ny sak
Produktet det gjelder skal identifiseres med et GTIN.
Alle produktvarianter/forpakningsnivåer produktet inngår i må registreres.
2 Bestemme alvorlighet og helsefare
Hendelsen skal graderes ut fra følgende helsefare:
Ulik helsefare medfører ulike tiltak.
Leverandøren må vurdere om det er nødvendig å informere Mattilsynet om hendelsen, og vurdere mulige alternativer sammen med involverte parter.
Følgende tiltak er aktuelle:
Innebærer at produktet sperres i påvente av videre undersøkelser. En sperring skal utløse en aktivitet hos distributøren/detaljisten som skal hindre at produktet når ut til forbruker. Et sperret produkt medfører at produktet blir sperret i kassen hos detaljisten.
Tilbakekalling er prosedyren som iverksettes når produktet kan ha kommet ut til forbruker.
Det er en mulig høy risiko for at produktene kan være helsefarlige.
Det er avgjørende for bedriften at tilbakekallingen blir gjort kjent for offentligheten. Blir forbruker informert er det viktig at leverandøren har kapasitet til å håndtere eventuelle kundehenvendelser.
I henhold til Matloven har aktørene varslingsplikt.
Tilbaketrekking betyr at produktet trekkes tilbake fra distribusjonskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at produkter kommer ut til forbruker.
Tilbaketrekking innebærer at forbruker ikke trenger å bli varslet.
I noen tilfeller kan produktet ha nådd ut til forbruker, men at det likevel gjøres en tilbaketrekking av produktet og ikke en tilbakekalling. Det forutsettes da at produktet ikke medfører noen form for helsefare og at det gjelder et lite kvantum.
I enkelte tilfeller ønsker en leverandør å gi informasjon om et produkt til partene i verdikjeden, eksempelvis knyttet til omdømme. Dette kan gå på ulike tiltak leverandøren ønsker skal skje uten at det medfører en sperring, tilbakekalling eller tilbaketrekking.
3 Varsle berørte parter/mottakere
Alle parter som blir berørt av hendelsen skal varsles. All informasjon som vedrører saken skal registreres og følge saken til den er avsluttet.
Mattilsynet skal varsles dersom hendelsen er klassifisert som helsefare, og at det gjennomføres en tilbakekalling
4 Registrere distribusjon og hva som skal gjøres med produktet
Det skal registreres om produktet er distribuert via grossist, direkte til detaljist eller eventuelt en kombinasjon.
Det må tydelig beskrives og avtales hvordan produktene skal håndteres og hvem som har ansvar for dette.
Eksempler på håndtering:
I de tilfeller hvor produktet skal destrueres skal dette foregå på et godkjent destruksjonsanlegg, og uten at det er fare for forurensning/smitte (kontaminering).
5 Angi sporingsinformasjon for berørte partier
All relevant sporingsinformasjon for produktet skal oppgis.
Dette inkluderer
Ved korrekt merking, og at denne informasjonen tidligere er blitt sendt i EDI pakkseddel, gir dette en nøyaktig identifikasjon av de berørte partier, og muliggjør en avgrenset (kirurgisk) tilbakekalling/tilbaketrekking.
Det oppfordres også til å ta bilder av produktet slik at evt forbruker lettere kan identifisere hvilket produkt hendelsen omfatter, og hvordan dette er merket.
6 Beskrive ytterligere tiltak som skal gjennomføres, med pressemeldinger og annen tilleggsinformasjon
Ytterligere informasjon om saken kan omfatte:
Det anbefales at involverte parter (leverandør og kunde) gjensidig informerer hverandre før man går videre ut med informasjon.
Det er viktig at myndigheter og media informeres på riktig tidspunkt. Hvilken informasjon som kreves, avhenger av hendelsens/krisens alvorlighetsgrad og omfang.
7 Avslutte saken
Hendelsen/krisen skal avblåses når den er kommet under kontroll.
Informasjon som bør kommuniseres er:
Dersom uønskede hendelser eller kriser oppstår er det viktig å være godt forberedt.
Mulige scenarier for hva som kan oppstå bør være tenkt igjennom, og hvordan dette skal håndteres.
Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte. En viktig del av dette kan være å ha etablert et kriseteam, med ansvar for sporbarhet, tilbakekalling og tilbaketrekking.
Beredskapsplan
Beredskapsplanen kan inneholde følgende:
Beredskapsplanen må oppdateres jevnlig og distribueres til alle involverte personer.
Kriseteam
Med basis i beredskapsplanen må det utpekes et kriseteam som ledes fra et sentralt koordineringspunkt. Teamet skal bestemme hvilke tiltak som skal treffes. Det må klart angis hvem som skal være beslutningstaker. Ingenting må gjøres uten at kriseteamet formelt har godkjent det.
Det samlede ansvarsområdet for teamet er å organisere, styre og lede:
Teamet for krisehåndtering er en permanent, fast beredskapsgruppe med utgangspunkt i bedriftens ledergruppe, mest mulig tverrfunksjonelt sammensatt og supplert med nødvendig spisskompetanse (juridisk, informasjon, salg/markedsføring)
Teamet må være kjent på alle nivåer i bedriften. Medlemmene av gruppen må kunne kontaktes når som helst, og når det er nødvendig må alternativer være tilgjengelig for å dekke alle roller.
Kontaktlister
For at kommunikasjonen skal gå raskt, må det på forhånd utarbeides en liste over personer med kontaktdetaljer (telefonnummer, mobilnummer, e-postadresse og postadresse). Dette gjelder for kriseteamet, potensielle stedfortredere, eksterne rådgivere, offentlige myndigheter, kontakter i bransjeorganisasjoner, kunder og medier.
Intern kontaktliste:
Inkluderer interne beslutningstakere, samt personer som har ekspertise og kan gi støtte.
Listen må til enhver tid være korrekt og tilgjengelig for alle berørte personer i bedriften. Personene i kontaktlisten må kunne kontaktes per telefon og e-post når som helst, og være forberedt på å samles som et team for å håndtere en hendelse/krise.
Ekstern kontaktliste:
Består av leverandører, kunder, leverandører av logistikktjenester og IT-løsninger, forbrukere, offentlige myndigheter osv. Disse danner et eksternt nettverk med personer som skal kunne kontaktes hvis det oppstår en hendelse/krise.
Kriseteamet har ansvaret for at den eksterne kontaktlisten er korrekt og tilgjengelig for alle nøkkelpersoner.
Dersom mulig anbefales det å trykke telefonnummeret (vanligvis nummeret til forbrukerkontakt) på produktets F-pak, slik at forbruker kan stille spørsmål, klage eller informere om eventuelle produktfeil.
Opplæring
Alle personer som kan bli involvert i sporing og krisehåndtering må ha opplæring og holdes kontinuerlig oppdatert om endringer i beredskapen. Opplæringen inkluderer:
Øvelser
Opplæringen bør inkludere øvelser for håndtering av hendelser/kriser. Disse må kjøres jevnlig for å forbedre beredskapen og bevisstheten til teamet for krisehåndtering, nøkkelpersonale og eksterne kontakter.
Øvelser er aktuelt innen følgende områder:
Slike øvelser bør være:
Sjekkliste for kriseberedskap
Bedriften bør utarbeide en sjekkliste.
Sjekklisten kan bestå av følgende punkter
Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.
Risikoanalyse
Analysen har som formål at den skal redusere/forhindre risiko gjennom
Dette forutsetter at aktørene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man reagerer raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser. En riskoanalyse bør derfor utføres på nye produkter basert på en tenkt relevant hendelse, slik at den kan iverksettes så raskt som mulig dersom en virkelig hendelse skulle inntreffe for produktet.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:
Risikovurdering
Ved vurdering av risiko kan det også inngå andre elementer enn mattrygghet, som at produkter med kvalitetsfeil kommer ut på markedet, noe som kan ha store omdømmemessige og økonomiske konsekvenser.
Elementer som inngår i en risikovurdering av produktet er:
Type risiko
Subjektiv vurdering av sannsynlighet for at en hendelse inntreffer
Subjektiv vurdering av konsekvens, spesielt den helsemessige, dersom en hendelse inntreffer
Sammenstilling og behandling av ovennevnte faktorer gir en vurdering av risiko som bedriften må ta stilling til.
Ved vurdering av risko bør alltid risiko vurderes ut fra den verst tenkelige hendelse som kan inntreffe.
Risikohåndtering
Det må utarbeides prosedyrer, beredskapsrutiner o.l. som sikrer at hendelsen håndteres på en rask, riktig og effektiv måte
Med bakgrunn i risikovurderingen, må det tas stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk ovenfor produktet.
Aktuelle tiltak er:
Sperring
Dette er et tiltak som kan iverksettes så snart en hendelse er konstantert, i påvente av videre undersøkelser. En sperring skal utløse en aktivitet hos distributøren/detaljisten som skal hindre at produktet når ut til forbruker.
Tilbakekalling
Tilbakekalling er prosedyren som iverksettes når produktet kan ha kommet ut til forbruker.
Det er en mulig høy risiko for at produktene kan være helsefarlige.
Det er avgjørende for bedriften at tilbakekallingen blir gjort kjent for offentligheten.
I henhold til Matloven har aktørene varslingsplikt.
Tilbaketrekking
Tilbaketrekking betyr at produktet trekkes tilbake fra distribusjonskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at produkter kommer ut til forbruker.
Tilbaketrekking innebærer at forbruker ikke trenger å bli varslet.
Risikokommunikasjon
Dette omfatter kommunikasjonstiltak internt i bedriften, mot andre ledd i verdikjeden, mot myndigheter, presse og forbrukere. Kommunikasjonen skal være åpen og korrekt.
Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av hendelser og krisesituasjoner. På denne måten sikres en enhetlig og effektiv håndtering av tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring internt i bedriftene.
Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer for STAND:
Retningslinjene er å forstå som anbefalinger, basert på beste praksis.
Partene kan henvise til retningslinjene i sine kommersielle avtaler. Retningslinjene vil da inngå som del av de juridisk bindende avtaler mellom partene.
Eventuelle avvik fra retningslinjene må spesifiseres i de kommersielle avtalene.
Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med DMF Trygg Mat, og DLF LK, arbeidsgruppe for RECALL, og er bransjens tolkning av eksisterende lover og regler.
Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:
Retur av kurante, uskadede varer godtas normalt ikke.
Partene kan imidlertid inngå avtaler om retur av varer for eksempel i forbindelse med:
Guide til økt forståelse av depalleteringsprosess ved automatlager
Denne guiden er utarbeidet som veiledning til leverandører, og er ment å gi økt forståelse av depalleteringsprosess ved automatlager.
For å sikre god produktivitet og et minimum av driftsstans i automatanlegg er det viktig at kvaliteten på mellomleggsplater, D-pak samt stablingsmønster på pall er av egnet kvalitet. Mellomleggsplater kan benyttes der plastsikring av pall alene ikke er tilstrekkelig for å sikre pallen god stabilitet gjennom verdikjeden.
Mellomleggsplatens funksjon er å opprettholde pallens kvalitet og transportdyktighet, og at bruken av mellomleggsplater skal begrenses til et minimum. Skal slike brukes må de være ihht STANDs anbefalinger.
Kvaliteten på mellomleggsplaten må være tilpasset D-pak sin tyngde. Om D-pak «borrer» seg ned i mellomleggsplaten, så vil depalleteringsprosessen stoppe opp fordi maskinen ikke klarer å skyve D-pak av platen.
Grenseoverskridende varer har ofte mellomleggsplater med friksjon. Ved bruk av slike er det viktig at friksjonssiden vender ned.
Gode D-pak kan i seg selv være stabiliserende nok for en pall. Formstabilitet er et nøkkelord for D-pak. Det vil si at D-pak må holde sin opprinnelige form gjennom verdikjeden. Dette gjelder også de nederste D-pak på pallen. Er det i tillegg god utnyttelse av pallens grunnflate, har leverandør et godt grunnlag for å unngå bruk av mellomleggsplater.
D-pak må ha lokk som er festet, samt tilstrekkelig lim på limte flater. Dette for at D-pak skal holde sin form gjennom produksjonsprosessen i et automatanlegg. Løse lokk, samt limte flater som løsner medfører driftsstans.
Stablemønster – Om ett eller flere av lagene på en pall «bindes» ved at de stables i forband, så gir dette en så stor stabilitet for pall at bruk av mellomleggsplater i de fleste tilfeller er unødvendig.
Det legges inn en depalleterings-profil for hver enkelt vare hos grossist. Dvs at styrke på vakum, klemfunksjon og sug fastsettes individuelt ut fra varens tyngde samt type D-pak. Ett og ett lag på en pall løftes opp av maskinens «hode». Er det mellomleggsplate under laget, vil suget i maskinen sørge for at platen følger med opp når pallelaget løftes av de resterende lagene på pallen.
For at også mellomleggsplater skal kunne løftes i maskinen, må det slippes luft mellom pallelagene. Som et eksempel vil en pall med kompakte og formstabile D-pak som i tillegg har mellomleggsplate som oppfyller kravet i STAND fortsatt kunne medføre stans i depalleteringsprosessen. Dette fordi D-pak gjør pallelaget så kompakt at suget ikke kommer gjennom varelaget og får tatt med seg mellomleggsplaten. I slike tilfeller er en mellomleggsplate ofte helt unødvendig. Leverandør bør da heller vurdere å stabilisere pall med forbands stablemønster istedet for bruk av mellomleggsplate. Hjørnelister kan være et alternativ i tilfeller der pallelag er helt kompakte, men pall allikevel trenger ekstra stabilisering.
Når et pallelag løftes av skal en evt mellomleggsplate følge med under pallelaget når det løftes opp. Deretter settes pallelaget forsiktig ned igjen og mellomlegsplaten skal fortsatt være under pallelaget. Så skyves pallelaget av platen det ligger på. Platen blir liggende igjen, og faller ned i en container. For at denne prosessen skal gå automatisk er det avgjørende at platen er av stiv kartong eller bølgepapp og for øvrig ihht STANDs anbefalinger.
Depalleteringsmaskin i automatanlegg, klar til å løfte av et lag med varer
Depalleteringsmaskinens «hode»; viser øverste del av maskinen
Et pallelag er løftet av, og mellomleggsplaten følger med under pallelaget. Se øverste halvdel av bildet, der dette pallelaget henger oppe i palleteringsmaskinens «hode».
Laget på pallen skyves av mellomleggsplaten det står på
Mellomleggsplaten blir liggende igjen, når laget ….og til slutt faller mellomleggsplaten ned i en pappcontainer med varer er skjøvet av. Silikonstrips i underlaget sørger for dette
Når mellomleggsplater ikke har en kvalitet ihht. STANDs anbefalinger, medfører det driftstans i et automatanlegg. Eksempelvis når mellomleggsplaten er et tynt ark, består av to ark pr pallelag eller mellomleggsplate med mye hull. Nedenfor vises noen eksempler:
Mellomleggsplaten har ikke riktig kvalitet. Dette er et tynt ark og er ikke egnet i et automatanlegg.
Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark». Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.
Eksempel på todelt mellomleggsplate som ikke er ihht STANDs anbefalinger, og som skaper driftsstans i depalleteringsprosess.
Eks på mellomleggsplater som ikke er ihht STANDs anbefalinger. De fungerer ikke pga hullene.
Uønskede hendelser eller kriser kommer som regel uventet. For å sikre en god håndtering er det viktig å være godt forberedt. Bedriften må på forhånd ha tenkt nøye igjennom hva slags hendelser som kan oppstå. Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte.
Som del av beredskapen har mange bedrifter opprettet egne kriseteam hvor hvert medlem har klart definerte oppgaver og ansvar, blant annet for sporbarhet og eventuell tilbaketrekking eller tilbakekalling av bedriftens produkter.
Beredskapsplan
Prosedyrene som skal brukes hvis det oppstår en krise må dokumenteres gjennom en beredskapsplan. Beredskapsplanen kan inneholde følgende:
Beredskapsplanen må oppdateres jevnlig og distribueres til alle involverte personer.
Kriseteam
Med basis i beredskapsplanen må det utpekes et kriseteam som ledes fra et sentralt koordineringspunkt. Teamet skal bestemme hvilke tiltak som skal treffes. Det må klart angis hvem som skal være beslutningstaker. Ingenting må gjøres uten at kriseteamet formelt har godkjent det.
Det samlede ansvarsområdet for teamet er å organisere, styre og lede:
Teamet for krisehåndtering er en permanent, fast beredskapsgruppe med utgangspunkt i bedriftens ledergruppe, mest mulig tverrfunksjonelt sammensatt og supplert med nødvendig spisskompetanse (juridisk, informasjon, salg/markedsføring)
Teamet må være kjent på alle nivåer i bedriften. Medlemmene av gruppen må kunne kontaktes når som helst, og når det er nødvendig, må passende alternativer være tilgjengelig for å dekke alle roller.
Kontaktlister
For at kommunikasjonen skal gå raskt, må det på forhånd utarbeides en liste over personer med kontaktdetaljer (telefonnummer, mobilnummer, e-postadresse og postadresse). Dette gjelder for kriseteamet, potensielle stedfortredere, eksterne rådgivere, offentlige myndigheter, kontakter i bransjeorganisasjoner, kunder og medier.
Intern kontaktliste:
Denne inkluderer interne beslutningstakere, samt personer som har ekspertise og kan gi støtte. Listen må være fullstendig, oppdatert og tilgjengelig for alle berørte personer i bedriften. Personene i kontaktlisten må kunne kontaktes per telefon, mobiltelefon og e-post når som helst og være forberedt på å samles som et team for å håndtere en krise.
Ekstern kontaktliste:
Hver enkelt bedrift har en ekstern kontaktflate som kan bestå av leverandører, kunder, leverandører av logistikktjenester og IT-løsninger, forbrukere, offentlige myndigheter osv. Disse danner et eksternt nettverk med personer som skal kontaktes hvis det oppstår en hendelse/krise.
Kriseteamet har ansvaret for at den eksterne kontaktlisten er fullstendig, oppdatert og tilgjengelig for alle nøkkelpersoner.
Dersom mulig anbefales det å trykke telefonnummeret (vanligvis nummeret til forbrukerkontakt) på produktets F-pak, slik at en forbruker kan ringe og stille spørsmål eller informere bedriften om en produktfeil eller klage.
Opplæring
Alle personer som kan bli involvert i produktsporbarhet og krisehåndtering må ha opplæring og holdes kontinuerlig oppdatert om endringer i beredskapen. Opplæringen inkluderer:
Øvelser
Opplæringen bør inkludere øvelser for håndtering av hendelser/kriser. Disse må kjøres jevnlig for å forbedre beredskapen og bevisstheten til teamet for krisehåndtering, nøkkelpersonale og eksterne kontakter.
Øvelser er aktuelt innen følgende områder:
Slike øvelser bør være:
Sjekkliste for kriseberedskap
Bedriften bør utarbeide en sjekkliste for egenvurdering for å bedømme sine egne beredskapsrutiner i forhold til det som betraktes som beste praksis. AP:
Sjekkliste for kriseberedskap | |
Krav/handlinger | Poeng |
Team for håndtering av hendelser/kriser er utpekt med tydelig beskrivelse av roller og ansvarsområder | |
Interne retningslinjer for håndtering av hendelser/kriser med tydelige prosedyrer for tilbaketrekking og tilbakekalling, hendelsesevaluering osv, er fullstendig dokumentert | |
Kontaktlister er dokumentert og distribuert | |
Kontaktlister er gjort tilgjengelige for viktige handelspartnere | |
Hver enkelt person som er involvert i håndtering av hendelser/kriser og prosedyrer for tilbaketrekking/tilbakekalling av produkter forstår rollene og handlingsomfanget | |
Opplæringsmateriale er utviklet | |
Involverte personer holdes regelmessig oppdatert | |
Det holdes regelmessige øvelser for å teste alle beredskapsplaner og hvordan kriseteamet fungerer | |
Det holdes regelmessige øvelser med viktige kunder og/eller tilstøtende ledd i verdikjeden |
En passende poengsum kan være basert på følgende eksempel:
0: Ingen tiltak truffet
1: Planer er etablert, men arbeidet er ikke startet
2: Implementering er startet med begrenset omfang
3: Full implementering er startet
4: Planene er fullstendig implementert
Kjøper eller den som opptrer på kjøpers vegne skal når ansvar for varen er overdratt kontrollere kvantum og mulige skader i rimelig utstrekning.