Gjennomføre produksjon

Retningslinjer og rutiner for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking

STAND har i sitt rammeverk definert retningslinjer, anbefalinger og beste praksis for hvordan produkter skal omsettes i distribusjonskjeden, og hvordan informasjon om dette skal utveksles mellom partene.

Sentralt i dette er hensynet til forbruker og hans forventning til trygg mat.

Retningslinjene for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking definerer ikke kvalitetskrav til maten, men beskriver hvilke rutiner og prosesser bransjen har etablert for å begrense eventuelle skadevirkninger om det skulle inntreffe en hendelse eller krise knyttet til et produkt.

Beste praksis

Retningslinjene beskriver beste praksis på området.
Ved å følge STAND sitt rammeverk vil retningslinjene være oppnåelig for alle involverte parter.

Noen viktige forutsetninger for beste praksis.

• Rutiner og prosesser må være enkle, forutsigbare og intuitive
• Produkter og leveranser/lastbærere må merkes på en omforent, standardisert og korrekt måte slik at de kan spores gjennom verdikjeden.
• Produktinformasjon må være registrert i Tradesolution EPD
• Detaljert sporingsinformasjon må utveksles digitalt mellom partene, og følge produktene gjennom verdikjeden.
• Tiltak må skje raskt når en hendelse eller krise inntreffer

Ved at en samlet bransje følger STAND sitt rammeverk fullt ut ivaretas forbrukernes krav og forventning til trygg mat.

Målsetting for retningslinjene

Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».

Målgruppe for retningslinjene:

• Alle som kan eller vil bli involvert i en eventuell tilbakekalling eller tilbaketrekking
• Alle som er involvert i produksjon eller merking av produkter og emballasje som omfattes av retningslinjene

Produkter/områder som retningslinjene gjelder for:

• Anbefales benyttet på matvarer og non-food produkter, unntatt legemidler.
• Innsatsvarer, planter, dyr eller næringsmidler
• Materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler.

Legemidler er unntatt fra retningslinjene. Her henvises det til eget regelverk, ikke beskrevet her.

Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene utover hva som er beskrevet her. Eksempel er EUs nye tobakksdirektiv (EU 2014/40) som skjerper krav til sporbarhet på tobakksprodukter, men som ikke er beskrevet her.

Retningslinjer for merking med 2D strekkode på F-pak

Bakgrunn

Informasjonsbehovet både i handelen og til forbruker øker stadig. Dagens løsning med bruk av EAN-13 strekkode gir ikke muligheter for ytterligere maskinlesbar informasjon. Behovet for mer informasjon har ført til at det er produkter som får påført flere enn én strekkode på F-pak, noe som skaper utfordringer både i kassepunktet og i verdikjeden. Ofte er dette en QR-kode med lenke til en nettside der forbruker kan finne mer informasjon.

Parallelt med behovet for mer kommunikasjon med forbruker vokser det frem et behov i handelsleddet for å få mer kontroll på sporbarhet og utløpsdato på produktene, for å sikre trygg mat og redusere matsvinnet. Dette skjer i de fleste land i verden. I Norge etablerte GS1 Norway sammen med Matvett en arbeidsgruppe bestående av representanter fra merkevareleverandører, dagligvarekjeder, systemleverandører og andre interessenter for å diskutere disse problemstillingene. Disse retningslinjene er et resultat av dette arbeidet, og er nå tatt inn som del av STAND sitt rammeverk for norsk dagligvarebransje.

Formål med bruken av 2D strekkoder i norsk dagligvare

Selv om ikke 2D strekkoder er den eneste løsningen på utfordringene er dette fremtidens databærer, der hvor informasjonsbehovet er større enn bare å identifisere et produkt med GTIN. 2D strekkoder tar mindre plass, kan inneholde mer informasjon om produktet, er et verktøy for å redusere matsvinn og øke matsikkerheten, er mer fleksible, og kan leses av mobiltelefoner. Dette gir mulighet for økt forbrukerkontakt. I tillegg kan 2D strekkoder løse alle behov for informasjonsutveksling i hele forsyningskjeden, inklusiv å kunne linke til nettsider.

Forskjellige typer 2D strekkoder

Det finnes mange forskjellige 2D strekkoder, men bare noen av dem kan brukes i sammenheng med GS1 standardene, som er de standardene som brukes av norsk dagligvarebransje. De forskjellige 2D strekkodene brukes også til forskjellige formål. Dette er regulert i GS1 sitt regelverk, General Specifications. Forskjellen mellom de ulike 2D strekkodene er med på å bestemme hva de kan brukes til.

QR Code

QR Code strekkoden er i GS1 systemet definert til å bare skulle benyttes sammen med GS1 Digital Link URI syntaks. Dette betyr i praksis at denne skal bare benyttes til kommunikasjon med forbruker via en URL som lenker til en nettside med mer informasjon som forbrukeren kan lese med sin mobiltelefon. QR Code har vokst frem til å bli den foretrukne strekkoden for forbrukerkommunikasjon, og de fleste mobiltelefoner i dag er i stand til å lese denne med den innebyggede kamera appen i telefonen. Dette medfører at terskelen for å lese QR Code er lav blant forbrukere og det er mindre behov for opplæring og kommunikasjon for å sette funksjonalitet knyttet QR Code i produksjon. Mer informasjon om QR-koder finner du her.

GS1 Datamatrix

GS1 Datamatrix er en variant av Datamatrix som bruker GS1 Element String syntaks. Dette er bruken av AI (Applikasjonsidentifikator) struktur. Dette er en måte å strukturere informasjonen i strekkode slik at alle som leser strekkoden forstår innholdet på samme måte uavhengig av hvilken rekkefølge informasjonen ligger og hvor mye informasjon som ligger i strekkoden. GS1 Datamatrix er i henhold til GS1 General Specifications kun tillatt brukt på F-pak med variabel vekt og reseptbelagte medisiner. Men det er tillatt å bruke det i begrensede piloter, for testformål og i lukkede verdikjeder under kontrollerte forhold. Fordelen med GS1 Datamatrix er at den har høy komprimering og feilkorrigering. Den kan trykkes både kvadratisk og rektangulær slik at den kan få plass der hvor det ikke er høyde nok, men bredde nok til å få inn den informasjonen som trengs uten at det går ut over størrelsen og dermed lesbarheten. Men den rektangulære versjonen har en begrensning i mengden data som kan brukes. GS1 Datamatrix er eneste tillatte strekkode på reseptbelagte medisiner. Mer informasjon om GS1 Datamatrix finner du her.

Innhold i strekkoden

Det er definert et minimumskrav til informasjonsbredde for POS formål.
Dette er:

• GTIN
• best før dato eller siste forbruksdag
• batch/lot nr.
• vekt (for vektvariable varer).

Det er mulig å benytte andre applikasjonsidentifikatorer for interne og eksterne behov, men dette er da opptil hver enkelt aktør å ta i bruk.

Fordeling av total holdbarhetstid på et produkt

Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.

Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.

Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet. Netthandelsaktører med b2c salg defineres som detaljister ved fordeling av totalholdbarhet

Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.

Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.

Endringslogg

Vurdere bruk av dynamisk holdbarhet

«Utgått på dato» er den viktigste årsaken til matsvinn i verdikjeden. En mer fleksibel holdbarhetsmerking i løpet av året vil kunne bidra til å redusere matsvinn.

Holdbarhet påvirkes av en rekke forhold som kan variere. Det er anledning til å angi økt holdbarhetstid i perioder eller for batcher. Dette betegnes som «dynamisk holdbarhet». I praksis betyr det at total holdbarhet utvides når forholdene gir anledning til det.

Leverandør bør informere kunden dersom dynamisk holdbarhet tas i bruk.

I følge Mattilsynet er bruk av dynamisk holdbarhet innenfor dagens regelverk: «Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet. I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.»

Mer informasjon finnes her: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/holdbarhetsmerking_paa_matvarer.2711

Eksempler som ved bruk av dynamisk holdbarhet bør gi flere dagers holdbarhet enn det som ofte er praksis i dag:

• Forskjellig temperatur gjennom året

For å gjøre en realistisk vurdering tar produsent utgangspunkt i at produktene blir oppbevart i normal ute/romtemperatur i kortere tidsrom gjennom verdikjeden, for eksempel ved omlastning, varepåfylling i butikk, i forbrukernes handlevogn, ved transport hjem fra butikken og i hjemmet (inn og ut av kjøleskapet og oppbevaring på kjøkkenbordet). I sommerperioden er ute/romtemperaturen høyere og har dermed større påvirkning på holdbarheten. For å gjøre en realistisk vurdering tar man da ofte høyde for forutsetningene i sommerperioden og fastsetter holdbarhetstiden ut fra dette, og samme holdbarhetstid blir normalt brukt hele året.

• Forskjellig holdbarhet basert på ulik teknologi

Bedrifter kan ha ulike produksjonsmetoder og/eller hygienestandarder. For å gjøre en realistisk vurdering tar man utgangspunkt i den teknologien som gir kortest holdbarhetstid.

• Forskjellig holdbarhet på råvarene

Forskrift(er) eller interne regler fastsetter at man kan bruke råvarer som er opptil x dager «gamle» fra et gitt tidspunkt i produksjonsprosessen. Da fastsettes holdbarheten ut fra at man bruker x dager gammel råvare hver gang. Dette til tross for at man ofte bruker ferskere råvare enn x dager.

• Forskjellig råvarekvalitet

Råvarekvalitet kan variere naturlig i løpet av et år, og i noen tilfeller kan dette påvirke holdbarhetstiden. For å gjøre en realistisk vurdering, tar man utgangspunkt i den råvaren som har kortest holdbarhet, og benytter normalt samme holdbarhetstid på de ferdige matvarene gjennom hele året.

Dynamisk holdbarhet og EPD-basen

Det er ikke behov for noen endringer i EPD-basen for å ta i bruk dynamisk holdbarhet.

Det er produktets korteste holdbarhet i løpet av året som leverandør skal melde inn til EPD-basen.

Produktinformasjon på D-pak med eksempel på D-pak etikett

Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.

Samlekartonger skal merkes som D-pak.

Mulige produktinformasjoner som SKAL eller KAN merkes på D-pak

 GTIN – Global Trade Item Number.

             Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).

Alle D-pak skal ha et eget GTIN.

• For D-pak med variabel vekt skal GTIN-14 med et innledende 9-tall benyttes.
• For øvrige produkter anbefales GTIN-13.

Navn på merkevareeier i klartekst.

 Varetekst

• Skal stå i klartekst på D-pak produktetikett
• Skal baseres på varetekst i norsk dagligvares produktregister – EPD-basen, og består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst.
• Varetekstene som merkes på D-pak skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.
• Varetekst bør også inneholde pakningsbeskrivelse: f. eks. Kaffe 12 x 500gr.

Batch/lot nummer

• Nummer som genereres av produsent og som brukes for sporing av partier gjennom hele verdikjeden
• GS1-128 AI 10 skal benyttes.

 Holdbarhetsinformasjon («best-før» dato, alternativt «siste forbruksdato»)

• Skal merkes på alle D-pak som har holdbarhetsinformasjon påført F-pak.
  • GS1-128 AI 15 skal benyttes for «best-før» dato
  • GS1-128 AI 17 skal benyttes for «siste forbruksdato»

Netto vekt

GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

Leverandørens artikkelnummer
– kan merkes i klartekst.

Tabell med oversikt over hva som SKAL eller KAN merkes:

Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak

Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak, for produkt med «Siste forbruksdato» og variabel vekt:

Krav til strekkoder ved merking med GS1-128 på pall

Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:

• Størrelsesfaktor ligger i intervallet 50 % til 94 % av nominell størrelse.
• Minimum høyde på strekkoden er 32 mm.
• Ved merking av GTIN (AI 01 og AI 02) skal alltid 14 siffer benyttes.
  Når GTIN har 13 siffer, må det legges inn en foranstilt 0 (eks. 07038010000065).
• Ved strekkodemerking i GS1-128 benyttes et skilletegn, kalt Function Code 1 (FNC1), mellom de enkelte informasjonene.
  Dette gjelder bortsett fra de AI-ene som har forhåndsdefinert fast lengde.
  Følgende AI-er i dette dokumentet har forhåndsdefinert lengde AI 00, AI 01, AI 02, AI 15.
• Det anbefales å ha AI-ene som skal etterfølges av FNC1 til slutt i strekkodelinjen, for da kan FNC1-koden utelates.
• Det er viktig at kravene til lysmarger
  Ved størrelsesfaktor 50 % er høyre og venstre lysmarg på 5 mm, og ved størrelsesfaktor 94 % er lysmargene 9,4 mm.