175 Krav til utforming av Pall og palletering

Krav til utforming av Pall og palletering

Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.

Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.

Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.

Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.

Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.

Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.

Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:

En ferdig emballert pall skal være formstabil og håndteringsvennlig
Pall skal tåle vanlig transport, håndtering og lagring gjennom verdikjeden
For artikkel-rene paller skal alle lag inneholde samme antall D-pak, og i et fast pallemønster
Krav om likt antall D-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet for variasjon mellom lagene
Pallen skal ikke ha overheng
D-pak bør stå på pall slik den eksponeres i butikk
Ikke lim mellom pallelag eller mellom pakninger i samme pallelag
Hvis transportetikett eller produktetikett festes direkte på D-pak skal etiketten ikke overlappe mellom 2 D-pak enheter, hverken horisontalt eller vertikalt.
Høyde på pall er brutto 1200 mm. Toleransegrense for pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm

Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.

Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.

Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.

Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.

Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.

Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden

Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir deformerte
Krympe/strekkfilm må slutte tett om pallen
Ingen plasthaler må henge løst
Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall
Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein

Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:

Mellomleggsplaten som skal brukes for standard europall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde og bredde på aktuell lastbærer
Mellomleggsplaten skal være av stiv kartong eller bølgepapp.
- Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om kortsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et bord), må mellomleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjon under
Ikke flere enn én mellomleggsplate mellom hvert lag
Mellomleggsplaten må ligge løst og være flat
Det skal kun benyttes hel mellomleggsplate, dvs. uten hull eller perforeringer
Ved spørsmål så oppfordres det til å ta kontakt med emballasjeleverandør

Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess

Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg

Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.

Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.

Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.

173 Modulsystemet

For å sikre en effektiv utnyttelse av produksjonsfasiliteter, transport, lager og detaljistsystemer etc. må alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall – tilpasses modulsystemet.

Modulsystemet tar utgangspunkt i fysiske mål; lengde, bredde og høyde.

Utgangspunktet for modulsystemet er en Grunnmodul.
Denne har målene 600 mm * 400 mm i grunnflate, og må tilpasses en høyde som på en Standardpall (Helpall) utgjør 1050 mm eks. pall, 1200 mm inkl. pall.

Alle varer med pallehøyde over standard 1200mm med maksimumsmål 1250mm, må avtales bilateralt med kjede.

Eksempel på optimalisert pall med grunnmodul 600 x 400 mm

Eksempler på størrelser som er mye brukt på D-pak, og som er tilpasset grunnmodul

132 Fordeling av total holdbarhetstid på et produkt

Fordeling av total holdbarhetstid på et produkt

Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.

Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.

Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet

Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.

Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.

164 Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare

Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare

Dette er avtalt skjema som skal brukes ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare, dersom Tradesolutions RECALL-portal ikke benyttes.

Skjema kan lastes ned her for direkte ifylling.

206 Bruk av EDI i varehandelen

Bruk av EDI i varehandelen

EDI – Electronic Data Interchange – brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdokumentene Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura og Fakturakvittering.

EDI finnes i ulike former, fra helautomatiserte løsninger hos kunde og leverandør, til web-løsninger hvor informasjon blir registrert manuelt.

EDI benyttes for alle distribusjonsformer.

Oversikt over EDI-meldinger, og i hvilke prosesser de er brukt

Hvilke EDI-meldinger som skal brukes varierer med distribusjonsform.

En oversikt over dette, sammen med frister for når meldingene skal sendes er beskrevet i EDI-melding, distribusjonsform og frister.

Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger som skal benyttes, meldingsformater, utvekslingsmåter, elektroniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i EDI Utvekslingsavtale.

Her spesifiseres også andre bilaterale forhold i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger.

Hvordan komme i gang med EDI er beskrevet i Implementere EDI i varehandelen.

For å ta EDI i bruk må handelsddokumentene oversettes til et EDI format.
Følgende formater er tilgjengelig og beskrevet i:

Ved revidering av EDI-formatene dokumenteres dette i Endringslogg gjeldende versjon vs tidligere versjoner

147 Formål med merking av D-pak og pall

Formål med merking av D-pak og pall

Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:

Oppnå en effektiv vareflyt fra produsent og fram til forbruker
Sikre sporbarhet gjennom verdikjeden, som er viktig i tilfelle en hendelse eller krise skulle oppstå som krever en tilbakekalling eller tilbaketrekking av varen

Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.

Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.

SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se 162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.

Se anbefalt sporingsmetode i verdikjeden

Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:

Synkronisering av produktinformasjoner mellom de ulike leddene i verdikjedene.
Hensikten er at alle aktørene skal sitte med korrekt og sammenfallende produktinformasjon om produktene. Mellom leverandør og kjede i norsk dagligvare benyttes EPD-basen for innhenting, kvalitetssikring og distribusjon av produktinformasjoner.

Elektronisk informasjonsutveksling (EDI) mellom aktørene.
Hensikten er å redusere manuelle operasjoner og redusere ledetiden i verdikjeden. De mest brukte EDI-meldingene er ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura.

Standardisert merking av ytteremballasje.
Hensikten er å bidra til raskere og mer effektiv forsendelse, distribusjon og varemottak av produktene. Her benyttes et felles merkingskonsept for dagligvarebransjen; GS1-128.

For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.

Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.

For fisk og fiskevarer gjelder følgende:

STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS-17099:2020 «Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter» for varer som faller inn under denne kategorien. Denne erstatter dagens Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer og gjelder fra 30. september 2020

Den kan bestilles hos Standard Norge.

169 Optimalisering av F-pak, D-pak, Pall og emballasje – sentralt ved utvikling av nye/endring av eksisterende varer

Optimalisering av F-pak, D-pak, Pall og emballasje – sentralt ved utvikling av nye/endring av eksisterende varer

Dagligvarebransjen har en felles målsetting om å kunne:

- Effektivisere vareflyt
- Redusere miljøpåvirkning
- Fremme salg
- Redusere svinn

når produkter skal utvikles/endres.

For å oppnå dette er det avgjørende å standardisere og optimalisere pakninger/emballasje på produktet på alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall.

STAND har derfor utarbeidet en standard for dette, som gjelder for alle forpakningsnivåer.

Målgruppe for standarden er ledere og alle som jobber med produktutvikling, sortiment og logistikk i verdikjeden.

Ved å etterleve standarden optimaliseres prosesser i verdikjeden, og det kan tas ut gevinster på en rekke områder som:

Lager

Formstabile Paller og D-pak
Riktig kvalitet på Paller og D-pak for effektiv håndtering gjennom lager

Uttransport

Tåler samstabling
Unngår svinn og skader

Inntransport

Høy fyllingsgrad
Dobbeltstabling av paller
Unngår transportskade

Butikk

Effektiv varepåfylling
Salgsvennlig, god synlighet ved eksponering i D-pak
Optimal bruk av hylleplass
Lavt matsvinn, ved riktig antall F-pak i D-pak
Lavt matsvinn, ved bruk av 2D strekkode med dynamisk innhold

Forbruker

Optimal og brukervennlig emballasje
Tydelig, korrekt og utfyllende varedeklarasjon
Kildesorteringsmerking
Utvidet produktinformasjon ved bruk av 2D strekkoder

I tillegg vil optimalisering av emballasje gjennom etterlevelse av standarden gi redusert miljøbelastning i alle ledd av verdikjeden, som en del av bransjeavtalen med myndighetene.

Emballasjen skal være:

Lett å kildesortere
For at emballasjen skal kunne gjenvinnes, er det viktig at den kildesorteres riktig av sluttbruker og dermed kommer inn i riktig gjenvinningsstrøm. Det er en del grep man kan gjøre når man utformer emballasjen, som øker sannsynligheten for at den sorteres riktig. Denne informasjonen er oppsummert på https://www.grontpunkt.no/design-for-kildesortering

Gjenvinnbar
For at emballasjen skal kunne material-gjenvinnes og bli til nytt råmateriale som kan brukes til å lage nye produkter, er det viktig at dette er tatt hensyn til i emballasjedesignet og materialvalget. For å finne ut hvor godt gjenvinnbar emballasjen er og hvilke grep man kan gjøre for å forbedre dette kan man legge inn emballasjen i https://kalkulator.grontpunkt.no

I monomateriale hvis mulig
Den enkleste måten man kan gjøre det mer intuitivt for sluttbruker å kildesortere emballasjen riktig, og gjøre det lettere å gjenvinne emballasjen, er ved å sørge for at emballasjen kun består av ett materiale.

Av gjenvunnet materiale hvis mulig
Mye emballasje gjenvinnes, men det er for lav etterspørsel etter gjenvunnet materiale. Ved å benytte gjenvunnet materiale når man utvikler ny emballasje sikrer man at de sirkulære materialstrømmene fungerer og dermed både reduserer behovet for jomfruelig råmateriale og miljøbelastningene disse medfører.

Viktig å merke seg
Alle produkter skal følge GS1 Allocation rules. Dette er internasjonale regler og går i hovedsak ut på at om det skjer endringer på et eksisterende produkt på mer enn 20 % på fysiske dimensjoner, på én eller flere akser, eller på bruttovekt, skal produktet tildeles et nytt GTIN.

For Norge gjelder i tillegg følgende:

- - For produkter registrert i EPD-basen kreves godkjenning av dagligvarekjedene for å beholde GTIN på alle produkter med endringer også under 20 %.
  - Hyppige kumulative endringer, uten å endre GTIN, for å unngå 20% regelen er uakseptabel praksis. Handelspartnere bør varsles om alle dimensjonsendringer. Akkumulert endring kan føre til problemer for handelspartene, og kan hindre transport og forsyning av produktet.
  - Lokale, regionale eller nasjonale reguleringer, lover og forskrifter kan medføre hyppige endringer av GTIN. Slike regler har forrang over ovenstående regler

Unntak fra standarden

Ved særskilte vilkår, kan unntak fra bransjens standarder og retningslinjer være relevant.
Unntak må avtales særskilt mellom de berørte parter og skal beskrives i sjekkliste for optimalisering av F-pak, D-pak og Pall.

Mandat og rolle

MANDAT OG ROLLE FOR STAND – STANDARDISERINGSUTVALGET FOR NORSK DAGLIGVAREBRANSJE

Bakgrunn

Utvalget ble opprettet i 1998 etter initiativ fra KK (Kolonialgrossistene Kundeservice) og i samarbeid med DLF (Dagligvareleverandørenes Forening).
Utvalget består av fire representanter og fire vararepresentanter fra hver av bransjeselskapene DLF (Dagligvareleverandørenes forening) og DMF (Dagligvarehandelens Miljøforum AS). I tillegg har GS1 Norge én observatørplass. Lederen og sekretariatet fordeles på DLF og DMF, og roterer mellom DLF og DMF hvert andre år.
Utvalget har utarbeidet flere anbefalinger overfor dagligvarebransjen og disse finnes på STANDs nettsted www.stand.no.

Mandat

Overordnet myndighet er DLF og DMF. Representasjon i STAND og resultater fra STAND sitt arbeid skal forankres i DLF og DMF sine styrer.

STAND skal utarbeide og anbefale relevant rammeverk og retningslinjer som bidrar til bærekraftige og effektive verdikjeder i norsk dagligvarebransje*.

Dette gjelder forhold som berører vare- og informasjonsflyten, som:

utveksling av masterdata, transaksjonsdata, elektroniske handelsdokumenter og sporingsløsninger
Emballasjens utforming og merking
Lastbærere og transport

Forhold knyttet til bærekraft og matsvinn skal vektlegges spesielt.

Utvalget skal i størst mulig grad legge internasjonale standarder til grunn.

STAND sine anbefalinger, i form av standarder og retningslinjer, trer i kraft ved innarbeidelse i de bilaterale leveringsavtalene mellom den enkelte handelsaktør og dens leverandører.

*Retningslinjene er utarbeidet for bruk i dagligvarehandelen. Relevante temaer kan også brukes i KBS og HORECA.

Arbeidsform

STAND driver sin virksomhet i henhold til et løpende arbeidsprogram. DLF og DMF fremmer forslag om saker som skal behandles. STAND vil tilstrebe at alle saker og spørsmål av felles interesse og som berører hele verdikjeden fra produsent til forbruker blir koordinert gjennom STAND. Prosjekt- og arbeidsgrupper opprettes ved behov. Hvis DLF eller DMF ønsker å gjøre en intern utredning i forkant av at det fremmes som sak for STAND så skal motparten informeres om dette arbeidet så tidlig så mulig.
STAND sender egne anbefalinger og koordinerer anbefalinger fra andre som forutsetter godkjennelse av DLF og DMF.
STAND setter godkjente anbefalinger ut i livet gjennom publisering på internett, medlemsmøter og eventuelt fagseminarer. Anbefalingene gis en felles utforming slik at det går klart frem at de er godkjent av DLF og DMF.

Standardiseringsarbeidet

Standardene skal være av høy kvalitet og kunne aksepteres generelt i dagligvarebransjen. Følgende rutiner for utarbeidelse, iverksetting og oppfølging av alle anbefalinger legges til grunn:

STAND definerer arbeidet og oppretter prosjekt- eller arbeidsgruppe
Fastsettelse av hensikt og formål med standarden
Vurdering av kost/nytte av tiltaket.
Forankring hos berørte parter, gjennom høringer og lignende
Kvalitetssikring i DLF og DMF sine faggrupper
Fastsettelse av ikrafttreden for nye standarder
Revisjoner klare innen 1. september
STAND godkjenner standarden og anbefaler den for godkjenning hos DLF og DMF

Konkurranseforhold

Standardene skal være åpne og frivillige i dagligvarebransjen. STANDs virksomhet og anbefalinger skal til enhver tid være innen rammen av gjeldende konkurranselovgivning.

Finansiering

Partene dekker selv sine kostnader ved deltakelse i STAND.

STAND disponerer et mindre budsjett for kjøp av eksterne tjenester. Dette er finansiert 50/50 industri og handel, hvor Tradesolution AS bistår med praktisk fakturering. Eventuell deltakelse i internasjonale fora på vegne av STAND avtales særskilt.

Samordning i bransjen

Det finnes i dag flere organer og utvalg som arbeider med standardisering innen eller i tilknytning til dagligvarebransjen. STAND har et ansvar for å utnytte ressursene best mulig gjennom koordinering av innspill og ideer, unngå dobbeltarbeid og å styrke gjennomføringskraften gjennom fokusering av tiltakene ved ensartet, gjenkjennbar presentasjon.

STAND sine standarder legges på hjemmesiden, og andre standarder som for eksempel GS1 kobles opp med link fra STAND sin hjemmeside slik at bransjens representanter kan finne omforente standarder og retningslinjer via en hjemmeside: www.stand.no

Godkjent av styret i DMF 30.6.05 og av styret i DLF 31.8.05. Sist revidert september 2023.
Partene kan ved behov foreta endringer i mandatet.

163 Iverksetting av tiltak når en hendelse oppstår

Iverksetting av tiltak når en hendelse oppstår

Når det oppstår en hendelse, må leverandøren av produktet så raskt som mulig utføre en risikoanalyse.

Risikoanalyse
EUs direktiv om generell produktsikkerhet og mattrygghet/ sporbarhet krever at produsentene tar forholdsregler som gjør det mulig å unngå risiko gjennom

tilbaketrekking av produkter fra markedet, eller
effektiv varsling eller tilbakekalling av produkter fra forbrukerne.

Dette forutsetter at bedriftene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man handler raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser.
I risikovurdering kan det også ligge andre elementer enn mattrygghet. Det er særlig risikoen for at produkter med kvalitetsfeil kommer ut på markedet, noe som kan ha store økonomiske konsekvenser og være til skade for virksomhetens omdømme.
Risikoanalysen tar alltid utgangspunkt i en tenkt eller reell hendelse, noe uforutsett som inntreffer og som innebærer en potensiell risiko.
Graden av risiko må fastslås (sannsynlighet x konsekvens).
Det må utarbeides prosedyrer, beredskapsrutiner o.l. som sikrer at hendelsen håndteres på en rask, riktig og effektiv måte. Dette omfatter også kommunikasjonstiltak internt i bedriften, mot andre ledd i verdikjeden, mot myndigheter og forbrukere.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:

Risikovurdering
Risikohåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling)
Risikokommunikasjon

1. Risikovurdering
Elementene i en risikovurdering er: Produkt, type risiko, sannsynlighet og konsekvens.
For produkter som bedriften distribuerer og selger i verdikjeden må følgende vurderes:

Type risiko
- forbrukers helse og sikkerhet
- bedriftens omdømme
- økonomiske aspekter.
Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er i de fleste tilfeller en ren subjektiv vurdering og kan for eksempel graderes
1. = Lav (sjeldent forekommende)
2. = Middels (forekommer av og til)
3. = Høy (ofte forekommende)
Konsekvensen, spesielt den helsemessige, er også en subjektiv vurdering som kan graderes på samme måte som sannsynligheten
1. = Lav
2. = Middels
3. = Høy

Sammenstilling og behandling av ovennevnte faktorer gir en vurdering av risiko som bedriften må ta stilling til.

Leverandøren må gjøre en «worse-case» risikovurdering der leverandøren vurderer risiko ved at produktet kan brukes på en annen måte enn hva som er hensikten.

2. Risikohåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling)
Med bakgrunn i risikovurderingen, må det tas stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk ovenfor produktet.

Eksempler på tiltak:

a) Tilbaketrekking
Tilbaketrekking betyr at produktene trekkes tilbake fra distribusjonskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at ytterligere produkter kommer ut til forbruker.

Tilbaketrekking innebærer ingen form for varsling til forbruker. I enkelte tilfeller hvor produktet kan ha blitt solgt til forbruker, gjennomføres likevel bare en tilbaketrekking i distribusjonskjeden/butikk. Det forutsettes da at produktet ikke medfører noen form for helsefare og at det gjelder et lite kvantum.

b) Tilbakekalling
Tilbakekalling er prosedyren som iverksettes når produktet kan ha kommet ut til forbruker.

Det er en mulig høy risiko for at produktene kan være helsefarlige.

Det er avgjørende for bedriften at tilbakekallingen blir gjort kjent for offentligheten.

I henhold til matloven har aktørene varslingsplikt.

Bedriften må vurdere mulige alternativer sammen med involverte parter inkl. myndigheter, på basis av forskrifter, prosedyrer, beredskapsrutiner og lignende. Det må tydelig beskrives hvordan produktene skal håndteres og hvem som har ansvar for dette.

Eksempler på håndtering:

Distributør/detaljist kaster produktet på stedet
Produktet destrueres på godkjent avfallshåndteringsanlegg
Produktet returneres til distributør og videre til leverandør
Forbruker skal kaste eller returnere produktet

Partene må avklare hvem som har ansvaret, eksempelvis skal distributøren levere produkter til leverandør eller skal leverandøren hente produkter selv hos distributør/detaljist.

Leverandøren må også vurdere om det er nødvendig å informere myndighetene om hendelsen. Blir forbruker informert er det viktig at leverandøren har kapasitet til å håndtere eventuelle kundehenvendelser.

3. Risikokommunikasjon
Åpen og korrekt informasjon skal kommuniseres til kunder (evt. leverandører), presse og myndigheter.

Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister.

På denne måten sikres en enhetlig og effektiv håndtering av tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring internt i bedriftene.

Alarm/varsling
Dersom en krisesituasjon oppstår, skal varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt som partene er enige om på forhånd. Hos distributørene kan varslingspunktet være distributørens kvalitetsavdeling, varesikringsavdeling eller distribusjonslagre (avtales mellom leverandør og kunde). Varslingspunktet skal alltid være betjent.

Bruk av RECALL-portal/varslingsskjema
Ved varsling om tilbakekalling/tilbaketrekking skal alltid Tradesolution sin RECALL-portal eller Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring benyttes. Varslingsskjema vil fases ut over tid, på et tidspunkt STAND beslutter.

Her kan du se en animasjon som viser hvordan en tilbakekalling foregår i praksis, vha ReCall-portal:

RECALL-portal/varslingsskjemaet kan også brukes i situasjoner som ikke medfører helsemessig risiko, men hvor man ønsker å hente inn produkter med kvalitetsfeil.

All skriftlig varsling til distributørene/distribusjonslagrene skal bekreftes gjennom muntlig samtale.

Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister. Det anbefales at leverandørene setter seg grundig inn i disse.

Informasjon til myndigheter og media
Det anbefales at involverte parter (leverandør og kunde) gjensidig informerer hverandre før man går videre ut med informasjon.

Det er viktig at myndigheter og media informeres på riktig tidspunkt. Hvilken informasjon som kreves, avhenger av hendelsens/krisens alvorlighetsgrad og omfang.

Tilleggsinformasjon
Ytterligere informasjon om saken kan omfatte:

Kopi av pressemeldinger
Nærmere opplysninger om risiko eller faremomenter ved inntak
Info om når produktet kan forventes å være tilgjengelig igjen (friskmeldt) i de tilfelle alle produktene trekkes tilbake
Hvor man kan finne supplerende informasjon
En presis beskrivelse av håndtering av varen, både hos distributør og detaljist

Avslutning av saken
Det er viktig at hendelsen/krisen avblåses når den er kommet under kontroll. Opplysninger som bør kommuniseres er:

Tidspunktet for når et friskmeldt produkt igjen er tilgjengelig
Identifikasjon (kjennetegn) på et friskmeldt produkt
Økonomiske forhold (avregning, kreditering)

I de tilfeller hvor produktet skal destrueres skal dette foregå på et godkjent destruksjonsanlegg, og uten at det er fare for kontaminering.

156 Definisjoner – sammensatte måltall

Definisjoner – sammensatte måltall

De prioriterte måltallene kan kombineres på ulike måter, til sammensatte måltall.

STAND har definert 3 eksempler:

Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet

Måltallet «Leveringsgrad ordre» viser andel av ordrene som er riktig levert.

Definisjon:

Antall komplett leverte ordrer	= Leveringsgrad for ordre
Totalt antall bestilte ordrer

En komplett levert ordre inneholder alle bestilte salgsenheter, i riktig antall

Tilgjengelighet vil i hovedsak bli målt som det prioriterte måltallet «Riktig mengde – tilgjengelighet», men for å kunne beregne de sammensatte måltallene nedenfor, er det en forutsetning at «Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet» beregnes.

Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet

Måltallet beskriver både tilgjengelighet og pålitelighet i samhandlingen.

Måltallet er sammensatt av måltallene:

Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
Til riktig tid – pålitelighet.

Definisjon:

Tilgjengelighet uttrykt pr ordre

– antall forsinkede eller for tidlige leverte ordrer

= Komplette ordrer til riktig tid

Totalt antall ordrer

Kun én feil pr. ordre telles

Målingen av «Komplette ordrer til riktig tid» skal skje på ankomststedet. Ved Incoterms Ex Works er dette leverandørens rampe

Den perfekte ordren

Dette er det mest krevende måltallet og måler alle typer avvik ift. komplette ordrer.

Måltallet er sammensatt av tre tidligere definerte måltall:

Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
Til riktig tid – pålitelighet
Korrekt administrasjon – sikkerhet

Definisjon:

Antall komplette leverte ordrer

– forsinkede eller for tidlig leverte ordrer

– ordrer med manglende eller feilaktige dokumenter

– ordrer med kredit-/debetnotaer

= Den perfekte ordren

Totalt antall ordrer

Kun én feil pr. ordre telles

Dersom både leverandørens og kundens forpliktelser tas hensyn til i måltallet, representerer måltallet den prestasjon som partene skaper i fellesskap.

Eksempler på utregning av servicegrad for sammensatte måltall finner du her.

155 Definisjoner – prioriterte måltall

Definisjoner – prioriterte måltall

Måltallene tar utgangspunkt i tre viktige dimensjoner i begrepet «servicegrad»:

Mengde – tilgjengelighet
Tid – pålitelighet
Administrasjon – sikkerhet

De prioriterte måltallene bør følges og evalueres kontinuerlig med fokus på nivå, trender og utvikling.

Måltall Riktig mengde – tilgjengelighet

Måltallet «Riktig mengde» måler tilgjengelighet som presisjon i levert mengde.

Definisjon:

Antall leverte salgsenheter	= Tilgjengelighet
Antall bestilte salgsenheter

Med antall bestilt menes det antall som kunden i utgangspunktet har bestilt.
Ikke levert kvantum utgjør avvik i leveringsgrad.

Måltall Til riktig tid – pålitelighet

Måltallet «Til riktig tid» måler pålitelighet som presisjon i leveringstiden.

Måltallet benyttes for å måle overholdelse av tidsfrister definert i avtalen mellom partene.
Måltallet kan brukes langs flere dimensjoner i verdikjeden.
Eksempler kan være om ordrer er sendt til riktig tid, om ordrebekreftelser er sendt til riktig tid, om leveransen er hentet til riktig tid, om pakkseddel er sendt til riktig tid, etc.

Definisjon (med eksempel ordre):

Antall forsinkede eller for tidlig leverte ordrer	= Pålitelighet
Totalt antall ordrer

Forsinket eller for tidlig måles ut fra om utveksling/leveranse er innenfor avtalt tidsvindu.
Ved leveringsbetingelse Incoterms Ex Works skjer målingen av leverandørens pålitelighet på leverandørens rampe.
Leveringen er mottatt når ordren/leveransen etc., er kvittert for.

Måltall Korrekt administrasjon – sikkerhet

Måltallet «Korrekt administrasjon» måler sikkerhet som overensstemmelse mellom hva som er bestilt i ordren og hva som er levert og er blitt fakturert, det vil si riktig vare uten feil og med korrekt dokumentasjon.

Definisjon:

Antall ordrer uten kredit-/debetnotaer	= Sikkerhet
Totalt antall ordrer

Korrekt administrasjon innebærer at pakksedler, fraktbrev, fakturaer etc. er komplette og feilfrie i forhold til leveringen.
Kun kredit- og debetnotaer som berører den fysiske leveransen tas med i målingen.
Måltallet kan også brukes for å måle kvaliteten på ordrer fra kunden.

Eksempler på utregning av servicegrad for prioriterte måltall finnes i dette dokumentet

319 Iverksetting av tiltak dersom en hendelse eller krise skulle oppstå

Iverksetting av tiltak dersom en hendelse eller krise skulle oppstå

Alarm/varsling

En hendelse kan oppstå i alle ledd i verdikjeden, hos forbruker, detaljist, distributør eller hos leverandøren selv. Det er viktig at leverandøren så raskt som mulig blir varslet.

Varsel om hendelse skal gis til ett varslingspunkt hos hver enkelt aktør. Varslingspunktet skal være avtalt på forhånd, og alltid være betjent/tilgjengelig.

Bransjen har besluttet at for produkter som er registrert i Tradesolution EPD skal Tradesolution sin ReCall-portal brukes for sperring, tilbakekalling eller tilbaketrekking. Tilgang fås ved henvendelse til epd@tradesolution.no

For produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD kan Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare benyttes forutsatt at dette er avtalt mellom leverandør og kjede. Varslingsskjema kan lastes ned fra Nedlastinger.

Krav til informasjon som skal følge alarm/varsling

For å identifisere omfang av alarm/varsling skal alltid produktets GTIN/EPD, best før dato, batch-/Lot nummer og SSCC på berørte paller oppgis. Dette gjelder uavhengig av om produktet er registrert i Tradesolution EPD eller ikke.

Ved å benytte portalen sikres leverandøren

Forutsetning for å bruke portalen er at produktet er registrert i Tradesolution EPD.

Produkter som ikke er registrert i Tradesolution EPD må følges opp på annen måte. Dette er ikke definert i retningslinjene.

Ved å benytte portalen sikres leverandøren

Enklere, raskere og mer effektiv registrering, samt kvalitetssikring av den nødvendige produktinformasjonen
Trygghet for at nødvendig informasjon blir distribuert raskt og effektivt til alle aktuelle mottakere
Forenkling av dialogen mellom partene
All dialog og informasjonsutveksling gjøres i portalen og vil kunne logges og lagres.

Her kan du se en animasjon som viser hvordan en tilbakekalling kan utføres i praksis, vha ReCall-portal.

ReCall-portalen kan også brukes i situasjoner hvor man ønsker å trekke tilbake produkter med kvalitetsfeil.

Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene videre mot sine distribusjonslagre og detaljister. Dette ligger ikke i ReCall-portalen.

Følgende rutine gjelder ved registrering av en hendelse eller krise

Registrere ny sak
Bestemme alvorlighet og helsefare
Varsle berørte parter/mottakere
Registrere distribusjon og hva som skal gjøres med produktet
Angi sporingsinformasjon for berørte partier
Beskrive ytterligere tiltak som skal gjennomføres, med pressemeldinger og annen tilleggsinformasjon
Avslutte saken

Den praktiske gjennomføringen av rutinen er beskrevet her Rutine ved registrering av en hendelse eller krise, i Tradesolution ReCall portal.

Konklusjon

Bransjen bidrar gjennom retningslinjene til at forbrukernes krav og forventning til trygge produkter blir tilfredsstilt, forutsatt at en samlet bransje etterlever retningslinjene.

Om en hendelse eller krise skulle oppstå finnes det rutiner og verktøy som på en enkel, rask og sikker måte begrenser eventuelle skadevirkninger.

En nøyaktig og avgrenset tilbakekalling eller tilbaketrekking vil være mulig.

Dette reduserer kostnader for alle aktører i verdikjeden, og minimerer et mulig omdømmetap.

316 Krav til sporingsinformasjon og merking

Krav til sporingsinformasjon og merking

Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv sperring, tilbaketrekking eller tilbakekalling av produkter.

Sentral sporingsinformasjon er:

GTIN (Global Trade Item Number) – Unik identifikasjon av produkter
GLN (Global Location Number) – Unik identifikasjon av aktører, hentesteder, leveringssteder oa.
SSCC (Serial Shipping Container Code) – Unik identifikasjon av lastbærere/paller
Batch-/lot nummer – Et entydig partibegrep, definert av leverandør/produsent
Holdbarhetsdato – Enten Best før eller Siste forbruksdag

Det er et krav at produktene merkes for å muliggjøre sporing.

Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.

For ferdigvarer omsatt mellom leverandør og distributør/detaljist gjelder følgende:

Informasjon som skal være merket:

Leverandørens navn
Varebetegnelse
Varenummer identifisert med et GTIN.
Best før dato/siste forbruksdag dersom det er krav om dette
Batch/Lot-nummer dersom det er krav om dette

Lastbærer (for eksempel pall) skal være merket med SSCC.

Avsender skal i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktet er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktet er mottatt fra. Både avsender og mottaker skal være identifisert med GLN.

Avsender skal registrere i sitt system:

Mengde som er sendt
Forsendelsesdato
Mottaksdato (hvis denne er kjent)

Mottaker skal registrere i sitt system:

Mengde som er mottatt
Forsendelsesdato (hvis denne er kjent)
Mottaksdato

For råvarer og andre innsatsfaktorerer gjelder følgende:

GTIN skal brukes for identifikasjon av innsatsfaktor/råvare dersom dette finnes
GLN skal brukes for identifikasjon av leverandører av avsender dersom dette finnes

Mer om sporingsinformasjon og hvordan produktet kan spores i verdikjeden er beskrevet her Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.

119 Plukke, pakke og merke leveransen

I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har, som kan være relevant ved effekuering og klargjøring av leveranse til kunde.
Dette inkluderer plukk av vare, pakking og merking av leveransen, klart til henting/forsendelse.

Områder som beskrives er:

Vurderinger knyttet til holdbarhet
-  Fordeling av total holdbarhet på et produkt med fordelingstabell
- Ekspedering av kundeordre relatert til holdbarhet på produktet Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid
Emballering/palletering
- Krav til utforming av D-pak og emballasje, med modulsystemet, fyllingsgrad og topplastmerkingssystemet, samt spesielle krav knyttet til varer og paller for at dette skal fungere i distributørens automatlager
- Krav til utforming av Pall og palletering
- Plassering av D-pak på Pall
- Gyldige paller og krav til disse
Krav til merking
- Formål med merking av D-pak og Pall
- Produktinformasjon på D-pak, med eksempel på D-pak etikett
- Retningslinjer for for merking av D-pak
- Produktinformasjon på Pall, med eksempel på Pall etikett
- Merking av transportinformasjoner
- Retningslinjer for etiketter på pall
-  Krav til strekkoder ved merking med GS1-128 på Pall
Sporbarhet på leveransen
- Krav til sporing av varer, og hvilke produktområder som er omfattet av dette
- Krav til sporingsinformasjon og merking
- Alternative måter å spore en vare i verdikjeden
 Ansvarsovergang for en vare ved Ex Works leveringsbetingelse

167 Krav til sporingsinformasjon og merking

Krav til sporingsinformasjon og merking

Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler og andre produkter som et ledd i forbrukernes forventninger til trygge produkter.

Sporingsinformasjon omfatter også råvarer og andre innsatsfaktorer brukt i produksjon av ferdigvarer, ref. Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking.

Sporingsinformasjon og merking
EU Regulativ 178/2002 krever at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.

Informasjon som skal være merket på produktet:

Leverandørens navn
Varenummer/varebetegnelse

I tillegg skal avsender i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktene er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktene er mottatt fra.

Informasjon som kan merkes på produktene og som vil forenkle arbeidet:

Best før dato
Siste forbruksdag
Batch/Lot nr
Identifikasjon av lastbærer (for eksempel pall)

I tillegg anbefales:

avsender å registrere:

Mengde som er sendt
Forsendelsesdato
Mottaksdato (hvis denne er kjent)

mottaker å registrere:

Mengde som er mottatt
Forsendelsesdato (hvis denne er kjent)
Mottaksdato

168 Krav til sporing av varer

Krav til sporing av varer

Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket, ref. Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking.

Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Sporing kan i den enkleste form være manuelt basert, mens andre har et avansert IT-system for å følge opp dette.

Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.

Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.

Sporing
Sporing er basert på å følge den fysiske varestrømmen.
Alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover.

Sporing ett ledd fremover:
Sporing ett ledd framover betyr den adresse produktene er levert til
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.

Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.

Sporing ett ledd bakover:
Sporing ett ledd bakover betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.

Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.

318 Utarbeide en beredskapsplan

Utarbeide en beredskapsplan

Dersom uønskede hendelser eller kriser oppstår er det viktig å være godt forberedt.

Mulige scenarier for hva som kan oppstå bør være tenkt igjennom, og hvordan dette skal håndteres.

Det må utarbeides en beredskapsplan som gjør at man kan takle situasjonen på en rask, riktig og effektiv måte. Beredskapsplanen må til enhver tid være korrekt og tilgjengelig for alle involverte.

I beredskapsplan inngår:

Å utpeke et kriseteam, med ansvar for sporbarhet, tilbakekalling og tilbaketrekking.
Interne og eksterne kontaktlister for raskt å nå alle som involveres eller blir berørt av en eventuell hendelse eller krise
Opplæring og øvelser i virksomhetens rutiner og instrukser for hvordan hendelser eller kriser skal håndteres. Øvelser bør være så realistiske som mulig, og gjennomføres med nærmeste ledd i verdikjeden
Denne må være enkelt tilgjengelig og kan eksempelvis bestå av
- en kortfattet oversikt over kriseteam med deres roller og ansvarsområder
- virksomhetens interne retningslinjer for håndtering av hendelser/kriser
- kontaktlister
- annen relevant dokumentasjon som er viktig å ha tilgang til om en hendelse eller krise skulle oppstå

Se mer om beredskapsplan her

317 Utarbeide en risikoanalyse

Utarbeide en risikoanalyse

Analysen har som formål at den skal redusere/forhindre risiko gjennom

tilbaketrekking av produkter fra markedet, eller
effektiv varsling eller tilbakekalling av produkter fra forbrukerne.

Dette forutsetter at aktørene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man reagerer raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser. En riskoanalyse bør derfor utføres på nye produkter basert på en tenkt relevant hendelse, slik at den kan iverksettes så raskt som mulig dersom en virkelig hendelse skulle inntreffe for produktet.

Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:

Risikovurdering
Risikohåndtering
Risikokommunikasjon

Se mer om risikoanalyse her.

177 Topplastmerkingssystemet

Topplastmerkingssystemet

Anbefaling til industri og handel
Systemet gir sikkerhet for at det blir et minimum av produktskader og det å muliggjøre en automatisert og effektiv lassplanlegging i hele bransjen.

Det henstilles til industrien å jobbe sammen med sine leverandører med mål om at størst mulig godsmengde tilfredsstiller anbefalingen og at alle varer blir merket med tillatt topplast.

Del A
Kostnadseffektiv varetransport forutsetter bl.a. optimal utnyttelse av kapasitetsfaktorene vekt og volum. Forholdet mellom varenes snittvekt og volum er i hovedsak slik at biler skal kunne utnyttes fullt ut. Virkeligheten er imidlertid at grunnet forskjellige høyder på pallene ikke er mulig å laste biler og f.eks. containere på en slik måte at volumet utnyttes. Dette innebærer betydelige og unødige ekstrakostnader i forsyningskjeden.

Utvikling av et felles system for å bestemme den belastning en pall tåler basert på at emballasjeforbruket skal være optimalt, vil innebære at hele bransjen kan oppnå bedre transportutnyttelse og derved en vesentlig kostnadsreduksjon, også i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og bidra til positive konsekvenser for miljøet.

Forutsetninger
Systemet er basert på følgende forutsetninger:

Sekundæremballasjen skal beskytte primæremballasjen og produktet under lagring, håndtering og transport frem til produktet gjøres tilgjengelig for forbruker i butikken
Emballasjen må tåle den dynamiske belastning ved at to paller med produkter står på hverandre under reelle transportforhold.
Industrien er ansvarlig for å utvikle riktig emballasje for sine produkter gjennom bevisst satsning på total økonomisk optimalisering. Sikkerhetsfaktor fastsettes av vareprodusent

Merking
Ved bruk av topplastmerkingssystemet modifiseres STANDs anbefaling om at en pall skal tåle egen vekt ved at pallene merkes med en tilleggsopplysning om maksimal topplast.

Med tillatt topplast skal forstås vekten på den pall som kan settes oppå en angitt pall uten at emballasjen eller produktene i emballasjen på den underliggende pallen påføres skade under normal håndtering og transport.
Merk at det er en spesifikk vekt som skal oppgis og ikke en vektklasse. Bruk av enkeltvekter gir størst fleksibilitet og derved mulighet for å optimalisere utnyttelse av transportapparatets lasteevne.

Tillatt topplast skal vises på følgende måte:

Som del av standard palletikett (GS1 pall- eller produktetikett med eget felt)
På transportetikett (GS1 transportetikett med eget felt)
På egen etikett (Unntaksvis når det ikke er praktisk mulig med a) eller b).

Transportetikett med topplastinformasjon:

Palletikett med topplastinformasjon:

DEL B
Emballasjedesign
Det anbefales at det tas utgangspunkt i hvordan en ferdig transportenhet/pall skal se ut, og så basere design og utvikling av D-pak og F-pak på dette. Det forutsettes et nært samarbeide med «Space» om utformingens egnethet i butikkhyllen.

Styrkeberegning
Det forutsettes at det normalt utføres styrkeberegning for D-pak sin evne til å motstå trykkbelastning, se DEL C.
Praktisk testing kan være eneste mulighet for å bestemme emballasjens evne til å tåle trykkbelastning.

Kompresjonstest
For all emballasje unntatt en enkel kasse av bølgepapp hvor beregning kan være tilstrekkelig, forutsettes det at det foretas kompresjonstest av D-pak samt D-pak fylt med F-pak uansett om F-pak skal gi en del av bærestyrken eller ikke.
Norske pappleverandører, har utarbeidet egne beregnings- og testprosedyrer for bølgepapp.
For annen emballasje benyttes produsentenes normer, eventuelt et uavhengig testinstitutt, se DEL C.

Sikkerhetsfaktor
For å komme frem til maksimalt tillatt topplast for en emballasjeenhet og for en pall med enheter, må det tas hensyn til alle forhold som har med design, materiale og bruksområde å gjøre.
Dette skjer i praksis ved at beregnede verdier reduseres med en prosentvis reduksjon for forskjellige forhold som svekker emballasjen.
I tillegg brukes en sikkerhetsfaktor avhengig av transportforhold som skal kompensere for eventuelle uforutsette påvirkninger som emballasjen og pallen kan bli utsatt for på sin vei.
Se DEL C for mer utførlig informasjon.

Transporttest
Det anbefales at systemet i den enkelte bedrift inneholder krav til transporttest som standard.
I alle tilfeller hvor det er snakk om en ny eller normavvikende emballasje og også for alle tilfeller hvor konsekvensene av brekkasje kan være spesielt store, utføres en transporttest for å sikre at produktet oppfører seg som forutsatt, også under ugunstige forhold.

En transporttest må derfor utføres over en strekning som vil medføre at emballasjen blir utsatt for minst de påvirkninger som vanlig transport kan gi.
Dette er industriens/produsentens ansvar.

Kostnad

Oppgradering av innsatsen rundt emballasjeutvikling
IT system for lassplanlegging med effektiv bruk av topplastinformasjon
Oppgradering av merkeutstyr

Besparelse

Reduserte transportkostnader
Redusert brekkasje
Redusert returtransport
Færre feil og korreksjoner under utvikling av emballasje
Riktigere plassering av varene på lager

DEL C
Styrkeberegning (eksempel)

Sikkerhetsfaktor
Det er flere forhold som påvirker valg av sikkerhetsfaktor for transport. Disse kan deles i følgende hovedgrupper;

selve emballasjen
hvordan emballasjen er stablet på pallen (pallmønster)
emballasjens plassering på pallen (overheng/underheng)
miljøpåvirkningene fra temperatur

Riktig sikkerhetsfaktor er vareprodusentens ansvar.

Sikkerhetsfaktoren skal ta høyde for forhold som ikke kan forutsettes/forutses og derved legge inn i beregningene på en enkel måte.
Det må derfor ved bruk av sikkerhetsfaktor vurderes om det aktuelle kravet ligger innenfor normal transport og håndtering eller ikke. Fastsettelse av sikkerhetsfaktor er et forhold mellom emballasjeprodusent og vareprodusent, men det er vareprodusent som er ansvarlig for at det ikke oppstår brekkasje under transport til forbruker.

Eksempel på sikkerhetsfaktor
Faktoren kan være satt til SF = 3,5. Det betyr at dersom emballasjen er spesifisert til å tåle en trykkbelastning på 350kg, vil den godkjennes og merkes for belastning på 100kg under den type dynamiske forhold som inntreffer under normal transport og håndtering i Norge.

Emballasjen
Utgangspunktet for emballasjens styrke er valg av materiale og konstruksjon.
Et svakt materiale kan utformes slik at det gir en konstruksjon med stor styrke og et sterkt materiale kan svekkes gjennom valg til galt formål (inkompatible materialer), feil bearbeiding (stress, brudd eller knekkanvisninger), dårlig kunnskap etc.
Dette gjelder perforering, rivetape, trykk som presser sammen bølgen («fluten») i bølgepapp, påsetting av etiketter etc.

I tillegg vil spesielt fuktighet svekke emballasjen og derved styrken vesentlig.
Reduksjon av styrke pga. disse forholdene vil normalt være del av det arbeidet som emballasjeleverandøren utfører som del av utviklingsarbeidet.

Pallmønster
Det finnes i prinsippet to forskjellige måter å stable varer på en pall på (pallmønstre); forbandmønstre og søylemønster.

Forbandmønstre innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40 %.

Søylemønster innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkings-stivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.

139 Gyldige paller

Gyldige paller

Her er en animasjon som viser hvilke paller som er godkjent til bruk i varedistribusjonen.

Kravspesifikasjoner kan lastes ned her:

Krav til godkjente Europaller
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/1 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP)
Kravspesifikasjon for gjenbruks 1/4 pall i plast
Kravspesifikasjon gjenbruks 1/2 pall i tre
Kravspesifikasjon for 1/3 og 1/2 engangspall i papp

172 Krav til utforming av D-pak og emballasje

Krav til utforming av D-pak og emballasje

D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.

Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.

Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.

D-pak skal være tilpasset modulsystemet, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.

Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.

D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.

Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.

Krav til utforming og emballasje

Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.

Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.

Eksempel på en ikke egnet D-pak

D-pak er ikke modultilpasset.

Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.

Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon.

Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.

Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front.

D-pak skal ikke veie over 15 kg.

D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.

Eksempel på en ikke egnet D-pak

Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.

Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.

D-pak må være formstabil.

Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.

Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.

Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.

D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.

Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.

D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.

Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.

Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.

D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.

D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.

D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.

Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.

Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.

Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.

Emballasjens bæreevne

Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm.

Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).

Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.

Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet

Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.

For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:

Topplast
Stablebarhet
Modultilpasning

Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.

Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.

Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.

Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.

201 Ordre

Ordre

Sende ordre

En bestilling sendes i form av en EDI ordre, og spesifiserer varer/ytelser som bestilles under de betingelser som er avtalt mellom selger og kjøper.

Ordren skal oppfylle bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.

I ordren angis bl.a. kjøper og selger, produkt, mengde, ønsket leveringsdato og leveringssted.

Ordren skal sendes i henhold til avtalt ordrestopptid.

Mulige korreksjoner som kan gjøres på en ordre etter at den er avsendt:

Kansellering av ordren kan gjøres på følgende alternative måter:
- Det avtales på telefon at leverandør skal sende en EDI ordrebekreftelse, med 0 i antall på alle varelinjer
- Det avtales på telefon at ordren slettes manuelt i systemet hos begge parter
Tilleggs-ordre for leveranse på samme tid som hoved-ordre må gjøres innenfor avtalt ordrestopptid for hoved-leveransen. Dette gjøres ved å legge en ordinær EDI ordre på de produkter og kvanta som skal bestilles i tillegg.
Endringer på en avsendt ordre kan gjøres på følgende alternative måter:
- Det avtales at det skal sendes en EDI ordrebekreftelse med 0 på de varelinjer som skal endres, hvorpå det sendes en ny EDI ordre på de varelinjer som skulle endres
- Det avtales på telefon at opprinnelig ordre slettes, og at det deretter sendes ny EDI ordre
- Det avtales på telefon at det sendes en EDI ordrebekreftelse med 0 på alle varelinjer, og at det deretter sendes ny EDI ordre

Spesielle forhold knyttet til Ordre

Ordrenummeret skal være unikt for hver bestilling som sendes fra en kjøper.

Leverandør skal avvise en bestilling med ordrenummer som er mottatt og behandlet tidligere.

For enkelte produkter gjelder at det foreligger en bilateral avtale om hvordan holdbarhetstid skal fordeles mellom partene. Se Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid.

For EXW leveringsbetingelser gjelder at én ordre skal bare omfatte én leveranse fra ett hentested til ett leveringssted og én ønsket leveringsdato.
For leveringsbetingelser hvor leverandør er ansvarlig for transport gjelder det samme, bortsett fra at ordren kan inneholde leveranser fra flere hentesteder.

Motta ordre og returnere ordrekvittering
Leverandør skal om dette er avtalt i EDI utvekslingsavtale returnere en EDI ordrekvittering, umiddelbart etter at bestilling er mottatt.

Ordrekvittering har som funksjon å bekrefte ovenfor kunden at leverandør har mottatt ordren. Ordrekvittering inneholder ingen informasjon på om kunden får levert de bestilte varer eller ikke.

Motta ordrekvittering
Når ordrekvittering mottas gir det kunden en forsikring på at ordren ble mottatt av leverandør,

Hvordan ordrekvittering eventuelt brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene.

184 Rutine ved forsinkelser fra leverandør/EMV

Rutine ved forsinkelser fra leverandør/EMV

Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.

Ved forsinkelse skilles mellom varslede og ikke varslede.

Les mer om:

Rutine ved varslede forsinkelser

Rutine ved ikke-varslede forsinkelser

Gjeldende frister finnes under nedlastinger.

193 Tilbakemelding på listing/hovedsortiment og bekrefte leveringsevne (A3-A6 i tidslinje)

Tilbakemelding på listing/hovedsortiment og bekrefte leveringsevne (A3-A6 i tidslinje)

Tilbakemeldingen fra kjede skal inneholde:

Sortimentsklassifisering per profilkjede (ny og gammel klassifisering)
Valgt inn- og utfasingsmetode (tidsstyrt eller beholdningsstyrt)
- Inkl oversikt hvilke produkter som er linket
Produkter som delistes
Tidspunkt for tilbakemelding om sortiment er senest U‐8.

Dersom kjedenes sortimentsvalg fører til at leverandør beslutter å kansellere eller utsette lansering skal dette meldes til aktuelle kjeders kategoriansvarlig senest fredag i U-6.

Avvik fra ordinær nedtrapping må kommuniseres tydelig i rimelig tid.

Ved vareknapphet hos leverandør er det volum bekreftet i U-6 (A4 i tidslinje) som er førende for avvikshåndtering ref.
rutine ved forsinkelse fra leverandør/EMV.
Dog gjelder at ordrebekreftelse på bestillinger (A6) levert senest ila tirsdag i U-3 er å betrakte som bindende avtale. Ordrebekreftelser skal gis onsdag U-3 (A6.1). Gjeldende frister finnes under nedlastinger.

171 Fyllingsgrad

Fyllingsgrad uttrykker forholdet mellom mengde produkt (målt i volum) og emballasjens volum.
Emballasjesystemet består av F-pak og D-pak.

Eksempel på måling av fyllingsgrad for en flaske (F-pak):

Luft i varestrømmen er kostnadsdrivende og belaster miljøet i hele verdikjeden.
Alle produkter må derfor optimaliseres, slik at fyllingsgrad og omløpshastighet sikrer:

Godt varetrykk i butikk
Lite matsvinn (størrelsen på D-pak må tilpasses omløpshastighet og holdbarhet)
Minimal miljøbelastning

I denne animasjonen vises hvordan fyllingsgrad regnes ut for ulike produkter

Mer om fyllingsgrad, og flere eksempler på hvordan fyllingsgrad beregnes, finnes på hjemmesiden til Tradesolution, www.tradesolution.no.

185 Kommunikasjon og datautveksling

Kommunikasjon og datautveksling

Leverandør og kjede holder hverandre oppdatert i alle forhold som kan ha relevans for vellykket sortimentsendring.

Salgs- og beholdningsdata gjøres tilgjengelig så snart de foreligger.

Måltall

Servicegrad – til grossist og til butikk – måles og utveksles. For definisjon av servicegrad henvises det til dokument Servicegrad-hensikt, typer måltall og forutsetninger med eventuelle presiseringer i kjede-/leverandøravtalen. Ved betydelig avvik i servicegrad er sortimentskoding og prognose derfor naturlige referansepunkter.

192 Grunndataregistrering og Produktpresentasjon følger en tidslinje

Grunndataregistrering og Produktpresentasjon følger en tidslinje

Varer distribuert over distributør, via, crossdock eller direkte til detaljist følger samme løp.

Tidslinjen indikerer aller siste frist for gjennomføring av respektive aktivitet.
Mange av aktivitetene er sekvensielle, hvor oppstart forutsetter at tidligere aktiviteter er avsluttet.

Der det er mulig, oppfordres det til gjensidig involvering så tidlig som mulig i prosessen for å redusere kostnader og usikkerhet. Se også kommunikasjon og datautveksling.

Kjedene vil operere med ulike formularer, men de inneholder i store trekk det samme.

Gjeldende frister finnes under nedlastinger.

174 Plassering av D-pak på Pall

Plassering av D-pak på Pall

Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.

Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter. Ved å følge modulsystemet sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.

Overheng aksepteres ikke.

149 Produktinformasjon på pall med eksempel på pall etikett

Produktinformasjon på pall med eksempel på pall etikett

Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.

Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.

Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.

Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.

Det finnes to ulike typer Standardpall:

Standardpall med høyde 120 cm
Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall)

Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.

Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.

Standard pall med høyde 120 cm

Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)

Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.

Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:

Etikett med produktinformasjon (inkl. SSCC)
Etikett med transportinformasjon

Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)

Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.

GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:

Primært skal GTIN for D-pak benyttes
GS1-128 AI 02 skal benyttes. Det kreves også oppgitt antall D-pak på pallen med GS1-128 AI 37
Pallens eget unike GTIN kan også brukes, med GS1-128 AI 01.

Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.

Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.

Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.

Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).

Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.

Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.

Produktmerking på Standardpall

Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall:
Opplysning	Klartekst	GS1-128 (strekkode)	AI	Format
SSCC (kollinummer)¹⁾	Skal merkes	Skal merkes	00	n2 + n18
GTIN for pallen²⁾	Kan merkes	Kan merkes	01	n2 + n14
GTIN for D-pak inne i pallen	Skal merkes	Skal merkes	02	n2 + n14
Antall D-pak inne i pallen	Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak	Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak	37	n2 + n..8
Varetekst	Skal merkes	Merkes ikke
Batch/Lot nr³⁾	Skal merkes	Skal merkes	10	n2 +an..20
Best før dato⁴⁾	Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato	Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato	15	n2 + n6
Netto vekt	Skal merkes for varer med variabel vekt	Skal merkes for varer med variabel vekt	3103	n4 + n6
Brutto vekt	Skal merkes	Kan merkes	3300	n4 + n6
Max. stablevekt	Skal merkes	Merkes ikke
Temperaturkrav	Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav	Merkes ikke
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode. 3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall

Eksponeringsenhet

En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.

Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.

Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.

Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.

Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.

Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:

På laveste nivå merkes Produktetiketten for Eksponeringsenhetsom D-pak med tillegg av SSCC. Produktetiketten merkes på hver Eksponeringsenhet.
For hele pallen merkesStandard transportetikett for Dagligvare.Dersom Eksponeringsenhet er 1/1-pall, merkes denne som en Standardpall.

Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden

Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet

SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. Pga sporing skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år.

Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.

GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:

Primært skal GTIN for D-pak benyttes
GS1-128 AI 01 skal benyttes

Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.

Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.

Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført

F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).

Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.

Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.

Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.

Produktmerking på Eksponeringenhet

Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Eksponeringenhet:
Opplysning	Klartekst	GS1-128 (strekkode)	AI	Format
SSCC (kollinummer)	Skal merkes	Skal merkes	00	n2 + n18
GTIN for D-pak	Skal merkes	Skal merkes	01	n2 + n14
Varetekst	Skal merkes	Merkes ikke
Batch/Lot nr¹⁾	Skal merkes	Skal merkes	10	n2 +an..20
Best før dato²⁾	Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato	Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato	15	n2 + n6
Temperaturkrav	Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav	Merkes ikke
Leverandørens artikkelnummer	Skal merkes	Merkes ikke
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet

Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett

Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.

Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.

Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.

Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.

Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.

Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.

Kundepakket pall

Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.

Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.

På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.

En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet.

Mix enhet er enhet med varer til to eller flere sluttmottakere og splittes på transittlager.
Rute(ren) enhet er enhet med varer til to eller flere sluttmottakere på samme rute eller avgang.
Kunde(ren) enhet er enhet med varer som skal til en og samme sluttmottaker.

Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).

Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.

Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.

134 Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare

Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare

For varer med total holdbarhet på 150 dager eller mer gjelder at siste frist for levering til distributør skal være minst 100 dager og til detaljist minst 50 Dette betyr at produsent får en større andel av total holdbarhetstid enn øvrige ledd (skjevfordeling). Sesongvarer skal selges med god holdbarhetsmargin for aktuell sesong.
For varer med total holdbarhet 90 dager eller mindre er tabellen skjevfordelt til fordel for å sikre en størst mulig del av holdbarheten til siste
For varer med holdbarhet mellom 17 og 42 dager oppfordres det til å vurdere bilaterale avtaler for fordeling av total holdbarhetstid
For varer med holdbarhet under 17 dager skal det gjøres bilaterale avtaler for fordeling av total holdbarhetstid

Leveringsvilkår regulerer tidspunkt for ansvarsovergang. Leveringsvilkår følger Incoterms 2010 (https://iccwbo.org/resources-for-business/incoterms-rules/)

Definisjon av tabelloverskrifter:

Total holdbarhet:: Produktets totale holdbarhet i dager definert av produsent.
Produsent:: Antall dager av total holdbarhet som produsenten har til rådighet.
Distributør:: Antall dager av total holdbarhet som distributøren har til rådighet frem til levering hos detaljist.
Detaljist/forbruker:: Antall dager av total holdbarhet som er tilgjengelig for detaljist og forbruker.

Total holdbarhet	Produsent	Distributør	Detaljist/forbruker
150	50	50	50
149	49	50	50
148	49	49	50
147	49	49	49
146	48	49	49
145	48	48	49
144	48	48	48
143	47	48	48
142	47	47	48
141	46	47	48
140	46	47	47
139	46	46	47
138	46	46	46
137	45	46	46
136	45	45	46
135	45	45	45
134	44	45	45
133	44	44	45
132	44	44	44
131	43	44	44
130	43	43	44
129	43	43	43
128	42	43	43
127	42	42	43
126	42	42	42
125	41	42	42
124	41	41	42
123	41	41	41
122	40	41	41
121	40	40	41
120	40	40	40
119	39	40	40
118	39	39	40
117	39	39	39
116	38	39	39
115	38	38	39
114	38	38	38
113	37	38	38
112	37	37	38
111	37	37	37
110	36	37	37
109	36	36	37
108	36	36	36
107	35	36	36
106	35	35	36
105	34	35	36
104	34	35	35
103	34	34	35
102	33	34	35
101	33	33	35
100	33	33	34
99	32	33	34
98	32	32	34
97	32	32	33
96	31	32	33
95	31	32	32
94	31	31	32
93	30	31	32
92	30	31	31
91	30	30	31
90	30	30	30
89	29	30	30
88	28	30	30
87	27	30	30
86	26	30	30
85	26	29	30
84	25	29	30
83	25	28	30
82	24	28	30
81	24	27	30
80	23	27	30
79	23	26	30
78	22	26	30
77	22	25	30
76	21	25	30
75	21	24	30
74	20	24	30
73	20	23	30
72	19	23	30
71	19	22	30
70	18	22	30
69	18	21	30
68	17	21	30
67	16	21	30
66	16	20	30
65	15	20	30
64	14	20	30
63	14	19	30
62	14	18	30
61	13	18	30
60	13	17	30
59	13	16	30
58	12	16	30
57	12	15	30
56	12	14	30
55	11	14	30
54	10	14	30
53	10	13	30
52	10	12	30
51	10	12	29
50	10	12	28
49	10	12	27
48	10	11	27
47	10	11	26
46	10	10	26
45	10	10	25
44	10	10	24
43	10	10	23
42	10	10	22
41	9	10	22
40	8	10	22
39	7	10	22
38	7	9	22
37	7	9	21
36	7	9	20
35	7	9	19
34	6	9	19
33	6	9	18
32	6	9	17
31	5	9	17
30	5	9	16
29	5	8	16
28	5	8	15
27	5	8	14
26	4	8	14
25	4	8	13
24	4	7	13
23	4	7	12
22	4	6	12
21	4	6	11
20	3	6	11
19	3	6	10
18	3	5	10
17	3	5	9

202 Bekrefte ordre

Bekrefte ordre

Behandle ordre og sende Ordrebekreftelse

Ved mottak av ordre skal leverandøren sjekke at ordren oppfyller bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.

Frist for sending av Ordrebekreftelse

Ordrebekreftelsen skal sendes senest 3 timer etter ordrestopptid. Dersom det ikke er mulig å overholde 3-timers frist, kan det avtales bilateralt hva fristen skal være.

For leveranser med bestilling og henting samme dag gjelder bilaterale frister

Bilaterale frister skal avtales skriftlig mellom partene.

Sjekk av leveringsdyktighet

Det skal sendes en ordrebekreftelse som bekrefter det leverandøren med høy grad av sannsynlighet forventer vil bli levert. Distributør er innforstått med at det kan oppstå et avvik mellom hva som bekreftes levert og hva som faktisk blir levert. Ved gjentagende avvik over tid vil partene gå i dialog om hvordan forholdet kan rettes, på en konstruktiv og smidig måte.

Det skal ikke bekreftes mer enn opprinnelig bestilt uten at det foreligger en avtale

Ved sjekk på leveringsdyktighet skal det tas hensyn til eventuelle bilaterale avtaler, som muliggjør at det kan leveres varer som under vanlige vilkår ikke oppfyller kravene til fordeling av total holdbarhetstid mellom aktørene. Se Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhet

Produkter det ikke er bilateral avtale på må ha en restholdbarhet som tilfredsstiller kravene til fordeling mellom aktørene som spesifisert i Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare.

Informasjon som skal utveksles ved midlertidig utsolgt

Dersom en vare er midlertidig utsolgt er det et ønske fra distributørene om at tidspunkt for når varen er forventet tilgjengelig for salg, kan returneres i ordrebekreftelsen. Dette må imidlertid avtales bilateralt. Dersom leverandøren ikke har systemer som gir mulighet til å informere om dette i ordrebekreftelsen skal denne informasjonen utveksles på andre bilateralt avtalte måter. Ved å utveksle informasjon om når en midlertidig utsolgt vare forventes å være tilgjengelig for salg, vil dette kunne brukes aktivt i bestillingen

Reservering av kvantum til en ordrebekreftelse

Når ordrebekreftelsen sendes må leverandør reservere kvantumet som bekreftes levert, til den aktuelle ordren.

Bekreftet kvantum versus hva som kan leveres på leveransetidspunkt

Dersom det i ordrebekreftelsen bekreftes et antall som avviker fra hva som er bestilt, er det hva som er angitt i ordrebekreftelsen som skal inngå i leveransen til kjøper.

Dette gjelder også om leverandør i mellomtiden skulle bli leveringsdyktig.

Krav til ordrebekreftelsen

Ordrebekreftelsen skal sendes på EDI
Det skal sendes én ordrebekreftelse per bestilling
Ordrebekreftelsen skal sendes i henhold til frist
I ordrebekreftelsen skal det oppgis en kode som gir kunden en rask forståelse av status på bestillingen. Én av følgende koder skal sendes:
- Ordren er akseptert og leveres fullt ut
- Ordren er akseptert, men kan ikke leveres fullt ut
- Ordren er akseptert, men inneholder ett eller flere varenummer som er utgått
- Ordren er akseptert, men inneholder ett eller flere varenummer som er ukjent
- Ordren er akseptert og sjekket for vareinformasjon, men beholdningsinformasjon/leveringsdyktighet er ikke kontrollert
- Ordren er akseptert, men det er avvik på en linje med en ikke-definert årsak
- Ordren avvist (normalt grunnet syntaktiske feil i selve ordren)

For crossdock gjelder følgende tilbakemelding i tillegg til ovenstående:

- Ordren er akseptert, men kvantum på en linje er redusert etter avtale med sluttkunde

Det kan ikke sendes en ny ordrebekreftelse som skal erstatte en tidligere ordrebekreftelse, selv om leveringssituasjonen endres

Motta og behandle ordrebekreftelse

En ordrebekreftelse er en endelig avslutning på innkjøpsprosessen, og kunden skal derfor ikke svare på ordrebekreftelsen selv om denne skulle være endret ift. bestilling.

Ordrebekreftelsesnummeret fra leverandøren skal være unikt. Kunden skal avvise en ordrebekreftelse med et ordrebekreftelsesnummer som er mottatt og behandlet tidligere.

Hvordan ordrebekreftelsen brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjene fra STAND.

320 Retningslinjer for merking med 2D strekkode på F-pak

Retningslinjer for merking med 2D strekkode på F-pak

Bakgrunn

Informasjonsbehovet både i handelen og til forbruker øker stadig. Dagens løsning med bruk av EAN-13 strekkode gir ikke muligheter for ytterligere maskinlesbar informasjon. Behovet for mer informasjon har ført til at det er produkter som får påført flere enn én strekkode på F-pak, noe som skaper utfordringer både i kassepunktet og i verdikjeden. Ofte er dette en QR-kode med lenke til en nettside der forbruker kan finne mer informasjon.

Parallelt med behovet for mer kommunikasjon med forbruker vokser det frem et behov i handelsleddet for å få mer kontroll på sporbarhet og utløpsdato på produktene, for å sikre trygg mat og redusere matsvinnet. Dette skjer i de fleste land i verden. I Norge etablerte GS1 Norway sammen med Matvett en arbeidsgruppe bestående av representanter fra merkevareleverandører, dagligvarekjeder, systemleverandører og andre interessenter for å diskutere disse problemstillingene. Disse retningslinjene er et resultat av dette arbeidet, og er nå tatt inn som del av STAND sitt rammeverk for norsk dagligvarebransje.

Formål med bruken av 2D strekkoder i norsk dagligvare

Selv om ikke 2D strekkoder er den eneste løsningen på utfordringene er dette fremtidens databærer, der hvor informasjonsbehovet er større enn bare å identifisere et produkt med GTIN. 2D strekkoder tar mindre plass, kan inneholde mer informasjon om produktet, er et verktøy for å redusere matsvinn og øke matsikkerheten, er mer fleksible, og kan leses av mobiltelefoner. Dette gir mulighet for økt forbrukerkontakt. I tillegg kan 2D strekkoder løse alle behov for informasjonsutveksling i hele forsyningskjeden, inklusiv å kunne linke til nettsider.

Forskjellige typer 2D strekkoder

Det finnes mange forskjellige 2D strekkoder, men bare noen av dem kan brukes i sammenheng med GS1 standardene, som er de standardene som brukes av norsk dagligvarebransje. De forskjellige 2D strekkodene brukes også til forskjellige formål. Dette er regulert i GS1 sitt regelverk, General Specifications. Forskjellen mellom de ulike 2D strekkodene er med på å bestemme hva de kan brukes til.

QR Code

QR Code strekkoden er i GS1 systemet definert til å bare skulle benyttes sammen med GS1 Digital Link URI syntaks. Dette betyr i praksis at denne skal bare benyttes til kommunikasjon med forbruker via en URL som lenker til en nettside med mer informasjon som forbrukeren kan lese med sin mobiltelefon. QR Code har vokst frem til å bli den foretrukne strekkoden for forbrukerkommunikasjon, og de fleste mobiltelefoner i dag er i stand til å lese denne med den innebyggede kamera appen i telefonen. Dette medfører at terskelen for å lese QR Code er lav blant forbrukere og det er mindre behov for opplæring og kommunikasjon for å sette funksjonalitet knyttet QR Code i produksjon. Mer informasjon om QR-koder finner du her.

GS1 Datamatrix

GS1 Datamatrix er en variant av Datamatrix som bruker GS1 Element String syntaks. Dette er bruken av AI (Applikasjonsidentifikator) struktur. Dette er en måte å strukturere informasjonen i strekkode slik at alle som leser strekkoden forstår innholdet på samme måte uavhengig av hvilken rekkefølge informasjonen ligger og hvor mye informasjon som ligger i strekkoden. GS1 Datamatrix er i henhold til GS1 General Specifications kun tillatt brukt på F-pak med variabel vekt og reseptbelagte medisiner. Men det er tillatt å bruke det i begrensede piloter, for testformål og i lukkede verdikjeder under kontrollerte forhold. Fordelen med GS1 Datamatrix er at den har høy komprimering og feilkorrigering. Den kan trykkes både kvadratisk og rektangulær slik at den kan få plass der hvor det ikke er høyde nok, men bredde nok til å få inn den informasjonen som trengs uten at det går ut over størrelsen og dermed lesbarheten. Men den rektangulære versjonen har en begrensning i mengden data som kan brukes. GS1 Datamatrix er eneste tillatte strekkode på reseptbelagte medisiner. Mer informasjon om GS1 Datamatrix finner du her.

Innhold i strekkoden

Det er definert et minimumskrav til informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:

GTIN
best før dato eller siste forbruksdag
batch/lot nr.
vekt (for vektvariable varer).

Det er mulig å benytte andre applikasjonsidentifikatorer for interne og eksterne behov, men dette er da opptil hver enkelt aktør å ta i bruk.

102 Utvikle et produkt

Leverandørene oppfordres til å ha et tett samarbeid både med emballasjeleverandører og kunder ved utvikling av nye produkter.

Dagligvarebransjen er emballasjeintensiv og næringslivet møter økende krav og forventninger fra både myndigheter og forbrukere om redusert bruk av både jomfruelig- og fossilt materiale og er miljøvennlige emballasjeløsninger. Det samme gjelder redusert matsvinn. Når et produkt skal utvikles er derfor gjennomtenkte valg viktige for at bransjen skal lykkes med å møte både eksisterende og fremtidige miljøkrav og -mål.

Dagligvarebransjen tok tidlig ansvar for emballasje gjennom aktivt eierskap i materialselskapene for emballasje og Grønt Punkt Norge. Dagligvarebransjen etablerte tidlig selskapet Matvett, som arbeider for at mat som produseres blir spist. STAND anbefaler at disse organisasjonene kontaktes dersom man trenger inspirasjon eller søker mer kunnskap om gode miljøvalg i egne produktutviklingsprosesser.

Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:

Optimalisering og krav til utforming av F-pak, D-pak og Pall med tilhørende emballasjemateriell
- Modulsystemet
- Fyllingsgrad
- Topplastmerkingssystemet
- Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
- Sjekkliste
Gyldige paller og krav til disse
Krav til merking
- Retningslinjer for merking med 2D strekkode på F-pak
- Formål med merking av D-pak og Pall
- Produktinformasjon på D-pak, med eksempel på D-pak etikett
- Retningslinjer for merking av D-pak
- Produktinformasjon på Pall, med eksempel på Pall etikett
- Merking av transportinformasjoner
- Retningslinjer for etiketter på pall
- Krav til strekkoder ved merking med GS1-128 på Pall
Holdbarhetstid
- Fastsette total holdbarhetstid på et produkt, og krav til merking
- Fordeling av holdbarhetstid mellom aktørene i verdikjeden
- Bruk av dynamisk holdbarhet
- Bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid
Sporbarhet på et produkt
- Retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking
- Krav til sporing av varer, og hvilke produktområder som er omfattet av dette
- Krav til sporingsinformasjon og merking
- Alternative måter å spore en vare i verdikjeden

170 Krav til utforming av F-pak

Krav til utforming av F-pak

F-pak er den enheten forbruker kjøper i butikk.

F-pak skal tilpasses slik at butikkhyller og annen innredning utnyttes optimalt. I tillegg skal selgende informasjon på F-pak være synlig, selv når pakningen står på et brett i hyllen.

F-pak skal være lett å åpne og å bruke.

F-pak skal sammen med D-pak og Pall tilpasses modulsystemet, se modulsystemet.

Luft i emballasjen skal begrenses til det som er nødvendig for å beskytte produktet, og eventuelt sikre mot svinn (små verdifulle F-pak).

Mengde (pakningsinnhold) i F-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.

Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.

På nye produkter forventes det at fyllingsgrad er høyere enn snittet for varegruppen den tilhører.

Måling av fyllingsgrad relatert til lanseringsvinduene ble frem til 2018 utført av DMF. Ved overgang til ny vareinndeling ble historiske data uaktuelle, da tidslinjen og grupperingene fra 2014 ble brutt.

Arbeidet med å øke fyllingsgraden i dagligvarebransjen er viktig både ut fra et miljøperspektiv og ut fra effektivitetshensyn.

I samarbeid med bransjens aktører har Tradesolution jobbet med å utvikle nye rapporter for måling av fyllingsgrad i dagligvarebransjen. Leverandører og kjeder som har tilgang til EPD-basen kan se fyllingsgrad for de produkter de har tilgang til direkte i basen. Her kan du se målt fyllingsgrad på basisprodukt og beregnet fyllingsgrad for andre forpakninger. Logg deg inn via denne linken og kontakt gjerne EPD-basens helpdesk på epd@tradesolution.no hvis du har spørsmål.

179 Grunndata registrering i EPD (A1 og A3.1 i tidslinje) og kontrollmåling EPD Sjekkpunkt (A8 i tidslinje)

Grunndata registrering i EPD (A1 og A3.1 i tidslinje) og kontrollmåling EPD Sjekkpunkt (A8 i tidslinje)

Eventuelle møter skal avtales i rimelig tid. Begge parter skal bidra til løpende dialog.

Leverandør må registrere tilstrekkelig grunndatainformasjon i EPD-basen til at produktet får tildelt et EPD-nummer Dette er fase 1 av grunndataregistrering, og skal skje senest i U-15 (tidslinje A1).

Resterende relevante grunndatainformasjoner iht definert informasjonsbredde skal etter sortimentsbekreftelse registreres innen U-6 (tidslinje A3.1). Dette er fase 2 av grunndataregistrering.

Siste frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (tidslinje A8).

Det henvises for øvrig til egen prosessbeskrivelse på www.tradesolution.no.

197 Implementere EDI i varehandelen

Implementere EDI i varehandelen

Introduksjon til implementering av EDI i varehandelen hvor STAND sine retningslinjer skal benyttes.

Før utveksling av EDI kan finne sted må det inngås en EDI Utvekslingsavtale.

I denne spesifiseres all relevant informasjon, som:

Hvilke parter som omfattes av EDI-avtalen
Kontaktpersoner for ulike funksjoner hos kunde og leverandør
Adresser som skal brukes ved utveksling av EDI-meldinger
Hvilke EDI-meldinger som skal utveksles
Hvilket format og versjon av EDI-meldinger som benyttes
Hvilken måte EDI-meldingene skal utveksles på

I tillegg skal det i utvekslingsavtalen angis alle bilaterale avtaler knyttet til EDI-samhandling.

Bilaterale avtaler skal inngås på alle områder hvor det fremkommer avvik fra øvrige retningslinjer i STAND, som involverer EDI. Dette kan være på:

Prosesser
Tidsfrister
Innhold i EDI-meldinger

Noen viktige avklaringer

Gyldige formater på meldinger

STAND støtter to hovedformater;

EANCOM, basert på UN EDIFACT-format
XML, egenutviklet og tilpasset EANCOM-format, med unntak av faktura som er tilpasset e2b Faktura

I tillegg aksepterer noen kunder andre formater, men beskrivelse av disse er ikke del av retningslinjene for STAND.

De mest brukte av andre formater er

EHF, utviklet av DIFI.
e2b Faktura

Begge disse er XML-basert

Utvekslingsmåter

Det finnes ulike måter å utveksle EDI-meldinger på. Dette er ikke regulert i STAND, men avtales mellom partene. De mest relevante utvekslingsmåter er:

Utveksle meldinger via en postkassefunksjon. Dette involverer en tredje-part som flytter inn- og utgående meldinger mellom kundens og leverandørens postboks
Kunde og leverandør avtaler at meldinger sendes direkte til hverandres server uten å gå veien om tredjepart
Leverandør sender og mottar meldinger via en web-portal

Introduksjon til teknisk dokumentasjon EDI

I det etterfølgende beskrives forhold som uavhengig av hvilket format EDI-meldinger utveksles på, er felles, og må vurderes/tas hensyn til ved implementering av EDI.

Målgruppen for dokumentasjonen er teknisk personale som skal implementere EDI i IT-løsningene hos kunde eller leverandør.

Det anbefales likevel sterkt at dokumentasjonen gjennomgås sammen med forretningssiden hos kunde/leverandør, da det på en rekke områder beskrives detaljert hva som må tas stilling til for at forventet samhandling skal kunne finne sted.

Teknisk dokumentasjon beskriver meldingsflyt og samhandlingsaktiviteter knyttet til dette for alle prosesser hvor EDI blir brukt, og omhandler meldingene:

Ordre
Ordrekvittering
Ordrebekreftelse
Pakkseddel
Faktura
Fakturakvittering

Da meldinger og samhandling kan variere for de enkelte distribusjonsformer er dokumentasjonen delt i tre deler, én for hver av distribusjonsformene:

Leveranse over distributør
Leveranse direkte til detaljist
Crossdock

Retningslinjene legger vekt på at utveksling av meldinger og samhandling skal skje etter enkle og oversiktlige prinsipper som også gjør kontroll og oppfølging enklest mulig.

Til tross for dette må det inngås bilaterale avtaler på en rekke områder. Disse er beskrevet for hver distribusjonsform og prosess i etterfølgende dokumentasjon.

Bilaterale avtaler skal dokumenteres i EDI utvekslingsavtale.

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Om Ordrekvittering skal sendes
Frist for ordrebekreftelse
Om Avvik fra frist på pakkseddel ved EXW
Om Fakturakvittering skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Ordre
- Om ordretype Prognose skal brukes, og hvordan denne prosessen skal gjennomføres
- Om ordretype Industriordre/representantordre skal brukes, og hvordan denne prosessen skal gjennomføres dersom denne avviker fra ordinær prosess
- Ønsket leverings-/hentedato. Om følgende koder skal brukes:
  - Seneste leveringstidspunkt
  - Tidligste leveringstidspunkt
  - Leveringsønske i uke som begynner med…
- Om Fritekstinformasjonskal kunne angis, og hvilke tilhørende koder som skal brukes

Ordrebekreftelse
- Om Kvantum som leveres skal sendes. Ikke anbefalt å ta med da avvik fra bestilt legges i et eget felt beregnet for dette
- Om Tilgjengelighetsdato på vare ved midlertidig utsolgt skal sendes
- Om Fritekstinformasjon skal kunne sendes, og hvilke tilhørende koder som skal brukes
- Frist for når ordrebekreftelse skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Pakkseddel
- Om Antall lastbærere som inngår i pallutvekslingsordningenskal sendes
- Om Antall pallplasser som forsendelsen opptar på bil skal sendes
- Om Eksponeringsenhet skal sendes på Pakkseddel nivå 3

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Om Enkel eller avansert variant av Fakturakvittering skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Om Ordrekvittering skal sendes
Om Ordrebekreftelse skal sendes
Frist for ordrebekreftelse
Om Pakkseddel skal sendes
Om Fakturakvittering skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Ordre
- Om ordretype Industriordre/representantordre skal brukes, og hvordan denne prosessen skal gjennomføres dersom denne avviker fra ordinær prosess
- Ønsket leverings-/hentedato. Om følgende koder skal brukes:
  - Seneste leveringstidspunkt
  - Tidligste leveringstidspunkt
  - Leveringsønske i uke som begynner med…
- Om Fritekstinformasjonskal kunne angis, og hvilke tilhørende koder som skal brukes

Ordrebekreftelse
- Om Kvantum som leveres skal angis. Ikke anbefalt å ta med da avvik fra bestilt legges i et eget felt beregnet for dette
- Om Tilgjengelighetsdato på vare ved midlertidig utsolgt skal angis
- Om Fritekstinformasjon skal kunne angis, og hvilke tilhørende koder som skal brukes
- Frist for når Ordrebekreftelse skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Pakkseddel
- Om Antall lastbærere som inngår i pallutvekslingsordningen skal sendes
- Om Antall pallplasser som forsendelsen opptar på bil skal sendes
- Om Eksponeringsenhet skal sendes på Pakkseddel nivå 3
- Om Mengde (bestilt kvantum) skal sendes (kan bare brukes dersom Ordrebekreftelse ikke benyttes)

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Om enkel eller avansert variant av Fakturakvittering skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Om Ordrekvittering skal sendes
Frist for Ordrebekreftelse
Om Avvik fra frist på Pakkseddel ved EXW
Om Fakturakvittering skal sendes

Spesielle forhold ved Crossdock

Erstatningsvare (alternativ vare)

Bruk av erstatningsvarer må avtales bilateralt. Erstatningsvarer kan benyttes i forbindelse med kundepakkede leveranser.

Prinsippet er at opprinnelig vare som er bestilt, blir erstattet av alternativ vare fra leverandør. Leverandør og kunde har på forhånd avtalt hvilke varer som skal kunne erstattes. Ordrebekreftelse for å beskrive avvik mellom hvilket produkt som er bestilt og hvilket som blir levert benyttes ikke i dette tilfellet.

Det kan forekomme at én varelinje kan bli erstattet med flere erstatningsvarer.

Tilleggs-varelinjer

Bruk av tilleggs-varelinjer må avtales bilateralt. Tilleggs-varelinjer kan benyttes i forbindelse med kundepakkede leveranser.

Prinsippet er at tilleggs-varelinjer benyttes dersom varen ikke er bestilt i opprinnelig ordre, men bestilles i ettertid (for eksempel pr. telefon). Leverandør og kunde har på forhånd avtalt hvilke varer som skal kunne erstattes. Ordrebekreftelse benyttes ikke i dette tilfellet.

Kundepakkede leveranser fra leverandør

Identifisering av sluttkunde/sluttmottaker

Ved kundepakkede leveranser fra leverandør er hovedregelen at sluttmottakeren identifiseres med GLN i ordremeldingen. I spesielle situasjoner hvor leverandøren ikke har tilgang til GLN, kan kunden sende med sluttmottakers navn og adresseinformasjon.

Håndteringsinstruks

Ved kundepakkede leveranser fra leverandør har kundene behov for å få angitt detaljert transportinformasjon/håndteringsinstruks ved crossdocking på transittlager. Denne type informasjon utveksles i ordremeldingen.

Håndteringsinstruks som sendes fra kunde til leverandør, angis som et strukturert fri-tekst felt.

Angivelse av SSCC

Hver enhet av kundepakkede leveranser skal merkes med SSCC. Informasjon om de enkelte enheter og knytning til SSCC sendes i pakkseddelen.

Parter

Ved Crossdock skal Kjøper eller Varemottaker identifiseresamlastingsterminalen. Sluttmottaker skal da identifisere den som mottar varene, som kan være et lager eller en detaljist.

- Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:
  - Ordre
    - Ønsket leverings-/hentedato. Om følgende koder skal brukes:
      - Seneste leveringstidspunkt
      - Tidligste leveringstidspunkt
      - Leveringsønske i uke som begynner med…
    - Om Fritekstinformasjon skal kunne angis, og hvilke tilhørende koder som skal brukes
  - Ordrebekreftelse
    - Om Kvantum som leveres skal angis. Ikke anbefalt å ta med da avvik fra bestilt legges i et eget felt beregnet for dette
    - Om Tilgjengelighetsdato på vare ved midlertidig utsolgt skal angis
    - Om Fritekstinformasjon skal kunne angis, og hvilke tilhørende koder som skal brukes
    - Frist for når ordrebekreftelse skal sendes

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Pakkseddel
- Om Antall lastbærere som inngår i pallutvekslingsordningen skal angis
- Om Antall pallplasser som forsendelsen opptar på bil skal angis
- Om Eksponeringsenhet skal angis på Pakkseddel nivå 3
- Om Erstatningsvare skal kunne leveres
- Om Tilleggsvarelinjer skal kunne legges på i leveransen/pakkseddelen
- Om Sluttmottaker av leveransen skal kunne angis på linjenivå

Områder hvor bilaterale avtaler kan inngås:

Om enkel eller avansert variant av Fakturakvittering skal sendes

205 EDI Utvekslingsavtale

EDI Utvekslingsavtale

Skjema kan lastes ned her.

205 EDI Utvekslingsavtale – skjema kan lastes ned her

322 QR code med GS1 Digital Link

Strekkodesyntaks
Bruk av GS1 Digital Link

GS1 Digital Link er en standard som er tatt fram for å gi forbrukere en mulighet til å finne mer informasjon om ett produkt ved å lese strekkoden på en vare med mobiltelefonen sin. GS1 Digital Link kan også gi produsenter informasjon om hvor varen leses, i hvilke situasjoner den leses og annen tilleggsinformasjon om forbrukeradferd.

I GS1 Digital Link standarden er det definert flere måter å gjøre dette på.

Man kan enten ha en app som er koblet til en resolver (en slags oversetter) som tolker innholdet i strekkoden og tilpasser det til hvilket ønske eller behov det er for informasjon i den settingen strekkoden leses. Bruker man en resolver kan man lese alle typer strekkoder som inneholder en GS1 identifikator (GTIN, GLN, SSCC, etc.).

Man kan også bruke mobiltelefonens innebyggede kameraapp for å lese strekkoder som inneholder en GS1 Digital Link struktur, men dette stiller krav til hvilken type strekkode som benyttes. For å være sikker på at alle smarttelefoner på markedet er i stand til å tolke informasjonen så bør man bruke QR Code. Dette er den strekkodetypen som støttes av flest telefoner.

I strekkoden legger man inn en url i tillegg til GTIN og evt. tilleggsattributter. Når strekkoden leses av kameraappen på en smarttelefon så vil man bli rutet til den nettsiden med informasjon om produktet som er lagt inn i strekkoden. Bruker man en app med en resolver så kan den url som er lagt inn i strekkoden erstattes med den url som er lagt inn i resolver slik at den som leser koden kan få rettet informasjon avhengig av hvilke valg som er tilgjengelig i den appen som benyttes.

Størrelse på strekkoden

Den fysiske størrelsen på en 2D strekkode varierer etter hvor mye informasjon som ligger i den. Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må minimum være 0,375mm og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 AI syntaks i strekkoden.
Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må være minimum 0,396 og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 Digital Link URI syntaks i strekkoden.

Kvalitet på strekkode og ønsket levetid

2D strekkoder verifiseres etter ISO-standarden ISO/IEC 15415. Dette er en internasjonal standard som beskriver kvalitetskravet til strekkoder og hvor lett lesbare de er. Høyeste karakter er 4.0/20/660. Minimumskravet er 1.5/20/660. Tallene angir; karakter/blenderåpning/bølgelengden for lyset som belyser strekkoden.

Levetiden på en strekkode er avhengig av hvilken type etikettmateriale som benyttes og hvor/hvordan etiketten plasseres på produktet. Det skal velges etikettmateriale/trykkmetode som har minst like lang holdbarhet som vurdert holdbarhet på produktet som skal merkes.

Plassering av strekkoden på produktet

Dersom det plasseres 2 strekkoder på produktet, en lineær og en 2D strekkode for bruk i POS eller en lineær og en GS1 Digital Link for forbrukerkommunikasjon eller to 2D strekkoder for både POS og forbrukerkommunikasjon så skal det tilstrebes at disse plasseres ved siden av hverandre på forpakningen. Da sikrer man at strekkoden blir lest uansett hvilken strekkode som inneholder det man ønsker å lese. Ved å programmere strekkodeleserne til å ignorere den type kode som ikke skal leses vil det ikke skape feilaktige avlesinger.

QR Code med GS1 Digital Link syntaks for kunderettet kommunikasjon

For de produsenter som har ønske om å ha en strukturert måte å kommunisere med forbruker på så er det QR Code med GS1 Digital Link struktur som skal benyttes. Ved å bruke GS1 Digital Link struktur med GTIN kodet inn, åpner man opp for at alle ledd i verdikjeden kan gi rettet informasjon til den som skanner strekkoden. Forbrukeren kan få all tilgjengelig informasjon fra produsenten og/eller handelsleddet. Dette er en strekkode som kan leses av de aller fleste smarttelefoner med dennes innebyggede kamera-app. I tillegg er forbrukerne vant til at QR Code kan leses med smarttelefonen og gi de mer informasjon. Ved å splitte informasjonen som skal benyttes til POS formål og forbrukerrettet kommunikasjon kan også QR Code med informasjon til forbruker fortrykkes på emballasjen og dette vil redusere behovet for endringer av produksjonsutstyret.

QR Code med forbrukerrettet informasjon kan også plasseres på forpakningen sammen med dagens EAN-13 strekkode der det enda ikke er mulig eller ønskelig å ha en 2D strekkode med dynamisk informasjon for POS formål.

321 GS1 Datamatrix Element String strekkode

Strekkodesyntaks – Bruk av GS1 Element String (AIer for applikasjonsidentifikasjon)

GS1 applikasjonsidentifikatorer (AI) er numeriske prefikser som brukes i strekkoder for å definere betydningen av og formatere informasjonselementer. AI gjør det mulig å skille forskjellige informasjonselementer fra hverandre i en strekkode. I teksten under eller ved siden av en strekkode fremkommer disse som nummere i en parentes og innholdet i den enkelte AI følger deretter. Det kreves en GS1 strekkode for å kunne benytte AIer.

GS1 har definert over 100 applikasjonsidentifikatorer (AIer). Hver applikasjonsidentifikator er en standard to, tre eller fire siffers tallkode. For hele listen over GS1 applikasjonsidentifikatorer og deres definisjoner, se avsnitt 3.2 i GS1 General Specification.

Strekkode med AI 15 for «Best før dato».

Strekkode med AI 17 for «Siste forbruksdag»

Størrelse på strekkoden

Den fysiske størrelsen på en 2D strekkode varierer etter hvor mye informasjon som ligger i den. Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må minimum være 0,375mm og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 AI syntaks i strekkoden på F-pak.
Oppløsningen på strekkoden (X-dimension) må være minimum 0,396 og maksimum 0,990mm når man benytter GS1 Digital Link URI syntaks i strekkoden på F-pak.

Kvalitet på strekkode og ønsket levetid

Plassering av strekkoden på produktet

Lesbarhet av strekkoden

Lesbarheten av strekkoden er avhengig av størrelse på strekkoden, type strekkodeleser og avstanden fra strekkoden til strekkodeleseren. Følges kravene til størrelse og kvalitet er dette i henhold til industristandard og strekkodene er lesbare på normal avstand med normalt utstyr.

GS1 Datamatrix med AI syntaks for POS formål

GS1 AI strukturen er den måten å strukturere data på som brukes i GS1-128 strekkoden på D-pak og pall i dag. Denne løsningen vil fylle alle de behovene bransjen har til å få bedre sporbarhet helt ut i kassepunktet og den gir de nødvendige informasjonene til å få bedre holdbarhetskontroll, og til å prise ned varer som nærmer seg utløpsdato i tide for å minimere matsvinn i butikk. Det er definert en minimums informasjonsbredde for POS formål.

Dette er:

• GTIN
• Best før dato eller siste forbruksdag
• Batch/lot nr.
• Vekt (for vektvariable varer).

Dette betyr ikke at andre informasjonselementer ikke kan legges inn i strekkoden, men dette vil medføre at strekkodens fysiske størrelse øker. Det er ikke nødvendig med all informasjon i klartekst ved siden av eller under strekkoden, hvis denne informasjonen står et annet sted på etiketten. Dog er det anbefalt at minimum GTIN står i klartekst i forbindelse med strekkoden (som eksemplet nederst).

204 Utarbeide dokumentasjon, sende og motta EDI Pakkseddel

Utarbeide dokumentasjon, sende og motta EDI Pakkseddel

Utarbeide dokumentasjon

STAND stiller ingen direkte krav til hvilken dokumentasjon som skal følge eller dokumentere en leveranse, foruten at EDI Pakkseddelalltid skal brukes ved leveranser over distributøreller via crossdock.

For leveranser direkte til detaljistskal det bilateralt avtales om EDI Pakkseddel skal sendes.

Det er likevel innforstått at det kan være behov for dokumentasjon utover dette, som eksempelvis fraktbrev, transportdokumenter eller annen følgedokumentasjon.

Ved visse typer leveranser eller i gitte situasjoner kan det også være lovmessige krav til hvilken dokumentasjon som skal følge varelast.

Partene må bilateralt avtale hvilken dokumentasjon som kreves utover EDI Pakkseddel.

Sende pakkseddel

Når leverandør har plukket, merket og klargjort leveransen for henting (ved leveringsbetingelseEX Works) til avtalt tid og sted, skal han sende en pakkseddel iht. frist.

Én pakkseddel skal kun omfatte én ordre. Unntak fra dette kan forekomme ved crossdock.

Pakkseddelen skal ha referanse til tidligere ordre.

Pakkseddel skal kun inneholde de produkter og det antall som blir levert.
Unntak fra dette kan forekomme ved crossdock, men dette må i tilfelle avtales bilateralt.

Paller skal identifiseres med SSCC(Serial Shipping Container Code), og denne informasjonen skal sendes i pakkseddel.
SSCC er den viktigste sporingsnøkkelen, og knytter de enkelte produkter i leveransen opp til hvilken pall produktene befinner seg på.

Pakkseddel sendes med ulik grad av informasjonsdetaljering, avhengig av hvilken palltype leveransen består av, evt. hva som bilateralt er avtalt.

Normalt gjelder at:

Standardpall skal sendes på nivå 3
Blandingspall skal sendes på nivå 3
Kundepakkede paller skal sendes på nivå 4
Eksponeringsenhet skal sendes på nivå 4. Nivå 3 kan avtales bilateralt

For Eksponeringsenheter gjelder følgende formulering fra STAND:

«Dagligvarebransjen har et felles mål om at alle leveranser i størst mulig grad skal kunne spores gjennom hele verdikjeden. For Eksponeringsenheter oppnås dette kun gjennom å merke hver enkelt Eksponeringsenhet med en unik identifikator (SSCC) og sende denne i pakkseddel til kunden. Dette sikrer sporbarhet helt ut til detaljist.

I dag er det variabel praksis hos leverandører hvilket nivå av pakkseddel som sendes og brukes på Eksponeringsenheter. Målet er at industri-siden tilrettelegger systemene for å kunne sende og bruke nivå 4 av pakkseddel på Eksponeringsenheter, slik at alle pakksedler som omfatter Eksponeringsenheter sendes på nivå 4 fra 1.1.2020.»

For de som bruker TakeCargo for formidling av transport gjelder følgende:

Leverandørens sendingsnummer (fraktbrevnummer) skal sendes i pakkseddelmeldingen.
I Norge benyttes GS1 Sendingsnummer som unik identifikasjon av den enkelte sending. Dokumentasjon på oppbygning og struktur finnes på gs1.no.
Sendingsnummeret benyttes fortrinnsvis av transportørene. Fra kundene sendes det en Transportinstruks til transportøren (via TakeCargo) som beskriver selve forsendelsen. I transportinstruksen skal sendingsnummer inngå. Det er et krav at det sendingsnummer som sendes i pakkseddelmeldingen også er påført transportdokumentene som overleveres transportøren når godset avhentes.

Pakkseddel kan også sendes til lastbæreraktøren (eksempelvis NLP) med informasjon om antall paller av hver palltype som inngår i palleutvekslingsordningen.
Denne informasjonen muliggjør automatisk oppdatering av pallesaldo mellom kunde og leverandør.
Bruk av pakkseddel for oppdatering av lastbærerinformasjon må avtales med lastbæreraktør før den tas i bruk.

I pakkseddel kan det også oppgis antall pallplassersom leveransen opptar på bil. Denne informasjonen kan distributøren ved leveringsbetingelse Ex Works bruke til å kalkulere transportbehovet, og derved sende riktig størrelse på bil når leveransen skal hentes.

Motta pakkseddel

Ved mottak av pakkseddel kan kunden planlegge og forberede varemottak.
Bruk av pakkseddel forenkler varemottak og inneholder i tillegg til annen informasjon, også sporingsinformasjonpå varelasten.

Pakkseddelnummeret skal være unikt for hver pakkseddel som sendes fra leverandør.
Kjøper skal avvise en pakkseddel med pakkseddelnummer som er mottatt og behandlet tidligere.

Hvordan pakkseddel brukes videre av kunden i interne systemer omfattes ikke av retningslinjer fra STAND.

196 Innlevering til kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt

Innlevering til kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt

Frist for innlevering av produkt for kontrollmåling hos EPD Sjekkpunkt/Tradesolution er fredag i U-3 (Tidslinje A8).

Det henvises til egen prosessbeskrivelse på: www.tradesolution.no
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.

195 Produktbilder i Tradesolutions MediaStore

Produktbilder i Tradesolutions MediaStore

Produktbilder av alle nyheter skal i hht tidslinjen være på plass i Tradesolutions MediaStore innen U-3.

Det henvises til egen prosessbeskrivelse på: www.tradesolution.no
Gjeldende frister finnes under nedlastinger.

191 Bestilling fra grossist og levering til detaljist (A6-A10 i tidslinje)

Bestilling fra grossist og levering til detaljist (A6-A10 i tidslinje)

Distributør vil bestille senest tirsdag i U-3 for å dekke forventet behov – til pipelinefillog salg i oppstartsuken.
Dersom begge parter ønsker annen ordreflyt, kan avvik avtales, dog gjelder forpliktelser iht volumbekreftelse A4.

Bestillingen baseres på kjedens planogrammer og/eller andre systemer.

Bestillingens hente-/leveringstid skal gi leverandør mest mulig tid for å sikre total inndekking og eventuell avviksbehandling samtidig som hensynet til kostnadseffektiv inngående varestrøm til distributørene ivaretas.

Gjeldende frister finnes under nedlastinger.

189 Lansering skal ikke utsettes

Lansering skal ikke utsettes

Lansering skal ikke utsettes som følge av store avvik mellom prognose (A4 i tidslinje) og faktisk bestilling. Generelt skal nyheter være klare for henting hos leverandør fra og med mandag U-2, eller til avtalt tid.

188 Rutine ved ikke-varslede forsinkelser

Rutine ved ikke-varslede forsinkelser

Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.

Varsel om utsettelse etter U-6, eller ved forsinkelser lenger enn til mandag U1, håndteres etter rutine for ikke-varslede forsinkelser.
Produktene kan være/er bestilt i henhold til plan.
Leverandør bekrefter redusert leveringsevne ved ordinær ordrebekreftelse i U-3, (A6.1 i tidslinje)
Kunde avgjør eventuelt utsatt leveringstidspunkt senest i U-1. Kunde kan løses fra sortimentsforpliktelse (A3 i tidslinje)
Vurdering og beslutning om reaksjonsmønstre ved avvik håndteres av den enkelte kjede.

187 Rutine ved varslede forsinkelser (A7 i tidslinje)

Rutine ved varslede forsinkelser (A7 i tidslinje)

Enhver forsinkelse skal umiddelbart varsles med den informasjon som er tilgjengelig på varslingstidspunktet. Melding skal sendes kategori og logistikk.

Leverandør bekrefter leveringsevne av komplett levering i U-6. Dersom leverandør ikke er leveringsdyktig, varsles foreløpig ny leveringsdato, (samme til alle kunder, gitt overholdelse av øvrige frister)
Leverandør bekrefter endelig utsatt leveringsdato i U-3. Faktisk utsettelse/utsatt lanseringstidspunkt skal være likt for alle kunder, gitt overholdelse av rutiner/frister i denne standard. Volum fordeles etter nøkkel basert på leverandørs prognose til kjede tidslinje A4. Tidsavvik som ikke påvirker vare i detaljist mandag uke 0, skal løses. Dersom forsinkelsen overstiger tre uker, dvs. lenger enn til mandag uke 1, gjelder rutine for ikke-varslede forsinkelser, se under.
Utsatt leveringsdato hensyntas i ordre som sendes i U-3 (A6).
Utsettelsen behandles siden i evaluering av lansering bilateralt mellom leverandør og kunde.

183 Prognose og leveringsbekreftelse (A4 i tidslinje)

Prognose og leveringsbekreftelse (A4 i tidslinje)

Ved beholdningsstyrt innfasing vil erstatningsprodukt oftest få et salgsvolum og -profil som utgående produkt. Det vil normalt ikke være behov for egne prognoser men tett dialog om innfasingstid.

Ved tidsstyrt innfasing deles prognosen i tre og fastsettes av leverandør:

Oppfylling av pipeline
Kalkulasjon basert på informasjon fra kunde om listing/antall lokasjoner (lager og hyller) samt mengde pr lokasjon jfr. tidslinje A3. 2.

Forbruker kjøp
Uttrykkes som antall d-pak pr uke gitt listing.

Kampanjer
Kjeder som ønsker å gjennomføre kampanjer på nyheter følger kjedens ordinære frister mht. manus, prognose/forhåndsordre.

Leverandør skal bekrefte leveringsevne i U-6.

Tradesolution har utviklet en portal for utveksling av salgsprognoser mellom leverandør og distributør, i første omgang for nylanseringer og sortimentsendringer.

REMA og COOP bruker denne løsningen, mens Norgesgruppen/ASKO benytter egen leverandørportal.

Eksempel på skjermbilde fra prognoseportalen

181 Tidsstyrt eller beholdningsstyrt sortimentsendring

Tidsstyrt eller beholdningsstyrt sortimentsendring

Sortimentsendring kan gjøres beholdningsstyrt eller tidsstyrt.

Beholdningsstyrt sortimentsendring innebærer at utgående vare selges til beholdning er på lavt nivå eller sluttsolgt og at salg av ny vare starter deretter.

Ved beholdningsstyrt sortimentsendring vil ny vare erstatte en utgående vare, og/eller ta over dennes plass i hyllen – link/varekobling benyttes. Salgsstart vil avhenge av beholdninger og omsetning på utgående vare. Leverandør og kjede må avtale hvilke beholdninger som inngår og beregne tidspunkt for overgangen. Kampanjer eller andre tiltak for å forsere endringen kan avtales. Det er naturlig å fastsette en siste frist for levering av utgående vare.

Beholdningsstyrt sortimentsendring innebærer betydelig lavere risiko for tomme hyller og svinn i hele verdikjeden og bør velges så langt det er mulig.

Optimal beholdningsstyrt sortimentsendring forutsetter nært samarbeid mellom leverandør og den enkelte grossist, herunder dialog om varebeholdninger og salgsutvikling. Det vil ikke være forhåndsordre fra grossist i U-3 ved beholdningsstyrt innfasing. Ordre og oppstart avtales bilateralt.

Tidsstyrt sortimentsendring innebærer at det settes en dato for salgsstart av vare. Tidsstyrt sortimentsendring velges når beholdningsstyrt ikke er optimal, f.eks ved innfasing av vare som gis tung salgsstøtte eller hvor varens fysiske egenskaper forutsetter ombygging av hylle. Ved tidsstyrt innfasing skal aktuelle grossistlager og butikker fylles opp samtidig. Volumet for dette er betydelig og må beregnes separat – omtalt som «pipeline fill»

Nyheter som ønskes distribuert i flere handelskjeder lanseres i et av bransjens felles lanseringsvinduer.

180 Produktpresentasjon (A2 i tidslinjen)

Produktpresentasjon (A2 i tidslinjen)

I nyhetsmøtet presenterer leverandør sine nyheter og forslag til sortimentsendringer sammen med:

Kjedens avtaleskjema (inkl. pris)
Ferdig PRICAT‐melding
Vareprøver (gjerne før i forbindelse med planleggingsfasen)
Forslag til sortimentskoder
Forslag til innfasingsmetode (tidsstyrt eller beholdningsstyrt)
Forslag til delisting (tidsstyrt eller beholdningsstyrt)
Nyhetsoppsummering (i noen kjeder)

176 Sjekkliste for optimalisering av F-pak, D-pak og Pall

Last ned aktiv pdf her.

148 Produktinformasjon på D-pak med eksempel på D-pak etikett

Produktinformasjon på D-pak med eksempel på D-pak etikett

Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.

Samlekartonger skal merkes som D-pak.

Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak

GTIN – Global Trade Item Number.

Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).

Alle D-pak skal ha et eget GTIN.

For D-pak med variabel vekt skal GTIN-14 med et innledende 9-tall benyttes.
For øvrige produkter anbefales GTIN-13.

Navn på merkevareeier i klartekst.

Varetekst

Skal stå i klartekst på D-pak produktetikett
Skal baseres på varetekst i norsk dagligvares produktregister – EPD-basen, og består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst.
Varetekstene som merkes på D-pak skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
Varetekst bør også inneholde pakningsbeskrivelse: f. eks. Kaffe 12 x 500gr.

Batch/lot nummer

Nummer som genereres av produsent og som brukes for sporing av partier gjennom hele verdikjeden
GS1-128 AI 10 skal benyttes.

Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)

Skal merkes på alle D-pak som har holdbarhetsinformasjon påført F-pak.
- GS1-128 AI 15 skal benyttes for «best-før» dato
- GS1-128 AI 17 skal benyttes for «siste forbruksdato»

Netto vekt

GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.

Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:

Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak:
Opplysning	Klartekst	GS1-128 (strekkode)	AI	Format
GTIN for D-pak	Skal merkes	Skal merkes	01	n2 + n14
Navn på merkevareeier	Skal merkes	Merkes ikke
Varetekst	Skal merkes	Merkes ikke
Batch/lot nummer	Skal merkes	Skal merkes	10	n2 + an..20
Holdbarhetsinformasjon	Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon	Skal merkes dersom F-pak har påtrykt holdbarhetsinformasjon	15, alternativt 17	n2 + n6
Netto vekt	Skal merkes for varer med variabel vekt	Skal merkes for varer med variabel vekt	310X	n4 + n6
Leverandørens art. nr	Kan merkes	Merkes ikke

Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak

Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:

152 Retningslinjer for merking av D-pak

Retningslinjer for merking av D-pak

Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes

Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.

Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.

Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.

Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).

Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).

Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.

Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:

Orienteringen av strekkoden skal være slik at strekene er loddrette (stakitt).
Størrelsesfaktor ligger i intervallet 25 til 94 % av nominell størrelse.
Minimum høyde på strekkoden er 13 mm.
Minimum 5 mm høyde på klartekst.
Plassering av strekkoden skal være slik at bunn av strekkoden er ca 32 millimeter fra bunnflaten på D-pak.
Strekkodesymbolet, inkludert lysmarger, skal være minst 19 millimeter fra en vertikal kant for å unngå skade på etiketten.
Dersom høyde på D-pak er mindre enn 50 mm, skal strekkoden plasseres så høyt som mulig, og informasjon som skal skrives i klartekst kan plasseres til venstre for strekkoden

Plassering av strekkodesymboler på D-pak

Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm

110 Listing, full informasjonsbredde, prognose og leveringsevne

Denne delprosessen består av disse punktene (A3-A5 i tidslinje)

Tilbakemelding på listing/hovedsortiment og bekrefte leveringsevne
Tidsstyrt eller beholdningsstyrt sortimentsendring
Grunndata registrering – komplettering av full informasjonsbredde
Prognose og leveringsbekreftelse (A4 i tidslinje)
Rutine ved forsinkelse fra leverandør/EMV
Sortimentsendringer utenfor avtalte tidsvinduer

109 Grunndataregistrering og Produktpresentasjon

Prosessen beskriver hvilket løp informasjonen om og den fysiske varen skal følge og dette er illustrert i en tidslinje.

162 Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden

Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden

Sporing ved bruk av pallemerking og EDI pakkseddel

Den anbefalte metoden for sporing innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kombinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Notice (ASN)).

For produkter som distribueres gjennom dagligvarekjedenes distribusjonslagre gjelder bransjens omforente retningslinjer for merking av D-pak og Pall, basert på GS1s standarder.
Det er en forutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system som kan lagre og prosessere paller/logistiske enheter med unik identifikator.

Betydning av SSCC som sporingsnøkkel på leveranser

SSCC er den viktigste sporingsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert og merket med SSCC knyttes alle produkter som befinner seg på pallen, med full sporingsinformasjon (GTIN, batch/lot og holdbarhetsdato). Denne informasjonen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel.
En forutsetning for at sporingsinformasjonen forblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes.

Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stoppet i varemottaket, ved at mottakers IT-system vil tro at pallen er mottatt tidligere. Mottaker må dermed utstede en ny SSCC for pallen, merke denne og knyttet innholdet på pallen opp til ny SSCC.
Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere som en felles sporingsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av produkter vil dette kunne være kritisk.

STAND har derfor besluttet følgende:
«For handel i Norge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er forankret i Matlovens krav til minimum sporbarhet på 5 år. Dette omfatter også produkter som ligger utenfor Matlovens omfang.»

Sporbarhet hos og fra avsender
Hvert forpakningsnivå (F-pak, D-pak og Pall) har et tildelt unikt GTIN og skal strekkodemerkes.
På F-pak skal GTIN fortrinnsvis merkes med EAN-13 strekkodesymbol.
D-pak skal være merket med en godkjent strekkode og knyttes til pallens unike identifikasjon.
Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten inneholder en unik identifikasjon (SSCC) som muliggjør knytning mellom D-pak på pall og batch/lot-nummer, lagret i avsenders IT systemer.

Dersom pallen splittes eller endres (for eksempel til en Blandingspall eller Eksponeringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett og SSCC. Blandingspaller er ikke merket med produktinformasjon. Produktinformasjonen blir her knyttet mot pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges.

Når avsender har skapt knytningen mellom D-pak og pall, og sikret dette, kan informasjonen benyttes til å lage en EDI pakkseddel.
EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mottaker av produktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig og sikker identifikasjon av partene, og er sentral for sporbarhet. Pakkseddelen inneholder all relevant produktinformasjon (GTIN, batch/lot-nummer og holdbarhetsinformasjon) om forsendelsen, samt at den knytter dette opp mot hver enkelt pall ved bruk av SSCC.

Ved forsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, og har dermed en éntydig knytning mellom det enkelte produkt, dets tilhørende batcher og hvilken kunde som mottar produktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kontroll på at riktige produkter sendes til kundene.

Avsender sender EDI pakkseddel til mottaker til avtalt tid.

Sporbarhet hos mottaker
Når varene ankommer mottaker, vil hver enkelt pall bli skannet.

All D-pak og palleinformasjon mottas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas sporingsinformasjonen, og forenkler varemottaket betydelig.

Koblingen av produktinformasjon skjer når mottaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kopler mottaker informasjon om produktene (GTIN, batch/lot-nummer og holdbarhetsinformasjon, mot avsenderen (GLN).

For Standardpaller kan all relevant informasjon skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kontroll på at det er mottatt riktige produkter samtidig som det kan knyttes sporbarhetsinformasjon tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette forenkler og sikrer deling av riktig sporingsinformasjon.

Blandingspaller må splittes i varemottaket, og gjennom IT-støtte sikre at korrekt og lovpålagt sporingsinformasjon blir ivaretatt og koblet riktig.

158 Eksempler sammensatte måltall

Eksempler sammensatte måltall

Servicegrad måles i %

Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet

Eksempel 1:
Dersom det blant 10 ordrer mangler 1 salgsenhet i en ordre ved leveringstidspunkt, er servicegrad 90%.

Eksempel 2:
Dersom det blant 10 ordrer mangler 1 salgsenhet i en ordre og 50 i en annen ordre ved leveringstidspunkt, er servicegrad 80%.

Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet

Eksempel 1:
Om det blant 10 bestilte ordrer mangler 6 salgsenheter i én ordre og en annen ordre er forsinket, er servicegrad 80%.

Eksempel 2:
Om det blant 10 ordrer er 2 ordrer som ikke kommer til riktig tid, samt at en av de ordrene som ikke kommer til riktig tid heller ikke er komplett, er servicegrad 80%.

Den perfekte ordren

Eksempel 1:
Om det blant 10 ordrer mangler en salgsenhet i en ordre, en annen ordre leveres for seint og en tredje ordre har generert en kreditnota, er servicegrad 70%.

Eksempel 2:
Om det blant 10 ordrer mangler en salgsenhet i en ordre og den samme ordren leveres for tidlig, samt at en annen ordre med varer er beheftet med en feil og har generert en kreditnota, er servicegrad 80%.

138 Reklamasjon ved Ex Works leveringsbetingelse

Reklamasjon ved Ex Works leveringsbetingelse

Kjøper skal reklamere over feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen eller mangelen.
Selger som vil hevde at reklamasjonsfristen er oversittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjonen er mottatt. Kjøper kan kreve etterlevering, omlevering, prisavslag o.a. iht Kjøpslovens bestemmelser. Alle feil og mangler må skrive seg fra forhold som selger har ansvaret for.

150 Transportinformasjon på pall med eksempel på transportetikett

Transportinformasjon på pall med eksempel på transportetikett

Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen

Oversikt over merking av Standard transportetikett:
Opplysning	Klartekst	GS1-128 (strekkode)	AI	Format
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed	Skal merkes	Merkes ikke
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed	Skal merkes	Merkes ikke
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal	Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal	Merkes ikke
Kjøpers referanse	Skal merkes	Merkes ikke
Brutto vekt	Skal merkes	Kan merkes	3300	n4+n6
Max. stablevekt¹⁾	Skal merkes	Merkes ikke
Temperaturkrav	Skal merkes	Merkes ikke
SSCC (kollinummer)	Skal merkes	Skal merkes	00	n2+n18
1) Max stablevekt utelates for Blandingspaller.

Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen

Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.

Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.

Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC.
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.

Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.

Transportetikett for Kundepakket pall

Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt:

Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.

Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.

Transportetikett for Kundepakket enhet

Transportinformasjon.

På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.

Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene.

Innhold i transportetikett for kundepakket enhet

Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet:
Opplysning	Klartekst	GS1-128 (strekkode)	AI	Format
Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, postnummer, poststed	Skal merkes	Merkes ikke
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed	Skal merkes	Merkes ikke
Navn, adresse etc. for transittlager ¹⁾	Skal merkes	Merkes ikke
Transportinformasjon ²⁾	Skal merkes	Merkes ikke
Kjøpers referanse ³⁾	Skal merkes	Merkes ikke
Brutto vekt (i hele kg)⁴⁾	Skal merkes	Kan merkes	3300	n4+n6
Temperaturkrav	Skal merkes dersom produktet har temperaturkrav	Merkes ikke
SSCC-kode (kollinummer)	Skal merkes	Skal merkes	00	n2+n18
1 I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes
2 Transportinformasjon avtales mellom partene
3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer
4 Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer)

Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet

315 Krav til sporing av produkter

Krav til sporing av produkter

Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.

Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket.

Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.

Sporing innebærer å kunne følge den fysiske varestrømmen. Dette omtales gjerne som kjedesporbarhet, og forutsetter at alle aktører oppfyller kravene og følger retningslinjene for sporing.

Med sporing legges til grunn lovverkets krav til at alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover i verdikjeden.

Sporing ett ledd fremover:

Dette betyr til den adresse produktene er levert til.

Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.

Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.

Sporing ett ledd bakover:

Dette betyr den adressen produktene er levert fra.

Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.

Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.

314 Rutiner omfattet av retningslinjene

Rutiner omfattet av retningslinjene

Lovmessig forankring av retningslinjene

Retningslinjene er bl.a. basert på norsk eller europeisk regelverk om mattrygghet og sporbarhet:

Lov om produktansvar av 23.12.1988
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. av 19.12.2003 (Matloven)
Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-mat forskriften)
EU Food Law (Forordning EC 178/2002)
Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste

Hver og en plikter å sette seg inn i det regelverk som gjelder for de produkter din virksomhet omsetter.

Lovverket stiller ikke krav til hvordan sporing skal utføres, og hvilke systemer som sporingsinformasjon skal registreres i. Manuelle systemer kan være tilstrekkelig så lenge kravene til sporing og sporingsinformasjon er ivaretatt.

Rutiner

Retningslinjene dekker to rutiner

Krav til, og hvordan utforme beredskapsrutiner
Iverksetting av tiltak dersom en hendelse eller krise skulle oppstå

Utarbeide beredskapsrutiner

I dette inngår

Utarbeide en risikoanalyse
Utarbeide en beredskapsplan
Krav til sporing av produkter
Krav til sporingsinformasjon og merking

130 Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid

Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid

Risiko for matsvinn er knyttet til gjenværende holdbarhetstid på et produkt. For å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig om å utvise en fleksibilitet i verdikjeden for å kunne håndtere mindre avvik på fordeling av holdbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler.

Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel fordeling av holdbarheten og derved redusere matsvinn i verdikjeden (produsenter, distributører, detaljist), ved at det tas hensyn til konkrete og spesifikke forhold, som eksempelvis geografisk avstand til kunde/marked, og omsetningsvolum.

Dagligvarebransjen har definert en tabell for fordeling av total holdbarhetstid, basert på en tre-deling mellom produsent, distributør og detaljist/forbruker. Tabellen som er utarbeidet for dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt.

For produkter med kort holdbarhet (42 dager eller mindre) vil forhold som avstand til markedet og omsetningsvolum være avgjørende for fastsetting av optimal fordeling av holdbarhetstid.

For produkter med holdbarhet mellom 17 og 42 dager oppfordres det å vurdere å inngå bilaterale avtaler
For produkter med holdbarhet under 17 dager skal det inngås bilaterale avtaler

Hvordan inngå bilaterale avtaler
Fordelingen av holdbarhet som angitt i tabellene er utgangspunkt for fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på forventet potensial mht. reduksjon av totalt svinn.

Beskrivelse av hvordan risikodeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene.

Måling av forbrukt holdbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel for å sikre fakta, og overvåke utvikling.

Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler:

Avvikende dato fra tabellene i standarden

Et eksempel på å redusere svinn for varer med kort holdbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde om bedre dato enn hva som står i tabellene for leveranser til for eksempel Nord-Norge, mens f.eks. Midt- og Vest-Norge får leveranser i henhold til tabellene og med mulighet for avvikende dato for mindre volumer for leveranser til Sør- og Øst-Norge.

Avvikende dato først i uken

Produkter som leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal og butikk før helgen, og er mindre utsatt for enklere datoavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datoavvik på fredager, dersom de ikke vil bli mottatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag.

Avvikende dato ved kampanjer

I forkant av en kampanjeperiode kan en avtale om levering med noen dagers datoavvik være aktuell, da disse produktene vil ha høyere rullering enn normalt på distributør/distribunal og i butikk. For å redusere risikoen for økt svinn ved lavere rullering enn normalt hos distributør/distribunal og i butikk i slutten av kampanjeperioden, bør man levere bedre dato enn angitt i tabellene.

Produkt/verdikjedespesifikke vurderinger

Avhengig av produkt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å omfordele dager. For eksempel:

Produkt med ujevnt salg i butikk og/eller mye svinn i butikk.

Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra leverandør og/eller distributør til butikkdager.

Produkt med jevnt salg i butikk og/eller lite svinn.

Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra butikk og/eller distributør til leverandør.

207 EDI-melding, distribusjonsform og frister

Oversikt over hvilke meldinger som skal utveksles for de ulike distribusjonsformer, med frister.

309 Retningslinjer og rutiner for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking

Retningslinjer og rutiner for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking

STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.

Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.

Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.

Beste praksis

Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.

Noen viktige forutsetninger for beste praksis.

Rutiner og prosesser må være enkle, forutsigbare og intuitive
Produkter og leveranser/lastbærere må merkes på en omforent, standardisert og korrekt måte slik at de kan spores gjennom verdikjeden.
Produktinformasjon må være registrert i Tradesolution EPD
Detaljert sporingsinformasjon må utveksles digitalt mellom partene, og følge produktene gjennom verdikjeden.
Tiltak må skje raskt når en hendelse eller krise inntreffer

Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.

Målsetting for retningslinjene

Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».

Målgruppe for retningslinjene:

Alle som kan eller vil bli involvert i en eventuell tilbakekalling eller tilbaketrekking
Alle som er involvert i produksjon eller merking av produkter og emballasje som omfattes av retningslinjene

Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:

Anbefales benyttet på matvarer og non-food produkter, unntatt legemidler.
Innsatsvarer, planter, dyr eller næringsmidler
Materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler.

Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.

Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.

151 Retningslinjer for etiketter på pall

Retningslinjer for etiketter på pall

Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.

Minimumskravet er at pallen skal merkes på to sider med begge etikett-typer; kortsiden og høyre langside (sett fra kortsiden).
Produkt og transportetikett skal stå på de samme sidene.
Når flere etiketter benyttes på samme side av pallen, skal etikettene plasseres under hverandre. Etiketten som inneholder SSCC plasseres nederst.
Etikettene skal plasseres slik at nedre del av den laveste strekkoden skal være minimum 400 mm over gulvet, og slik at øvre del av den øverste strekkoden skal være maksimum 800 mm over gulvet.
Etiketten skal også plasseres minst 50 mm fra den vertikale siden.
For paller lavere enn 400 mm skal etikettene plasseres så høyt som mulig.
Dersom man kjenner alle opplysningene på det tidspunktet enheten merkes og det er plass på etiketten, kan all informasjon samles på en etikett.
For å sikre automatisk avlesning av strekkoder på Eksponeringsenhet. Kundepakket pall og Blandingspall skal bare transportetiketten på transportenhet være lesbar
Produktetikett på Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) skal plasseres så høyt som mulig.

Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.

Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:

Bredden på etiketten skal være 105 mm eller 148 mm
Høyden på etiketten kan variere

Gangbare formater er:

A5 (148 mm x 210 mm)
A6 (105 mm x 148 mm)
105 mm x 192 mm

Kvalitet på etikettene

Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd
Det er et krav at kvaliteten på GS1-128 strekkoder minimum oppfyller utskriftskvalitet med «Grade C» iflg. Standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking
Ved påsetting av etikettene er det viktig å sørge for at strekene i GS1-128 symbolet er rette og ubrutte (unngå «skrukking» på etiketten).

Kontakt

For generelle henvendelser:
support@stand.no

For leverandørspesifikke spørsmål:
Thomas Weihe
Verdikjededirektør
Dagligvareleverandørenes forening
thomas.weihe@dlf.no

For kjedespesifikke spørsmål:
Jens Olav Flekke
Daglig leder
Dagligvarehandelens Miljøforum
jof@dmf.no

Fant du det du så etter?

Hvis det er det noe du savner av informasjon eller det er vanskelig å finne frem på stand.no setter vi stor pris på om du gir oss beskjed.

Send oss en mail

Utvikle et produkt

Leverandørene oppfordres til å ha et tett samarbeid både med emballasjeleverandører og kunder ved utvikling av nye produkter.

Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:

Optimalisering og krav til utforming av F-pak, D-pak og Pall med tilhørende emballasjemateriell
- Modulsystemet
- Fyllingsgrad
- Topplastmerkingssystemet
- Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess
- Sjekkliste
Gyldige paller og krav til disse
Krav til merking
- Retningslinjer for merking med 2D strekkode på F-pak
- Formål med merking av D-pak og Pall
- Produktinformasjon på D-pak, med eksempel på D-pak etikett
- Retningslinjer for merking av D-pak
- Produktinformasjon på Pall, med eksempel på Pall etikett
- Merking av transportinformasjoner
- Retningslinjer for etiketter på pall
- Krav til strekkoder ved merking med GS1-128 på Pall
Holdbarhetstid
- Fastsette total holdbarhetstid på et produkt, og krav til merking
- Fordeling av holdbarhetstid mellom aktørene i verdikjeden
- Bruk av dynamisk holdbarhet
- Bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid
Sporbarhet på et produkt
- Retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking
- Krav til sporing av varer, og hvilke produktområder som er omfattet av dette
- Krav til sporingsinformasjon og merking
- Alternative måter å spore en vare i verdikjeden

Endringslogg

16.12.2019: GS1 Allocation rules (GTIN rules) som tidligere kun var publisert på www.gs1.no er nå også tatt inn som del av STAND sitt rammeverk. Denne kommer til anvendelse ved endringer på et produkt i relasjon til bytte av GTIN

13.12.2021: Miljøpresisering i produktutvikling (2 og 3 avsnitt)

Optimalisering av F-pak, D-pak, Pall og emballasje – sentralt ved utvikling av nye/endring av eksisterende varer

Dagligvarebransjen har en felles målsetting om å kunne:

- Effektivisere vareflyt
- Redusere miljøpåvirkning
- Fremme salg
- Redusere svinn

når produkter skal utvikles/endres.

For å oppnå dette er det avgjørende å standardisere og optimalisere pakninger/emballasje på produktet på alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall.

STAND har derfor utarbeidet en standard for dette, som gjelder for alle forpakningsnivåer.

Målgruppe for standarden er ledere og alle som jobber med produktutvikling, sortiment og logistikk i verdikjeden.

Ved å etterleve standarden optimaliseres prosesser i verdikjeden, og det kan tas ut gevinster på en rekke områder som:

Lager

Formstabile Paller og D-pak
Riktig kvalitet på Paller og D-pak for effektiv håndtering gjennom lager

Uttransport

Tåler samstabling
Unngår svinn og skader

Inntransport

Høy fyllingsgrad
Dobbeltstabling av paller
Unngår transportskade

Butikk

Effektiv varepåfylling
Salgsvennlig, god synlighet ved eksponering i D-pak
Optimal bruk av hylleplass
Lavt matsvinn, ved riktig antall F-pak i D-pak
Lavt matsvinn, ved bruk av 2D strekkode med dynamisk innhold

Forbruker

Optimal og brukervennlig emballasje
Tydelig, korrekt og utfyllende varedeklarasjon
Kildesorteringsmerking
Utvidet produktinformasjon ved bruk av 2D strekkoder

I tillegg vil optimalisering av emballasje gjennom etterlevelse av standarden gi redusert miljøbelastning i alle ledd av verdikjeden, som en del av bransjeavtalen med myndighetene.

Emballasjen skal være:

For Norge gjelder i tillegg følgende:

- - For produkter registrert i EPD-basen kreves godkjenning av dagligvarekjedene for å beholde GTIN på alle produkter med endringer også under 20 %.
  - Hyppige kumulative endringer, uten å endre GTIN, for å unngå 20% regelen er uakseptabel praksis. Handelspartnere bør varsles om alle dimensjonsendringer. Akkumulert endring kan føre til problemer for handelspartene, og kan hindre transport og forsyning av produktet.
  - Lokale, regionale eller nasjonale reguleringer, lover og forskrifter kan medføre hyppige endringer av GTIN. Slike regler har forrang over ovenstående regler

Unntak fra standarden

Krav til utforming av F-pak

F-pak er den enheten forbruker kjøper i butikk.

F-pak skal tilpasses slik at butikkhyller og annen innredning utnyttes optimalt. I tillegg skal selgende informasjon på F-pak være synlig, selv når pakningen står på et brett i hyllen.

F-pak skal være lett å åpne og å bruke.

F-pak skal sammen med D-pak og Pall tilpasses modulsystemet, se modulsystemet.

Luft i emballasjen skal begrenses til det som er nødvendig for å beskytte produktet, og eventuelt sikre mot svinn (små verdifulle F-pak).

Mengde (pakningsinnhold) i F-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.

Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i fyllingsgrad.

På nye produkter forventes det at fyllingsgrad er høyere enn snittet for varegruppen den tilhører.

Arbeidet med å øke fyllingsgraden i dagligvarebransjen er viktig både ut fra et miljøperspektiv og ut fra effektivitetshensyn.

Retningslinjer for merking med 2D strekkode på F-pak

Bakgrunn

Formål med bruken av 2D strekkoder i norsk dagligvare

Forskjellige typer 2D strekkoder

QR Code

GS1 Datamatrix

Innhold i strekkoden

Det er definert et minimumskrav til informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:

GTIN
best før dato eller siste forbruksdag
batch/lot nr.
vekt (for vektvariable varer).